30. april 2010

Ta-da! Vinneren er....

Nå er vi endelig klare til den store trekninga. Og Jeeeezzzzz, så spente som vi er!

Jeg har vaska hus, hengt opp sommergardiner, rydda garderoben, pussa sølvtøyet, strøket bunadskjorta.... *kremter* - det er kanskje ikke helt sant. Men vi har, som dere ser, hvertfall pynta oss litt for anledningen. Den tiaraen er et anvendelig accessoire! Mulig jeg bare beholder den på: Jeg skal jo på fest ikveld!


Alle navn ble skrevet på lapper. Og lagt i flosshatten.


Heldig at jeg har to minstejenter: Da skal de få trekke én lapp hver - assistert av Oda.

*Trommehvirvel*: Alida trekker ...


Og vinner av kjole er Passelig Dose. Gratulerer!! 
Passelig Dose har selv en trekning av en Gi Bort idag. Og etter å ha studert litt ekstra i bloggen hennes, ser jeg at hun tilfeldigvis har en liten jente som kan passe kjolen. Litt flaks skal man ha!!!

Ny trommehvirvel...
Andrine trekker, krøller lappen i handa , Oda hjelper til med utbretting, og *ta-da*......


Superheldig vinner av Slengkyss-puta "Generasjoner" er Elisabeth fra Innerst i Veien. (Elisabeth: lykken stod deg bi idag! Jeg tror du har vært ikke bare flink pike - men også veldig snill pike :)

GRATULERER begge to!!!

Jeg har faktisk en trøstepremie liggende. Og et heldiggris skal få en overraskelse i posten....  ;)
Og det blir nok ikke altfor lenge til neste gang jeg gir bort noe. Dette var artig!

Nå stikker jeg på fest, folkens. Ha en fantastisk helg!

Faenskap!

En leketur i hagen idag gjorde meg steike forbanna og oppgitt: Jeg fant årets første Iberiasnegler. 3 i tallet. Det er det aller ekleste jeg vet! Jeg vet ikke helt hvor de har gjemt seg, for de har rukket å bli 5-6 cm lange.


De første par årene i dette huset og denne hagen holdt jeg meg inne eller med beina høyt hevet, etter mørkets frambrudd på uteplassen. Det krydde av snegler. Og Fy Søren så store de kan bli! Ødelegger hele hagekosen...
Etterhvert ble jeg så tøff at jeg turte å vandre rundt i hagen med høye gummistøvler, bærepose og lang pølseklype. Og sneglene havna i posen.

Nå har jeg avansert ytterligere: Fottøyet er ikke viktig - gjerne sandaler - og kun iført hodelykt og en tynn, liten brødpose over hånden... (ja ikke kun det da; jeg har jo klær på!).... går jeg på med dødsforakt i skumringen. Det er nemlig da de kommer fram; Etter solnedgang og i fuktig gress. Jeg plukker til jeg ikke får plass til flere i hånden, vrenger posen, slår en knute på og legger den i søpla. Så er det på igjen med ny pose... Usj!

Jeg kan plukke 100 på en kveld. Men det må til!!

Det er viktig å ta de mens de er små. Da rekker de ikke formere seg. Og det er viktig å ikke ha for mye skygge i hagen, ikke komposthaug osv. Ingen behagelige, fuktige gjemmesteder! Både vi og nærmeste nabo er flinke til å kveldsplukke på våren. Det begrenser gjengen av disse eklingene for resten av sommeren.
Og i år vi enige om å teste ut parasitt-middelet som det skrytes av. Man legger noen oppklipte snegler i en oppløsning av dette middelet. Så legger man disse parasittinfiserte bitene rundt i hagen hvor andre snegler kan finne de. Og siden sneglene er kanibaler - gyver de løs på restene med liv og lyst. Men ikke liv så lenge... De dør. Og da blir disse igjen spist av noen grådige venner. Og sånn fortsetter det til forhåpentligvis siste snegle-faen har strøket med. 

DØ, jævler, DØ!

29. april 2010

Endelig fredag. Og litt fest.

Fredag skal jeg ut. Jeg mener ikke ut, som i ut på butikken, ut å leke, ut å trekke frisk luft... Eller Jo, jeg skal alle de tingene også. Men jeg skal UT. Mor skal på fest. Og gurimalla - jeg gleee-heeeder meg!

Jeg skal treffe en sabla fin gjeng. Det er de nyeste vennene mine mine. De jeg søkte til i et nettforum, da jeg til min store overraskelse fikk vite at jeg ikke bare var gravid - men ventet tvillinger. Disse damene ventet også tvillinger. Vi begynte å henge sammen på kafé, sånn midtveis i svangerskapet. Mange ble tidlig sykemeldte fra jobbene sine. Og jeg var fleksibel og drakk kaffe med damene akkurat når det passet meg.

