30. september 2010

For seint?

Nå sitter jeg her - i all min (deilige!) ensomhet og nyter morrakaffen.
I kjellerstua ligger en familie på 3 og sover: Min vakre, snille venninne Line og hennes to fine jentebarn - som kom hit fra Tromsø, sent igår kveld.

Christian har tatt de minste til barnehagen.
Emilie og kjæresten har dratt til sine respektive skoler - for å bli litt klokere idag også.
Oda tok på boblejakke og varme sko, for første gang denne høsten - og la i vei, glad og fornøyd på sin halvgamle sykkel. Og hun gleder seg til fridag imorgen og kos med sin venninne som er her fra Tromsø.

Jeg sitter ennå her i pysjen og med sovehår - og burde være klar til å sitte på t-banen om 25 minutter. Får med meg noen skoletimer - mens gjestene sover litt utpå.
Kan jeg rekke det?????? Hmm. tvilsomt.

Ikke sikker på om det blir så mye blogging på meg de neste dagene: har oppgaver som skal leveres, bilder som skal taes, vennskap som skal pleies, nevø som skal ha navnedag, min pappa som skal klemmes (han kommer også fra nord-norge denne helga - men camper hos lillesøster, som bor bare 3 minutters gange fra mitt hus), litt shopping og sightseeing med feriegjestene, får-i kål som skal lages.... og ikke minst : masse vin som skal drikkes!

Ha en deilig torsdag der ute. Og en fin helg - om jeg ikke lar høre fra meg.

Og nå kommer jeg for sent. Garantert!! (godt det går flere tog!)

28. september 2010

Latmannslivet over.

Nå nytter det ikke lenger å tviholde på sommeren. 
Latmannsliv i hengekøya - sommer 2010 er historie. 
Høsten er her - Ingenting å diskutere. 

Jeg ser jo at jeg kunne spart dere for synet av det bassenget. Det har stått der en stund. 
Men sist helg ble det lagt i steinhuset - Klar for å plaskes i neste sommer. 
Men først skal vi bare ha en vinter og en vår.

Jeg synes høst er fint. 
Men ikke sikker på hvor mye jeg egentlig gleder meg til vinteren.... 
Må kjenne litt mer på akkurat den følelsen.


Så gjenstår det å se om jeg får ferdigbeisa lekestua før snøen kommer.
Mwoooaaa-hahahaha.

27. september 2010

Dugnadsfangst

Når barnehagen kaller sammen til dugnad, stiller vi selvfølgelig.
Det var parkert en stor container på utsida - hvor vi skulle legge "gammelt og ubrukelig" fra loftet i barnehagen.
Det var 3-4 sånne halv-ødelagte skuffegreier som skulle kastes. Men der så jeg mitt snitt: Jeg tok det skroget som hang best sammen, sorterte skuffer og fant 12 brukelige. Og Simsalabim..... En fullgod skuffesak jeg kunne putte bak i bilen - og fint plassere i lekestua.


Neste år skal lekestua males hvit innvendig. Kanskje kommoden får en runde med malekosten i samme slengen. Uansett farge; den er super til å samle småtting og tegneserier i!

26. september 2010

Rene zoo

Vi er, som tidligere nevnt, i besittelse av både hund og marsvin. Vi har et duepar som bor i eiketreet i hagen. De har vært her i flere år. Vi har ekorn. Det hender det løper en elg eller en hjort i veien. Det er masse småfugler som er litt til og fra.  Med andre ord; det er et rikt dyreliv i og rundt huset.

Denne lille karen (frøkna?) har bodd hos oss siden midtsommers. Den er liten, pjuskete og ganske tam. Den hopper rundt i hagen og rundt huset. Og vi har ofte ferska den inne i stua, de dagene dørene har stått åpne (!!!). Den henter matrester etter ungene, som ligger på gulvet. Og gud vet hva annet den har fått med seg ut av huset....

Kan tro jeg lurte, første gang jeg fant fuglebæsj midt på stuegulvet.... I alle dager??!! Men jeg skjønte litt mer, da jeg et par dager senere hørte krafsing/tripping under spisebordet.


Det er litt ekkelt å plutselig ha denne pjuskete fuglen inne i huset. Men samtidig er det synd på den. Og vi er spente på hvordan den skal klare seg til vinteren? Den kan flakse - men har aldri sett den ta helt av/fly og bli borte. Den hopper mest bare rundt her. Og ser ut til å ikke lide nød, selv om den ser litt stusselig ut.
Mannen i huset har gitt den lille fulgen det koselige navnet Faen Skjære. (han er nok en smule preget av å ha tilbragt nesten 20 år sammen med en nordlending, med til tider fargerikt språk..)

25. september 2010

Må de vaskes?

Svaret er Ja.
Jeg snakker om kosekaninen. Mimi, som vanligvis bor i senga til Andrine - men som har fått være med som trøst, de første (vanskelige) ukene i barnehagen; Den har sittet ved bordet - og fått spise både av banan og brødskive med kaviar. Hun har vært i sandkassa og ellers rundt omkring. Hun hadde blitt skikkelig møkkete!

Mimi bare måtte få en runde med såpe og vann! Dette var mens hun fremdeles egentlig var med i barnehagen.... Men jeg prøvde meg, med at hun skulle ta en hjemmedag og bli ren og tørr til kveldskosen og leggetid. Andrine var ikke helt enig. Hun parkerte seg selv forran vaskemaskinen, den halvannen timen Mimi tumla rundt inni der sammen med håndklær og kluter..... Og hun gråt sine modige tårer. Hele den tiden vasken gikk!!


Jeg håper Andrine tilgir meg, for å publisere dette triste bildet av henne. 
(Det som legges ut på internett, blir som kjent liggende der - for evig og alltid) 

Ps. det hører med til historien, at Mimi ikke har vært tilbake i barnehagen. Det har ikke vært nødvendig; Andrine blomstrer i sitt nye miljø og har lagt vekk både smokketrøst og annet. Nå er det bare lek og moro som gjelder :)

24. september 2010

Kjekt å ha!


Når man går på fotoskole, hender det at man trenger modeller.
Jeg er så heldig å ha en stor datter, som motvillig stiller opp for sin mor - når det trengs.

Som her:






Sånne døtre er kjekt å ha!

23. september 2010

Epler og trær

Vi har et lite epletre. Det er 4. sommeren det står i hagen hos oss. Og det har gitt epler fra 2. sommer. Da snakker vi ikke epler i mengder..... Det første året var det 4 epler. Det neste 1...... Ifjor var det 7. Yey!

Selv om ungene har vært flinke til å plukke kart gjennom hele sommeren (les mer her) - kunne vi overraskende telle 28 epler, etter den høytidelige eplehøstinga sist helg. Legg merke til at det ikke er et eneste eple nede på treet.....


28 knall røde, flotte og gode epler!



Vi blir nok aldri store eplebønder. 
Men vi gleder oss over det lille treet. Og vi nyter hver bit.


Epler fra egen hage i alles matpakker, hele uka gjennom; Det er stas, det!!

22. september 2010

Det koster å være kar

Idag har jeg vært en tur i godtebutikken. Nei, jeg snakker ikke om Narvesenkiosken. Men en større fotoutstyrsforretning i byen; Godtebutikken for en over middels fotointeressert.

Jeg har venta litt med å kjøpe ekstra utstyr til kameraet mitt - til jeg hadde noen uker på skolen å se tilbake på. Dét har jeg nå. Nå vet jeg litt mer hva jeg faktisk trenger - hva som er lurt å ha - hva som bare er kjekt å ha og hva som er mulig å ønske seg. Det er utrolig mye man kan ønske seg - men som er unødvendig for fine resultater.
Idag var dagen for innkjøp av trenger.


Først og fremst skulle jeg ha en fast 50 mm linse. En Sigma F1,4 EX. Altså ikke Canon sin egen. Denne går for å være en superduper i sitt slag. Jeg var ikke i tvil om valget.
Så var det blits. Der landa jeg på en Canon Speedlite 580EX II. Noen ganger er kun det beste godt nok! 
Ellers var det enda en ekstra harddisk, ny minnekortleser, noe renseutstyr, større minnebrikke, softboks til blits.....

Ja, det er rene julekvelden her idag. Godt mulig jeg har brukt opp hele budsjettet for julehandelen....Men guriland så lykkelig jeg er!
 * 
Så var det noe annet jeg trengte: Nye gummistøvler.
Nå har jeg tråkka mine Ilse Jacobsen i 5 år. De er utslitte! Jeg er dessuten lei de lange, tunge støvlene. Og jeg hadde ikke lyst på nye IJ. (Det jeg liker med de - er at de er litt fóret og varme)

Det har etterhvert kommet mye fint på gummistøvelfronten. Og på vei fra skolen, satte jeg beina innafor en skobutikk for å sjekke hyllene for utvalg av støvler. Og der stod jammen de prefekte støvlene for meg - akkurat hva jeg ønska meg - og i min størrelse:


Korte, behagelige og ganske så kule gummistøvler fra Tretorn. Og de er fóret! Og det beste av alt: de har den snilleste prisen: Kr 400.

Nå kan høstregnet bare komme : Jeg har støvler - og kamera til å forevige årstiden.

21. september 2010

Gjøre sjøl!

Når man er 2 år, vil man helst gjøre ALT sjøl.
Middagen - bestående av laks og pasta carbonara - blir myyyyye bedre med parmesan.



Og den er kun bra nok, hvis man har raspa osten helt sjøl.
Hvis mor eller far så mye som prøver å hjelpe bittelitt 
- blir det veldig mange tårer. 
Og dét vil mor og far ha så lite som mulig av. 
Så da er sjøl helt fint!

(...selv om det betyr at osten blir litt ekkel og passe herpa, etter veldig mye rasping....)

20. september 2010

Award og sånt

Jeg har fått award. Fra Shy B
En kul bloggedame med fin blogg! Tusen takk.


En utmerkelse er alltid stas. En KUL BLOGG-award er jo ekstra stas. Denne gangen handler det om duppedingser; Hvilke ting jeg ikke kan klare meg uten. (awarden har sin opprinnelse hos Ellen). Ok, here we go...

Hvis jeg skulle bli sendt til et øde sted, adskilt fra sivilisasjonen 
- og fikk ta med meg kun 2 ting - ville det ene være: 


Leppepomade
Jeg er så avhengig, at det er galskap. Jeg kan ikke forlate huset uten. Jeg kan ikke legge meg til å sove uten å ha en under puta..... Jeg sa det er galskap!

*


Den andre tingen ville være min gode venninne Frk. Tørkerull
Jeg føler meg fullstendig fortapt og hjelpeløs i husholdningen uten henne. 
Hun er trofast og skuffer aldri!

*


Videre på lista over duppeditter er telefon.. 
Det er 2010 - og det forventes at man er tilgjengelig. Nesten til enhver tid. 

*


Kaffemaskinen og den deilige kaffen som kommer ut av den.
Jeg får hodepine, hvis jeg ikke har inntatt minst én liten kaffe, innen klokka slager 11.
Så absolutt en ting jeg ikke klarer meg uten!

*


Symaskinene mine.
Jeg er vel ikke avhengig av disse... Men de gjør definitivt livet morsommere!

*


Dette er den eneste av tingene som er sesongbetont; Det er høst og jeg tenner mye lys. Jeg liker ikke å brenne fingre på fyrstikker. Men mest av alt er jeg for utålmodig til å orke én og én fyrstikk... : Man får ofte ikke tent mer enn 1 stk lys, med den ene fyrstikken - når de skal stikkes ned i sånne små telys-holdere. Og det blir jeg smårar av. Peistenner er derfor redningen min.

*


Til slutt mitt Canon 30D.
Det kan jeg for tiden ikke leve uten!
Er man fotostudent så er man fotostudent :)
(Og jeg kjenner at lysten på et feks Canon 5D sniker seg innpå... Sukk)

*

Jeg sender awarden videre til ei som enten
a) Har fått seg kjæreste; og dermed ikke har tid til blogging. 
b) Har blitt så lei av blogginga, at hun har tatt en frivillig pause. 
c) Er uten internett i den nye leiligheta si - og dermed har en ufrivillig pause. 
Uansett Lina Leth - vi gleder oss til å få deg på nett igjen!

19. september 2010

Kjole i brent oransje og rødt.


Størrelse 4 år.
Myk velour i brent oransje og ermer i rød/hvitblomstrete bomull.
(fargen er litt skarpere gjengitt på bildet)
Fin sommer som vinter (feks med rød el brun høyhalset under).

Jeg maler en kort (personlig) tekst på baksiden - etter ønske fra kjøper!
kr 470 (inkl porto)
Denne modellen kan vokses inn i og ut av. Kan brukes lenge!

Har kun denne ene, med disse farge/stoffkominasjonene.


Interessert? Mail meg!

SOLGT

Så vanvittig deilig...

.... å bare sitte her i natta - med beina på bordet og rødt i glasset.
 Punktum.

17. september 2010

Vil du prøveligge?

Vi har vært ute og kjøpt seng til Emilie. På Ikea. Helt ok utvalg: man kan velge kombinasjoner av hardhet på rammemadrassen og overmadrassen. Så kjekt!

Hun er en travel dame, den dattara vår - og skulle jo ideelt sett vært med på varehuset for å prøve seng. Men neeeeida: Aldri tid, vet du! Så da drar mor og far alene. Med ønske om MYK seng fra tøtta.

Vi tester myke senger. Jumper litt. Legger oss ved siden av hverandre. Jeg sender en tekstmelding, mens jeg ligger der. Akkurat som hjemme.

Vi finner en seng vi liker. Joooo....hm..... kanskje...Senga er myk og deilig.
Vi fikk snakke med en sengeekspert (ung jypling fra nabolandet i øst). Vi forklarer at jenta vår er høy og har en vekt (hun sikkert setter pris på at jeg ikke offentliggjør her, sånn uten videre).... Og den mykheten vi tenker er myk og fin for jenta - viser seg å være veldig langt fra hva vår venn sengeeksperten, mener er riktig for henne. For denne mykheten, burde man ha litt sånn Barbie-kropp: Altså med Emilies høyde (nærmere 180 cm) - burde hun veie ca 45 kilo, eller noe i den duren. Og det gjør hun heldigvis ikke!

Så da landa vi på en hardere rammemadrass og mykere overmadrass... Og det ser heldigvis ut som det faller i smak.



Jeg ville egentlig fortelle med dette innlegget, at det er flott at Ikea har fått 90 dagers prøveligg av sengene. Er man ikke komfortabel med kjøpet: Retur!

Da vi kjørte hjem med 90 dagers prøveligg-seng i bilen, kunne jeg ikke fri meg fra tanken: Det er godt at reklamasjonsretten på meg har utløpt. Jeg antar at jeg (etter 4 unger) har bestått prøveligg-testen....... (mannen nikka hvertfall, der ved siden av meg).

13. september 2010

Før Blake og Crystals tid

Jeg rota litt i boden min forrige dagen. Visste jeg hadde en sånn fin, gammel trekasse/ølkasse, som jeg tenkte legge epler i. I bunnen av kassa lå noen sider fra en gammel avis. VG fra september 1976.
Bakerste side har TV-programmet. Både for den dagen og for neste dag.


Her er det mye spennende. Alt fra orientering, religionslære og dokumentar fra Lappland. Alt dette er jo ting vi kanskje har for lite av i dagens fjernsyn? Eller?

Men det som er mest påfallende, er for det første at det ikke er noe Såpeserier på menyen. Ingen Grey`s, Frustrerte fruer, Hannah Montana, The Hills.... NOTHING!
Og etter kveldsnytt er det ferdig. Helt ferdig! Da skulle man legge seg. Eller bruke resten av kvelden på den gode samtalen med familiemedlemmer.


Lurer på hva dagens barn og unge hadde kjent inni seg, 
hvis de hadde fått oppleve én uke med tv á la 1976. 
Det var tider det!

10. september 2010

Sånn vet man det er høst.

Alida syk.
Alida frisk?
Nei, Alida mer syk.
Andrine alene i barnehagen.
Alida frisk.
Alida i barnehagen.
Andrine i barnehagen.
Så flott. Begge er friske!
Andrine syk.
Alida alene i barnehagen.
Alida syk. Igjen.
Ingen barn i barnehagen.
Mor må på skolen.
Far avlyser møtet på jobben.
Emilie syk.
Emilie ikke på skolen
3 av 4 unger hjemme.

Sånn går no dagan......

Datt du av etter 2. linje? Helt i orden. 

9. september 2010

Én av de andre ...

Idag har jeg gjort noe som er veldig ikke meg; Jeg var i fysisk aktivitet, før klokka hadde slagen 08.00. Jeg var én av de, som jeg ofte ser og tenker; så flinke - så tidlig på dagen!
Dette nye studentlivet mitt, gjør underverker for både kropp og sjel. Jeg bestemte meg for å sykle til skolen. For de som er kjent i mitt område; det er et greit langt stykke fra huset mitt, inn til Akershus festning. Men det er fantastisk flott tilrettelagt; 2-felts sykkelvei + gangvei.


Så jeg heiv så kjekt på meg treningstøyet kl 7.30, putta kamera og bøker i sekken og la i vei. Jeg registrerte fort at jeg, selv i moderat tempo, tråkka forbi både biler med mann og mus, hest og kjerre.. osv. Ok, de stod nesten stille i morrakøen.... Late mennesker: kjøre til jobben, lissom! WHY?!
Men  jeg var energisk og tråkka etterhvert fortere og fortere og nøt den deilige morgenlufta. Og sannelig gikk det fort langs sjøsiden!

Men jeg var jo langt fra alene om å sykle til byen, denne morgentimen. Sannelig skal jeg si dere, at det var mange spreke mennesker på veien; Med fancy sykler, gule jakker, kule briller... Og Du Dæven de kunne sykle fort! Særlig de som kom i grupper; 4-5 spreke menn i slengen, som bare suste forbi meg.


Jeg sykla da forbi én og annen jeg også... Hvis jeg ikke tar mye feil, tror jeg de fleste av dem hadde dress og hjelm-løst hode. Så de bare sykla rolig til jobben - brukte sykkelen for å komme seg fra A til B, liksom - de sykla ikke for treningens skyld.... Tror jeg hvertfall ikke.  Men det var uansett en deilig følelse å passere disse syklistene :)

Jeg måtte også snakke litt strengt til en ung dame: På et sted gikk hun midt i gang -og sykkelveien - med en stor koffert trillende på hver side av seg. Og ikke mulig å komme forbi hverken på den ene eller andre siden. Hun ble sur fordi jeg snakket til henne. Men greit for meg. Hun fikk kanskje en nyttig lærdom: Sånne seriøse sykle-til-jobben-mennesker (som meg selv) - kødder man ikke med!!!

Vel framme på skolen, kunne jeg notere at jeg hadde brukt kortere tid hjemmefra, enn om jeg hadde tatt t-banen + gangavstander!!


Nå er jeg vel hjemme igjen. Hjemturen var mer fysisk anstrengende enn veien til skolen - med motbakkene. Men jeg kan med beste samvittighet nyte ettermiddagen og kvelden - uten å tenke at huff, den sofaen er jammen tung å løfte rumpa ut av. Og det frister til snarlig gjentakelse med en forfriskende sykkeltur sånn i morratimene. Ju-hu!

Fin ettermiddag - med eller uten trening!

7. september 2010

Matpakker herfra til evigheten


Det er mange ting med det å skulle være klar, våken og påkledd samtidig med resten av huset. Feks så lager jeg nå matpakker kvelden i forveien.
Jeg har alltid trodd at kvelden i forveien-matpakker ikke var noe særlig. Men der tok jeg feil, gitt: Jeg legger min flid i matpakkene. Og både frokost og lunsj smaker fortreffelig - selv etter å ha tilbragt natta ferdigsmurt i kjøleskapet.

Men sånn må det bli - hvis det skal være noe fres over det som ligger i boksen. Skulle jeg gjort alt dette samme morgen; da hadde det kun blitt tid til brød og ost og intet annet ..... ihvertfall hvis jeg skal rekke nattesøvn, oppi alt som skjer.

Inni boksene her skjuler det seg de mest fantasifulle retter..... Ok. Fullt så gjevt er det kanskje ikke. Men det er i allefall grove tortillas med smøreost, grønt og skinke. Og frukt. Helt ok, faktisk.


Her er både frokost og lunsj til meg og de to minste + lunsj til Oda. Derfor antallet bokser. Christian og Emilie må pent klare seg sjøl. Det får da være grenser.....

1. Herregud, hva maser jeg etter??!! Dette er sikkert banaliteter for dere morgenfugler.... Men tro meg, dette er et tema, for en tidligere hjemmeværende. Jaaaaaadaaaaaaaa!
2. Og nei - jeg har hodet fullt av andre ting... Så jeg hadde ikke noe viktigere på bloggens dagsorden. Sorry.

God lunsj!

6. september 2010

Ting man ikke visste man trengte

Det har vært mye bursdag siste tiden i Hertzenberg-heimen.
Da har vi bakt:


Kan jo ikke gjøre forskjell - så begge må røre:


Dette ble grove muffins med blåbær:


Og for ikke å snakke om alt man ikke viste at man trengte
Som feks dette muffinstårnet:


Strengt tatt så trenger man det jo ikke. 
Men siden jeg har mange unger. 
Og jo flere unger, jo flere venner og bursdager og muffins osv....

Så da er det jo sabla ålreit, da - med en sånn greie:


Litt shtiiiilig er det jo!

5. september 2010

Helgefrokost

Vi spretter alltid opp søndag morra. Relativ tidlig. Hvertfall før 8.30.... Frokost er viktig. Det viktigste måltidet på dagen  (I følge mange eksperter).

Som regel spiser vi stor frokost søndag; type varme rundstykker, kokt egg/egg+bacon, kakao, alt pålegget vi har utover bordet... kanskje arme riddere....

Og noen ganger har vi liten, enkel frokost: Frokostpannekaker. Og frukt. Punktum. Det er ikke så sunt. Vi blir fort sultne igjen. Men alle er enige om at det er innmari godt!!!


Vi kan feks legge blåbær fra fryseren i pannekakene. Det er nydelig!


Ungene spiser med liv og lyst!
(litt smør og litt sukker på gjør susen)


Siden jeg i min ungdom bodde en tid i USA, har jeg foretrukket mine pannekaker med lønnesirup.
Og melk og kaffe ved siden.
________________________________________________________________

Her en er enkel oppskrift på amerikanske frokostpannekaker:

2,5 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1/4 ts salt
BLANDES.

2,5 dl melk
1 egg
2 ss olje (nøytral)
PISKES LETT SAMMEN

Ha det våte i det tørre og rør med en feks en gaffel.
Røra trenger ikke være glatt!

Stek i tørr panne. Når det bobler og begynner tørke på ene siden; snu.

Server med sukker, syltetøy, smør, sirup eller alt på én gang!

Fortsatt god søndag!

4. september 2010

Dagdrømmer

Mila´s dagdrømmer.
Sjekk denne bloggen. 

For en fantasi dama har. Nydelig og artig prosjekt!

3. september 2010

Alt til sin tid

Det er ikke det at jeg generelt føler meg så innmari gammel. Jeg føler meg som regel veldig ung, faktisk. Ikke sånn "prøv å se yngre ut enn du er-ung".... Men jeg føler meg ikke som om jeg om noen måneder runder 40. Hvordan dét nå enn føles å være 40? Eller 39...eller 41... Ja, dere skjønner hva jeg mener.

Denne uka har det vært skolestart. Og fagskolen jeg går på, har både full tid dag-undervisning. Og 2 ganger i uka kvelds-undervisning (Da over lengre periode).

De fleste godt voksne mennesker som går her, har valgt den siste løsningen. Sikkert for at det er enklere å opprettholde en viss inntekt, ved siden av studiet. Fornuftig!

Jeg er ikke like fornuftig. Eller det kommer jo an på; Jeg velger å peise på, med studielån og full pakke. Jeg kommer meg litt fortere videre til (det ennå udefinerte) målet mitt.

Det er spredning i alder og kjønn på elevene. Den yngste er 18. Og den eldste er 62. Lenge leve mangfoldet! Denne første uka har vi hatt litt undervisning. Og endel bli-kjent-med-skolen-og-hverandre-aktiviteter.

Det er opprettet en Fadder-kommité blandt 2. års-studentene. De har jobbet hardt og planlagt til minste detalj, hvordan vi nye skal få en pangstart på skolen, i dette kreative miljøet. Denne kommitéen består for det meste av jenter og gutter i alderen 19-22. De er morsomme, spreke, sprelske, kreative, søte.

Jeg kjenner morsinstinktet vekkes i møte med dem. Men dét har jeg planer om å legge av meg.... (jeg har nok med å ha rollen for mine egne unger!)

Dagen begynte kl 8.30.... Med en misforståelse. Vi hadde likevel ikke time. Så fram til 12 gikk og gikk jeg. På oppdagelsesferd i byen. Jeg var passe "gåen" allerede kl 12....
Men da startet opplegget for dagen: Torsdag var den store bli kjent-dagen. Vi hadde morsomme selskapsleker, navneleker og vi fikk foto-oppgaver vi skulle løse sammen.

Og vi var ferdig med oppgavene kl 17. Og det innbar mye mer trasking i Oslo`s gater. Og mye kontakt med fremmede mennesker på gata. Fysisk utfoldelse. Rare, morsomme og litt flaue oppgaver. Jeg satte meg for en kaffe, først da vi var tilbake på skolen.

Fra klokka 19 var det fest. På en pub. Jeg stilte opp. Selvfølgelig stilte jeg opp! : Jeg og et par av de andre voksne - og alle de unge. De som akkurat da opplevdes som kjempeunge. Klare for fest. Skikkelig klare!


Og det er her den store forskjellen er: De var superklare. Jeg var ikke fullt så klar for hoi-ing, dansing, bælming... Jeg var ikke klar i det hele tatt. Jeg var skikkelig trøtt. Sliten. Og følte meg som sånn passe halvgammel kjerring, der jeg satt i de komfortable joggeskoene med håndveska i fanget...... (du ser det for deg, ikke sant?!)
De unge ble mer og mer glad og snakkesalig. Jeg ble trøttere og trøttere og mindre snakkesalig. Jeg måtte hjem! Klokka var ikke mer enn 21.30 - og der satt jeg plutselig på banen, med håndveska og sekken i fanget.... Og alt jeg kunne tenke på var senga mi. (bare for å ha sagt det: den andre personen over 35, som hadde møtt opp etter den lange dagen - gikk hjem samtidig som meg)

20 minutter senere sov jeg. Tidligere enn jeg kan huske at jeg noen gang har sovna for natta.
Og de unge er idag (fredag) igjen  igang med pub-til-pub runde: Som en del av fadderuka-opplegget. Jeg holder meg hjemme; med unger, mann, fredagsmat, Nytt på Nytt og X Faktor.

Jeg ser at jeg trives godt i selskapet til disse unge, flotte menneskene. Men jeg er igrunnen glad jeg ikke er 20 år selv. Alt til sin tid.....

Ha en deilig helg, folkens!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails