Jeg er (som tidligere sagt) på ferie. Og ofte når man er hos venner, så deler man litt på utgiftene til mat og lørdagsgodter. Det er ikke mer enn rett og rimelig. Man har jo
gratis seng!
Men i denne heimen er
ikke alt gratis, nei.
Det finnes en veldig søt
8-åring her i huset. Og hun er smart. En liten kremmer-dame, skal jeg si dere: Jeg og mammaen hennes sitter med beina høgt og prater i munnen på hverandre. Eller
(komfortable som vi er i hverandres selskap) sitter vi med hver vår laptop i fanget, mens vi deler sladder fra facebook eller blogger vi leser.
8-åringen kommer inn og spør om det er noe vi trenger. Jeg sier smørblidt at jeg kunne tenke meg et
glass vann. Og vann blir det! Deilig, kaldt vann. Og et par minutter senere dumper
regningen på bordet: Den sier at
vannet koster kr 12. Det synes jeg er drøyt for et glass vann, tappet fra kranen. Men jeg kan jo ikke krangle om regningen med en 8-åring - som attpåtil ikke er min egen unge.
Men det følger penger med regningen. Penger jeg kan betale med. Det var da enda noe!
Jeg gir henne 15 kroner og sier hun kan beholde resten.
Morgenen etter blir jeg overrasket med bank på døra - og kaffe på senga. Av den samme 8-åringen. Det er jo nesten som hotell, dette her.
Nei BEDRE enn hotell, faktisk!!! Tenk; deilig duftende kaffe, laget på nykvernede bønner. Vi småprater, der hun setter seg på senga mi. Jeg koser meg - og tenker at dette skal jeg etterhvert lære opp tvillingene til.
Men det er en hake ved alt: Etter masse koselig småprat, forsvinner jenta ut. Hun er ferdigpreika. Og nå kommer regninga; pålydende kr 21.
Ja ja. 21 kroner for en kaffe. Det er jo ikke det mest galne jeg har vært borti. Smart jente!