Vi ble en fin gjeng. Og vi ble barselgruppe før ungene kom til verden. Og da ungene etterhvert kom i par - fortsatte vi å møtes ukentlig. Da møttes vi hjemme hos hverandre. Det er ikke mange kafeer i byen som ønsker 12-13 tvillingvogner velkommen. Og vi har på det meste vært 13 damer og 26 babyer hjemme hos en av oss til lunsj. Et fantastisk kaos.Vi har hatt sommerfester og julebord med 19 mammaer. Knall! Her snakker vi voksne jenter med alt fra 2 til 6 barn. Ingen slitne damer, nei; Spreke og fulle av artigheter!

Etterhvert som ungene ble året gamle, begynte noen å jobbe. Og noen har forlenget tiden hjemme og fortsatt med jevnlige møter. Det er artig. Og det er fint å ha mange i samme båt. Det er litt andre spilleregler med tvillinger. Og vi hoier og koser oss. Det blir mye hoi-hoi, nemlig med så mange unger.

Vi har også fått en pappa med i tvillingmafiaen. Og det er han som har tatt initiativet til å samle damene denne gangen. Takk P! Det var tiden for et treff nå. Vi skal hit.
Vi blir 13 stykker. Siden mannen min er i Singapore - er det Emilie som stiller som barnevakt. Og kl 18 er det bye-bye.

Jeg skal ha full pakke: fordrink, deilig middag, etterdrink..... Og jeg ser sånn fram til å treffe alle de fine vennene igjen!!!


Bildet er fra en av mange trilleturer i Frognerparken. Vi vekker litt oppsikt.

Det nærmer seg; siste frist for lodd :)

Den ulidelig spennende trekningen av mine 2 premier i Trine`s Tøffe Tombola vil foregå imorgen 30. april. (Tidspunkt er litt avhengig av dagsformen til knøttene.)

Det er ikke for sent å melde seg på. Legg igjen en kommentar i DETTE INNLEGGET (åpne link) og link bloggen min  i din egen blogg. Har du ikke egen blogg, er du uansett velkommen til å delta.

Jeg gleder meg!!!

28. april 2010

Billig og digg!

Med fare for å framstå som både lat og uansvarlig - vil jeg likevel røpe at jeg innimellom serverer ungene ferdigpizza fra frysedisken. Ta for eksempel idag; Vi hadde én boks spagettirester i kjøleskapet. Her snakker vi saus laget fra bunnen, med deilige ingredienser og masse kjærlighet. Og en annen boks med knallbra fisk i fløtesaus og grønnsaker, som 15-åringen lagde igår (som en øvelse til den store praktiske, avsluttende prøven i Mat og Helse).

15-åringen var ikke hjemme til middag idag. Mannen er, som kjent, i Singapore og spiser sikkert digg kinesisk (Lucky dude). Da var det oss 4 andre igjen her; Jeg ville ha fisk. Tvillingene elsker pasta og tømte den boksen. Og Oda fikk en frosenpizza.

Jeg er ingen fan av den slags pizza. Eller, det finnes et par typer jeg i nødens stund kan spise. Av typen med mozzarella og oliven. Men Grandis - og dens look-a-liker liker jeg absolutt ikke.

Unger liker ofte pizza med kun ost og skinke. Altså grandiosa-variantene. Og nå har de lagt sin elsk på denne:


Sånne billigprodukter har ofte variert kvalitet. Men dette er en av de bedre pizzatypene av skinke/ost-varianten. Den har rikelig med skinke, passe mye ost, fin størrelse. Og sist - den har knallpris: 17 norske kroner! Det liker vi! Litt oregano og basilikum før den går i ovnen - og 15 minutter senere: Fornøyde unger!

(Jeg kan like gjerne innrømme at det ligger noen slike i fryseren - til kommende nødens stunder)

Pepperkakeutedassnissen

Ja, jeg er klar over at jula forlengst er passé. Påska også. Men ved en liten oppryddning i kjøleskapet, fant jeg en overligger av en uåpnet boks pepperkakedeig fra Ikea. Jeg hadde i det lengste håpet at jeg skulle få ånden over meg: bake noen pepperkaker til ettermiddagskaffen - en helt vanlig dag i april.
Men nei. Det blir helt feil. (Mens jeg husker det: Takk Ikea. Deigen var super også sist jul - som alle de forgangne juler.)

Og siden jeg stadig skal finne noe å fylle denne bloggen min med - kan jo alle dere som ikke er facebookvenn med meg - og som ikke fikk æren av å se siste års pepperkakehus behørig framstilt på facebook i desember - nå få gleden av å se det:


Husnissen satt der og kosa seg til godt utpå nyåret.

Da de 2 minste begynte å spise på vedkubbene, så bomulla tøt i munnvikene deres;
da var tiden kommet for å fjerne utedoen.



Dette var et artig familieprosjekt.

Arkitekt: Emilie
Baker og Byggmester: Christian
Byggassistent og Dekoratør: Trine
Dekorassistent: Oda

Mine barnebarn


Dette er bare 2 av mange barnebarn jeg har. De er så langt navnløse, men veldig søte.

Den lille mammaen har som dere ser, gitt seg selv en ekstra utfordring idag:
Hun har både påtatt seg jobben med å passe sin søsters baby, i tillegg til sin egen. Og hun har tatt på noen altfor store vintervotter, strikket av tippoldemoren til disse babyene.

Jeg ser ikke helt meningen i å gjøre arbeidet mer vanskelig enn det er. Men hun om det.

Det rare hodeplagget kan jeg skjønne at hun har tatt på; det er jo festlig med hatt når man skal på trilletur. Ikke så praktisk kanskje. Men veldig festlig!

(ser dere nøye etter, kan dere skimte den buktende støvsugerslangen i bakgrunnen....)

27. april 2010

Ikke prøv å motstå!

Siden jeg var inne på iskrem (innlegg under) .....
Denne kaka har vært mitt hemmelige våpen... eller lokkemat om du vil, i mange år.
Den er av typen som gjestene stønner og akker seg over. Og håper de får servert hver eneste gang de blir bedt til middag. Nå som grillsesongen er igang, er dette bananbrødet muligens det beste du kan servere sammen med vaniljeis.
Nå er jeg litt som bakeren som røper den hemmelige ingrediensen sin. Men skitt - la gå:


Det er til opplysning ikke for mye sjokolade. Og aller best blir den med Dronning kokesjokolade.

Du kommer til å takke meg!!!

Tenk hvis det var sant!

Min svigerfar har en fantastisk teori jeg er stor tilhenger av. Han mener at iskrem er slankende! Det kan begrunnes med at kroppen bruker mer energi på å varme opp den kalde isen man spiser - enn den energien isen inneholder.

Forbruk > Inntak. Enkelt, ikke sant?!
Jo mer is - jo mer må kroppen jobbe for oppvarming.

Jeg kommer fra den største is-spisende gjengen jeg kjenner. Da regner jeg med Storfamilien.

Jeg er ikke altetende hva type is angår. Pistasj for eksempel, kommer nederst på lista og havner aldri i vår fryser. Og jeg har smakt Grønn Te-is. Ikke noe å trakte etter!!

Men feks Krokanis fra frysedisken i daglivarebutikken er bra. Fra norske produsenter. Og jeg søler sjelden til isen med peanøtter eller nonstop. Det hender de andre gjør det. Men jeg liker den best som den er. Så skal jeg helst spise is fra en stor kopp med hank. Og med en lang skje. Så her hjemme settes alltid 3 skåler og 1 kopp på bordet, når familien skal ha is-kos. Ja, ja jeg vet... men noen særheter skal man ha!
Så finnes det varianter som er spennende: feks Ben & Jerry. Veldig søtt og godt i små doser. Kulinaris. Helt på topp; både på smak og (dessverre) på pris.

Jeg kan si veldig mye om tiden i Korea. Og at de kan lage iskrem - det er det ingen tvil om. De lager den beste isen! Og det er ikke bare etter min smak. Vi er alle enige. Å komme hjem til Norge og H. Olsen eller Diplom is var en skuffelse. Men etterhvert glemmer man - og tilpasser seg det som er tilgjengelig.

Jeg elsker uansett teorien til svigerfar!

26. april 2010

Rotete? Hva mener du?

Her i huset står støvsugeren alltid framme. Det er ikke planlagt. Det bare blir sånn. De to minste griser og smuler med det meste. Etter at de begynte å innta maten ved egen hjelp - er alle måltid etterfulgt av en mindre eller større rengjøring. Ofte en større.

Har det vært ris på menyen, sier det seg selv at det er mye ris i det som ligger på gulvet og på stolene etter ungene. Fuktig ris er noe skit å rydde opp. Hvis man er en tålmodig sjel, så kan man la risen tørke litt. For så å kjapt og enkelt fjerne med noen drag med støvsugeren. Jeg er ikke spesielt tålmodig av meg.... så det hender jeg støvsuger den mens den ennå er fuktig. Den blir sikkert deilig inni støvsugerposen - men så mye som jeg støvsuger, er det hyppig skift av pose. Så jeg lar ikke dette plage meg nevneverdig.
Det hender forresten også at jeg støvsuger både eplebiter og egg. No worries!!

Når det dropper folk innom (uten forvarsel) har det blitt en vane å si "huff, nei du skjønner - måtte bare hente fram sugeren for litt siden... De ungene er ikke så veltrente på å spise selv - så her ble nå litt gris etter middagen. Og skulle du sett; den står her ennå. Beklager det altså". Det kan jeg bare si til alle. Og ingen trenger vite at den støvsugeren har stått der stort sett hele tiden siste uka. Heller det, enn å innrømme at vi er for late til sette den på plass etter hver bruk.

Vi har blitt ganske vante til å skreve over støvsugeren, der den olmer og bukter seg - ofte midt på stuegulvet. I nærheten av ungenes endebord. Den har liksom blitt en del av interiøret. Det hender vi setter den inntil veggen, når vi tar kveldsryddinga av leker og annet. Men det blir sjeldnere og sjeldnere at den lukkes inn i støvsugerskapet på vaskerommet - der den egentlig bor. Forran den døra står nemlig den alltid stappfulle skittentøyskurven. Det er en sånn dobbel sak med én side for hvitt og én for farget. Tro nå ikke at vi er så organiserte at vi greier å holde den ordningen; det ligger hulter til bulter! Og så sabla klønete den kurven er å flytte på...

Den støvsugersaken er ikke et pent syn. Men gurimalla så lettvint. Og lettvint liker vi!

Vi skylder en takk!

Jeg og min familie skylder forresten Eyjafjallajökull en stor takk.

For å gjøre historien kort: Min mor var på besøk hos oss nordfra og ble askefast ved hjemreise. Mens vi spent venta på om fly skulle ta av, fikk hun vondt i foten. Hoven og rød. Siden jeg bor 7 minutters kjøring unna nærmeste sykehus og legevakt, hefta vi ikke med å ta turen. Heller en gang for mye.....

Og det gjorde det vi lurt i: Momo var streptokokkinfisert i hele leggen. Hvordan? Ikke peiling! Men det bar rett opp på infeksjons -og smitteavdelingen. Og der ligger hun nå på 10. dagen med intravenøs antibiotika!! Hva i helsike - Kjempeekkelt!

Saken er, at hadde hun reist hjem da hun skulle, hadde historien sett helt anderledes ut:
Det var fredag. Det er distriktsnorge. Det lokale helsesenteret var stengt for helga. Det tar 30 minutter til nærmeste legevakt. Og halvannen time til nærmeste sykehus. Det sitter langt inne å ta turen den ene eller andre veien. Så Momo hadde sansynligvis lagt seg til i sofa, med beinet høyt og venta til fastlegen kom på vakt mandag. Det kunne blitt katastrofalt.............(jeg blir uvel ved tanken).....................!!! Really!!!

Men nå gikk dette heldigvis helt fint!
Min mor har masse humor. Og galgenhumor. Så mens vi har venta på hvordan dette skulle utvikle seg, har vi snakka litt om min mors bestefar som fikk begge beina amputert  midt på låret, for nettopp en slik hissig infeksjon. Og vi har diskutert alskens proteser. Og nesten vært på telefonen til Lars Monsen, for å melde interesse til en evt ny omgang med "Uten grenser".

Jeg kan forresten ikke la være å nevne dette: Da vi oppdaget dette røde, hovne området på mammas legg, slo noe meg: Jeg tok en sprittusj og tegnet rundt det røde området. Det har jeg engang hørt kan være lurt - for da kan man følge med på om det forandrer seg. (Og det hadde jeg dessuten tydeligvis lagringsplass til) Så jeg gjorde nettopp det. Og da vi kom inn på legevakten: Aldri har jeg vel fått så mye skryt av så mange på en gang!! Det gjorde visst jobben for helsepersonellet mye enklere. Og hadde jeg i tillegg skrevet klokkeslettet, hadde det vært fullkomment arbeide.
Så nå lærte kanskje noen av dere noe nytt? (Bloggen min har mest unyttig fjas- men dette går inn i den bittelille kvota for nyttig preik.)

Fyllepreik??


Jeg blir liksom ikke helt ferdig med aske og vulkan. Jeg er fascinert av hele greia. Tenk at litt aske kan føre til så mye. Vel, nå var det kanskje litt mer enn litt aske. Litt mye aske.... Anyways.

Hvem var det som bestemte at navnet på denne synderen skulle være Eyjafjallajökull. Det høres ut som reine fyllepreiket: " Jaudir Sigurdur, no ska dudir høyra herdir. Den vulkan derdir kan vi kalle (*hikker* og lett snøvlende) Eyjafjallajökull. JAAA! Da er vidur sikker på at deidur i resten av verden-dur ikke under noen omstendigheter vil huske navnet. Det blirdur vår styrke-duuuur!!" Så ble det slik.

Hekla han jeg huske. For jeg kan hekle! Og Katla, den skumle dragen, husker alle som har sett Brødrene Løvehjerte tilstrekkelig mange ganger. Og Askja er jo lett som en plett å huske. Men hva med Bárðarbunga, Öræfajökull og Herðubreið?? Det er hvertfall ikke sånt jeg går rundt og lagrer på.

Bortsett fra vanskelige navn som Eyjafjallajökull og sånt, er jeg veldig glad i islendinger og synes språket er kult!!!!

24. april 2010

Misunnelig!!!

Igår kom mannen hjem og foralte at han må til Batam på en jobb. Batam? Aldri hørt om det, jeg. Batam finner jeg ut er en by i provinsen Kepulauan Riau mellom Sumatra og Borneo i Indonesia. Dit skal mannen. Søren - jeg er så misunnelig!! Søren, søren, søren......
Idag kommer han hjem og sier at det har vært opptøyer i Batam. På det samme verftet han skulle besøke. HER. Så da blir det i utgangspunktet bare tur til Singapore.


Og avreise er allerede søndag. Om 2 dager! Jeg synes det er litt kort varsel. Jeg trenger å forberede meg mentalt, når jeg skal være alene i mer enn 1 døgn.... Og her snakker vi i beste fall 6 dager - i verste fall 12. Litt avhengig av opptøyene i Batam og de greiene der.


Jeg kunne fint kose meg med en aldri så liten paraplydrink og lett massasje på ett av disse stedene i Batam - Hele dagen, mens han var på jobb. Og når han var ferdig for dagen, kunne vi sammen rusle barbeint, hånd i hånd og se på solnedgangen - og tenke på hvor godt ungene hadde det med oss lite ute av syne....


Vel skal han på jobb - ikke ferie. Men det er likevel et rimelig greit miljøskifte for en stund. Jeg kunne fint trenge et miljøskifte / jobbtur / ferie !!! Åååhhhh - jeg er misunnelig. Også gruer jeg meg (helt ærlig) til å være alene med ansvar for alt  - og alle andre ting jeg har å tenke på/gjøre for tiden. Jeg vet jo av erfaring at vi jentene klarer oss helt fint. Vi organiserer oss etter beste evne. Vi er faktisk superdyktige! De store hjelper de små. Og alle får mat og stell og rent tøy. Men likevel......

Herregud - han kan jo bli askefast i tillegg. I beste fall reiser han ikke i det hele tatt - I verste fall kommer han ikke hjem før..... Nei, det gidder jeg ikke engang tenke på!
Det var ikke meningen at dette skulle bli et klage-innlegg.. Men det ble visst litt klagete. Jeg har vanskelig for å legge skjul på at jeg misunner mannen denne turen - akkurat i disse tider. Jeg ønsker meg nemlig en miniferie! Og Singapore høres helt ok ut. Jeg skal gjøre mitt beste for å glede meg for Christian....

God tur elsklingen!!

23. april 2010

Veldig rik og tannlaus


Åh - letta jeg nå.
Denne 20 år gamle bensinstasjonsarbeideren, Chris fra Missouri, vant noen penger forrige dagen i lotto. 1,5 milliarder kroner.

Ha sier at ting sikkert kommer til å forandre seg. Det er jeg overbevist om at ting gjør! 

Og jeg er som nevnt ganske letta; Endelig kan Chris ta seg råd til tenner!

22. april 2010

Dærsken ta...

....Idag har jeg passert 5000 besøkende på Bonka Rakka. Det er jo fantastisk artig. Og nesten 3000 er bare denne siste uka! (en liten give away gjør susen).
Jeg gleder meg stort over framgangen. Det er jo egentlig bare et tall - Men akkurat dette tallet forteller meg at det er noen der ute som gidder å bruke tid på det jeg har på hjertet.
Og det er noe tilfredsstillende over å kunne glede andre med tull&tøys - og små betraktninger fra min hverdag.

Gjennom bloggingen oppdager jeg stadig nye, morsomme, velskrevne og hærlig frekke blogger. Og jeg skjønner og kjenner at jeg hadde likt å treffe menneskene bak aliasene.

Det å være en del av dette sosiale mediet, er litt som å drikke kaffe og skravle med nabokjærringa. Og alle som kjenner meg, vet at er det noe jeg er god på - så er det nettopp det! :)

Takk for morsomme og fine kommentarer. Jeg vil gjerne ha mer kommentarer!! Du trenger ikke hverken kjenne meg eller ha egen blogg for å kommentere. Jeg blir kjempeglad uansett.

Ha en fortsatt fin dag :)

21. april 2010

Stas deg opp!

Vi (da mener jeg ikke bare oss her i huset- men alle dere andre også) er nok litt lite flinke til å gjøre stas på oss selv. Den tanken hadde nok slått Andrine også. For imorges, da vi skulle ned til frokost, hadde hun pynta seg. Og hun hadde neimen ikke spart på stasen: Hva er vel mer naturlig enn å ta på krone til frokost?!

 (Bildet er IKKE arrangert!!)

Som hardt arbeidende småbarnsfamilie, er det veldig sjelden anledninger hvor man kan trå skikkelig til med finstas. Men hvem sier at man ikke kan lage anledninger? Så inspirert av min datter, tok jeg affære: Jeg pynta meg med (ikke mindre enn) en fin bling-bling tiara i anledning morrakaffen.


Det er flere grunner til at jeg sitter lett framoverbøyd på bildet  (som om jeg har pukkelrygg):

1. Ikke lett å ta bilde av seg selv.
2. Den tiaraen er tross alt hovedfokus her.
3. Jeg er skeptisk til å vise mitt aldrende morratryne sånn i all offentlighet.

Ha en deilig onsdag.
Og husk ingen anledning er for liten til å stase seg litt opp!

19. april 2010

Det er lov å drømme

Jeg drømmer om ferie. Til fjerne breddegrader. Jeg drømmer meg tilbake til feks Sapa.

Vi satt på toget opp i fjellene i det øyeblikket tsunamien traff Thailand. Vi var lang unna. Men for kjente og kjære hjemme, var vi i området - og det tikket stadig inn meldinger med spørsmål om vi var trygge. Vi  var trygge. Men dette preget ferien.






Sapa er en fjellandsby nord i Vietnam.
Dette var andre gang vi reiste på backpacker-ferie i Vietnam med Oda og Emilie.
 Og denne gang tok vi oss tid til å besøke denne byen langt oppi fjellet.
Det var ingen badeferie. Dette var 4 kalde dager med mye tåke!!


Over: Teppedamene er ivrige. Vi kjøpte Sapa-tepper. Man kan jo ikke si nei. De gir seg ikke...
(og de trenger de få dollarne de forlanger for et teppe).


Vi var på vandretur i fjellet. Vi hadde med oss en liten søt guide. Jeg husker ikke lenger hva hun heter. Men hun kunne engelsk. Og visste akkurat å gjøre vandringen eksotisk for oss. Det bar over rismark etter rismark. Og aleneliggende hus med nyfargede klær hengende til tørk. Det var nok en del av planen. For hun brukte mye tid på å fortelle om fargeprosessene.


Hun tok oss gjennom gårder og bittesmå landsbyer.
Der kunne jeg ta fine bilder av fine barn.
De var glade og spente og nysgjerrige. Og litt sjenerte. Nydelige unger!

I en liten landsby, en passe lang vandring unna, skulle vi spise og bruke noen dollar til.
Det var nok hos familien hennes. Det var helt topp.

For en neve dollar stilte de villig opp for fotografering!

 Det som var best med denne vandringen, var at vi ikke møtte en eneste annen turist.
Det føltes som vi var heldige utvalgte til å få oppleve disse menneskene på nært hold.
Det var eksotisk på en kul måte.

Vi hadde nydelige dager i den vietnamesiske fjellheimen. Vi reiser gjerne tilbake!

Pay it Forward


Jeg sier som Elisabeth; Ingenting skal være uprøvd!

I bloggverdenen dukker det stadig opp ting man kan bruke tid på. Og dette er jo en av de spennende tingene. Jeg fant denne invitasjonen Innerst i Veien hos Elisabeth.



Innen 365 dager vil jeg altså motta en gave fra Elisabeth i posten. Jeg gleder meg storveis!

Jeg har sagt til henne at jeg håper hun sender meg noe nyttig. Nips trenger jeg ikke....Mat kan blir dårlig i postgangen..... Men kanskje en rull Glava hadde vært tingen. Det er nyttig - siden vi skal etterisolere litt vegg i sommer. Eller en pen, ung kjekkas som kan stelle i hagen min - mens jeg (med beina høyt hevet) nyter en paraplydrink i sola.

Nå inviterer jeg 3 lesere til å være med på dette:
De tre første som kommenterer dette innlegget, vil motta en gave fra meg innen et år. Jeg tror forresten det vil skje ganske raskt. Innen sommeren- tror jeg at jeg kan love. Ellers kommer jeg garantert til å glemme at jeg har lovet dette bort.

Kravet er i hvertfall at disse 3 første som melder seg, må lage et tilsvarende innlegg og invitere/oppfordre 3 bloggvenner til på bli med.
Ikke nøl! Hvor ofte får du en overraskelse i posten fra en vilt fremmed person? (ikke ofte vil jeg anta) Tenk hvilken mulighet: Kan jo hende vedkommende kommer fra Det Rause Hjørnet. Jeg lover hvertfall noe fint. (Jeg må jo det; det blir jo nesten litt pinlig hvis ingen gidder melde seg)
Og jeg kan si såpass at det ikke blir en rull Glava!

17. april 2010

Omsorg. Så nydelig!


Dere tror sikkert at snuppene stadig holder hender på tur, fordi jeg oppfordrer til det: "Titt titt jentene mine- hold hender, så skal mamma ta fint bilde!" Men det er ikke slik..... Faktisk helt motsatt.

De liker å holde hender, når de skal gå langs veien. Jeg har brukt hele vinteren på å skremme med/mot biler. Vi bor midt i et felt med 30-sone. Tror du bilene holder 30 i krysset/svingen vi bor i?? Åh nei du. Her suser de. Og jeg er livredd. Ungene er så små. De løper fort ut av gårdsplassen - og jeg har sett meg nødt til å fortelle at bilene er skumle og farlige. "Så best dere holder dere i hagen!"

Men vi går ofte tur. Og da føler de kanskje at de passer på hverandre når de holder hender. Og jeg tar selvsagt bilde - fordi mammahjertet mitt synes, at å se at de har omsorg for hverandre, er det aller beste i verden .
 

Vi går ofte turer til lekeplasser i nabolaget.
Når man er 20 måneder gammel, er lekeplasser det kuleste i verden!

Ha en deilig, deilig søndag!

Passe Retro-Romantisk


Disse fant jeg på loppis idag.
6 middagstallerkener
+
 6 suppetallerkener
Perfekt antall for familien.
Litt retro. Litt romantisk.

Hverdagsbruk.

Jeg synes de er nydelige!

Så feil kan man ta!

To ganger i uka tar jeg Alida og Andrine med meg til en Åpen barnehage. Vi leker, har sangstund, spiser matpakke rundt langbord... Og jeg får litt voksenkontakt og utløp for pratesjuka.

Det er kjempefint - og god trening for ungene, til de skal i barnehage til høsten.

Som sagt, det er nesten like mange voksne som barn der. Noen snakker man mer med enn andre. Det er naturlig.

Jeg har de siste gangene snakket litt med en pappa som er der med gutten sin. Pappaen ser litt skummel og tøff ut. (Jeg mener ikke med dette å snakke slemt om noen - så les videre!)
Han har et utseende som mange vil forbinde med øldrikkende biker-type: Han er ikke så høy, kraftig/tettbygget, skjegg, ring i øret, veldig grov whisky-stemme...... Jeg var forutinntatt nok til å tenke at han sikkert jobbet innen bygg og anlegg, kjørte langtransport eller annen kjempestor bil, heltids rockemusiker eller noe annet veldig tøft!!! Og det kunne han sikkert gjort....

Mannen er superhyggelig og snill og pratsom. Og sist gang ble det naturlig å spørre hva han jobber med. Og jeg hadde aldri gjettet: Han er yoga og pilatesinstruktør. På et av byens største (om ikke det største) pilatessenter.

Jeg ble så (positivt) overrasket - og han kunne nok ane overraskelsen - og samtidig ble jeg litt skamfull og skuffet over meg selv, over hvor forutinntatt jeg hadde vært. Så feil kan man altså ta! Og jeg skal vokte meg for flere ganger å anta noe utfra hvordan noen ser ut.

15. april 2010

Trine`s Tombola/Give Away


Endelig er det min tur.
Og jeg har gleda meg, Skikkelig mye.

Jeg gir bort 2 fine ting i min første Give Away

En kjole, str 2-3 år fra Trine.


Og fin pute fra Slengkyss.  Str 50x50 cm

For å bli med i trekningen
må du legge igjen en kommentar i dette innlegget
- og nevne meg i din egen blogg.

Har du ikke egen blogg: nevn bloggen min til alle naboer og kollegaer :)
Legg likevel igjen en kommentar -
men husk å legge igjen et spor/epost
slik at jeg finner deg igjen hvis du blir heldig vinner.

Jeg håper på en hel haug med navn/linker under her
- til, for meg og mange andre, uoppdagede blogger å besøke.

Du kan bruke bildet under for å linke til dette innlegget:
Åpne bildet, kopier, lim inn i din egen blogg og lag kobling


Lykke til

Trekning 30. april.

13. april 2010

OctoMom

Vi har vel etterhvert alle hørt om henne: 

Dama er jo "hakke tuillat": 14 unger. Og skryter av at hun er alenemamma. Hun er slett ikke alene: hun har et kobbel mennesker som hjelper henne!
(De stiller opp slik at hun får tid til å pleie seg selv: det er en påkjenning å fly til plastikkirurgen i hytt og dynevær (hytt/pine, tide/utide...) Men så blir hun jo fin, da....)

Jeg kunne også hatt 14 unger, hvis jeg bare slapp å ha så mye med de å gjøre!!

Ok.. litt slem. På tv ser det jo unektlig ut som om hun jobber. Og blid - det er hun. Sort sett. Bare litt "timeout" innimellom. Og en og annen husarrest; Her er det viktig å huske hvilken unge som fikk husarresten. (Jeg, med min gullfiskhukommelse, ville slitt max. Men så trenger jeg jo heller ikke gå rundt å fylle kapasiteten min med den slags. Takk og lov.)



Her er idé for halloweenkostyme. (lånt fra denne bloggen)
Ha ha. Jeg liker det!

Nei. Hva kan man si. Denne 8-lingmammaen finner jeg både underholdende og provoserende. Mest underholdende egentlig. :)

Ps. Hvis du synes det blir litt voldsomt å kle seg ut som OctoMom, så kan du jo nøye deg m TwinMom. Jeg har helt sikkert et bilde liggende av Sliten-Trine. Du kan bruke det som inspirasjon. Og vi har også 2 x Babyborndukker du kan få låne! (Vær ute i god tid; Jeg forventer nå en storm av forespørsler!)

12. april 2010

Hello Girlfriends!

Jeg var skeptisk.
Disse damene kan da umulig slå Maria, Anna og de andre fjolledamene i Hollywood?!

Men etter 1. episode er jeg usikker :
Kan det være at Beatrize, Antoinette og multitalentet Bomull-Siv likevel har det som skal til for å kvalifisere som ny mandags underholdning?

Uansett jenter; finn fram rustningsbikinien, parykken, champisen, gullkjolen og sangstemmen... Let`s Rock`n`roll!!! (foto stjålet fra side2.no)

Trampolinehår

Jeg mener det ikke er skadelig.... (statisk elektrisitet)...
Jeg flirte hvertfall nesten brokk på meg, over de glade ungene mine med
trampolinehår.

11. april 2010

Hjemmebakte Pitabrød


Jeg manglet noe til middagen idag. Og det jeg manglet kunne fint erstattes med feks pitabrød.
Så hva gjør gamla da? Jau - hun slenger sammen en deig (etter hukommelsen).

8-10 dl fullkornshvetemel
1 pk tørrgjær
litt salt
lunkent vann til passe fast deig

(fordelen med grovmelet, er at det ikke klistrer seg til hender og benk osv som vanlig hvetemel gjør)

Lag 7-8 sånne boller. Legg under plast.
Sett oven på 275 grader. 



Etter bare 10 minutter ser de sånn ut
(Du hadde ikke rukket til butikken engang på denne tiden!) :


Så må du fram med kjevlet.
Ikke kna bollene ytterligere - bare kjør rett på:


Og uten noe dikkedarier - Rett i ovnen!!
Ca 6 min.

Når de kommer ut ser de omtrent slik ut:


Legg rett på rist.

Noen er mer luftige enn andre.
Men hvis ikke lomma er skikkelig blåst opp - er er det bare å hjelpe litt til med kniven.
Ikke noe problem.

VIPS:  Fyll med hva enn du måtte begjære denne dagen:
Vi brukte "vanlige Fajita/Taco-ingredienser"
Funker som rakker`n!!

Hvor mange husmorpoeng kvalifiserer dette til mon tro?

Trim for de store og lek for de små


Det er sommer. I hvertfall har de siste par dagene gitt oss en forsmak på den.
Det er en deilig tid!
Siden mannen skulle være snekker for dagen, tok jeg like gjerne de to minste på
årets første sykkeltur i hengeren. De var like begeistret som ifjor.
(Det var da enda godt - ellers blir det vanskelig!) 
 Alida ble fort søvnig av duvinga og tok seg like gjerne en liten lur.

8 km senere: Frognerparken. Der var vi absolutt ikke alene idag!


 Etter å ha kosa oss med matpakke, kaffe og is var det tid for lek.
Det er ganske stilig: Alida og Andrine har ikke tidligere kunne benytte seg av lekeapparater.
 I høst kunne de knapt gå. Så kom vinteren. Og den var, som kjent, snørik, kald og lang.
Nå kan de både løpe og klatre og apparater er veldig kult!

Alida står som forsteina.
Hun er bergtatt av at de (sikkert) 200 barna i utfoldelse på lekeslottet.
Og minst like mange foreldre som skulle bane vei over taustiger, sklier og annet for sine håpefulle.
Det var litt kaotisk!



Vi var alle enige om at det var en fin tur, på en nydelig dag.
Aldri har det vært et slikt totalt fravær av protester, da A-ene skulle legge seg for natta!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails