30. juni 2010

Bøker selges

Jeg selger pent leste bøker for jente og gutt.

Sara-bøkene er helst for jente. De andre for begge kjønn.

Jeg har en annonse inne på Finn.
Ser ikke ut som så mange finner den der....

Kanskje det finnes interessenter her blandt leserne mine? Annonsen finner du i allefall HER


Tilleggsopplysning: Alle bøkene solgt!




PS. Mens jeg er i selgerhjørnet: Jeg har også pent brukte ridestøvler (+ annet utstyr) til salgs. Str 36. Kr 200,-




2 dager til trekning

Hvis du vil være med i konkurransen om denne puta fra Slengkyss
Hiv deg rundt!
Puta har bilde av et ekorn (la oss kalle han Nøtte - for ordens skyld)

Det er print på kraftig sateng. Kan vaskes ubegrenset. Størrelsen er 60x40 cm. 

Og her kan dere se at Nøtte kan koses med :


Du kan ta en høneblund på han (og det med smil om munnen) :


Og han er absolutt kyssbar :



Det er kun 2 dager til trekning.
Klikk på  dette innlegget  og legg igjen en kommentar.

Lykke til!

29. juni 2010

Nattkino og premiere

Jeg skal igjen på Førpremierefilm. Jeg er ikke sann, altså!


Denne gang har jeg blitt overtalt av 11-åringen. Her er det definitivt ikke høye heler og høy champagne-føring som gjelder: Vi skal på utendørs-visningen av ECLIPSE. De som følger med, vet at dette er den 3. filmatiseringen i Twilight-sagaen. Jeg følger ikke spesielt godt med. Eller jeg kan ikke unngå å kjenne til historien: Min Oda er BLOD-fan. Hun er Robsessed - ALT dreier seg om Twilight. Og det er mye dette som er samtaletema i heimen. Det har det vært i snart 2 år. Derfor får jeg all info jeg trenger - og mer enn det  - inn sånn passelig ufrivillig. (tidligere innlegg her)




Ikveld skal jeg altså på utendørs FØRpremiere på Akershus festning. Sammen med 1.690 andre mennesker. Filmen vises på et 13 x 6 meter stort lerret. Portene åpner kl. 21.30, show og filmvisning starter rundt kl. 23.30. Det er jo aldri så lite kult.
Les mer om det her
Om jeg gleder meg? Tja litt. Jeg gleder meg til å se - og være sammen med min datter og hennes venninne, som er så forventningsfulle til det hele. Innfrir forventningene til opplevelsen? Og hva med filmen? Jeg tror jentene mener den er FANTABULOUS allerede før de har sett den. Noe annet er bare utenkelig!!
Og KULERERE enn KULEST: Én av skuepillerne kommer til denne førpremieren. Det er bare en av de som har en mindre rolle - men likevel. Dødskult!! (sitat Oda)
Så nå gjelder det å pakke ned varm kakao, snop, kaffe, ullgenser og tykke strømper. Jeg er klar for en lang kinokveld og natt utendørs! Og vi ber om oppholdsvær.

28. juni 2010

Klage? Jeg? Næ-hæi!

Jeg har absolutt ingen grunn for å klage.
Men det hender jeg klager litt likevel;
På at vi har snegler.
Og mange trær som blokker for sola 
(det er forresten stort sett en bra ting: tomta er stor og solrik og vi trenger litt skygge)
Og kongler som er vonde å tråkke på.
Og hus som trenger maling 
(det skal forresten mannen og jeg gjøre noe med denne sommeren. Male selv!)
Vi har mye sand og stein og egentlig lite gress.
Vi har en åker med ugress i ene enden av tomta, som vi ikke får bukt med.

Men se hva vi også har:


Massevis av nydelige markjordær.....


....til stor begeistring for store og små
 Jeg kan ikke love at jeg aldri mer skal klage. Men ikke mer idag - iallefall.

Ekorn til besvær

Ja, Jøsses. De er kjempesøte. 
Og til alles glede og begeistring, ser vi de løpende rundt i hagen: 
Hoppende mellom trærne - som vi har nok av, for å si det forsiktig.
Ekorn.


Det skjer så gradvis, at jeg ikke merker det... 
før jeg ser at ungene har fått en høyst merkelig gange, 
på sin vei mellom uteplassen og lekestua.

De (ungene) balanserer seg nedover på sine nye, mykhudede, bare bein. 
Og i tillegg er det små pinner, småstein og røtter som stikker opp av jorda...
AU!

(Beklager at dere måtte se de: Ja, det er akebrett som står i bakgrunnen der. 
De er nå plassert litt slurvete i garasjen. Sammen med en kajakk og andre samleobjekter)


Jeg synes forresten ikke det ser så gale ut på bildet over her. 
Men jeg kan forsikre dere: det var ille mye kongleskit! 


Det er disse to majestetiske furutrærne vi kan takke for at uteplassen og rundomliggende areal nesten til enhver tid er dekket med kongler og skit. Og når vi sitter ute og nyter en bedre middag eller paraplydrink,  hender det (ganske ofte faktisk) at vi får en kongle i hodet. Det er de søteste ekorn som kan takkes - der de sitter så fornøyde i toppen og driver gjøn med oss.

Men selv om disse to trærne kanskje er de mest arbeidsomme trærne vi har - er de ingen fare for at de skal få et ublidt møte med motorsaga. De er altor flotte til det!!


Nei, vi får bare fortsette som alltid før: Ta en skikkelig opprydding sånn dann og vann. 

(Alle disse konglene samlet jeg opp fra uteplassen og kvadratmeterne rundt i ett og samme jafs. 
(Dere ser at det er veldig mange, ikke sant?!)

26. juni 2010

Naboer og den slags.


De fleste har et glimrende forhold til naboene sine. 
Men skulle situasjonen være en annen for deg - Da :
1. Beklager jeg.
2. Du kan følge noen av rådene fra boka jeg kjøpte på loppis i KJERKA.
3. Du kan la være å følge disse rådene.



Ju-hu.... (Ikke mer underholdning enn man lager sjæl!)

25. juni 2010

Tiden er inne: GI BORT!!!!

Tiden har kommet for en ny Give Away: 

Det er fredag og det er sommer!

Så da gir jeg bort en Slengkyss-pute (link)

Denne kan du vinne:


Ekorn med hvit/brun-rutete bakside. 

Kort og grei prosess. Vi gir det kun 1 uke. 


Det kommer nok noen hemmelig-trøstepremier i tillegg.

*
Legg igjen en kommentar i dette innlegget.
(Er du blogg-løs: legg igjen epostadr!)

Link - på én eller annen måte = ekstrasjanse!
(Bruk gjerne bildet over) 

Og det er helt greit om du legger deg til som følger.

*
Ha en nyd`li fredag og helg!


------------------------------------------------------------------------------------------------------


Jeg brukte fredagskvelden på oppdatering og vin med gjengen min.


  Du må fortsette å ønske deg puta :)

Mer kaker og teite historier

Det er ikke helt tiden for temaet; Morsdag er jo, såvidt jeg husker, 2. søndag i februar?

Men det står ikke i veien for en liten historie...... siden det er fredag. Og fredag er en naturlig dag for en teit historie, om en Trine som snakker før hun tenker. En hendelse jeg ALDRI glemmer....


Dette skjedde meg for ganske nøyaktig 18 og et halvt år siden. Altså en lørdag i forbindelse med morsdag.

Jeg og min venninne Lise jobbet i en dagligvarebutikk. Det var en butikk med størrelse. Og det var bakeriutsalg og kafé ved siden av kassaområdet. Vi som jobbet der bytta på på å sitte i kassa og stå i bakeriet. Det var mye mennesker denne dagen - midt i travleste tiden.

Lise sitter i kassa. Jeg står i bakeriet.
I kjøledisken hadde vi små, nusselige kaker med marsipanlokk - Hvor det var plassert en pen marsipanrose og skrevet MOR med sirlige bokstaver.

Mann kommer opp til meg i bakeriet, peker og spør vennlig:
"Åh, den fine lille kaka der - Hvor mye skal du ha for den?"


Trine aner ikke.... så Trine roper (veldig høyt og tydelig) til venninna, som sitter i kassa:
"Du, Lise. Hva er prisen på den Morkaka som ligger her?????"


Need I say more?

Ha en fortreffelig fredag folkens!

(PS. Jeg kommer med en nydelig GIVE AWAY senere idag!!!! Og det er ikke en kake)

24. juni 2010

Små (tørre) kaker

Igår fikk vi ny levering av kaffe. Det skjer omtrent hver 5.-6. uke, tenker jeg. Og jeg får levert på døra (- det kan leses om her).

Denne gangen lå det også med en mystisk eske i svart kartong. Ny emballasje? Jeg reiv opp og i eska lå enda en eske. Innpakket med fint sløyfebånd og greier. Gurimalla, tenkte jeg. Gave til meg? Gullklokke for langt og trofast medlemskap?

Jeg åpnet med litt ærbødighet: Og hva finner jeg? Jo, et 20-talls småkaker. Sånne som er deilige å dyppe i kaffen.... (sa du at jeg høres ut som bestemora di?)





Jeg kan ha det med å åpne pakken før kortet - hvis ikke noen minner meg på annet. Ingen til å minne meg på det her igår. Så jeg leste kortet etterpå.
Fint kort til Kjære Club-medlem - med stor lidenskap for Nespresso....  Ja, takk. Det er meg! 


(de vil bare fortelle at de sender meg noen spesielt utvalgte småkaker. Veldig tørre småkaker, Laget av smør, mel og litt sukker. Ikke noe annet! Tror ikke det er så mye som et krm vaniljesukker engang i den oppskrifta....)





Tusen takk for kakene, Richard! (ser jeg ut som jeg trenger småkaker? )

De kunne kanskje gått enda lenger - de gutta hos Nespresso: Tatt en ringerunde til storkundene og spurt hva de foretrekker: Småkaker, store kaker eller noe ganske annet?

Jeg hadde svart SJOKOLADE. Helst av den litt mørke varianten. Kanskje til og med noen sånne med sukker og konjakk inni (dét trenger jeg, nemlig!)

Dét hadde vært noe - hæææ, Nespresso?! Da hadde dere fått enda mer salg, antar jeg. Muligens ikke fra meg, forresten. Jeg drikker nok (dessverre for meg) altfor mye kaffe som det allerede er.

Nå skal jeg nyte morrakaffen. Mulig jeg slår på den store tromma og dypper en kake eller to, siden de nå likevel ligger her.  For man kaster jo ikke mat!

23. juni 2010

Unik sjanse: byttes bort!


Kjøkkenvindu-utsikt byttes bort.

Dette er hva du kan få til beskuelse, mens middagen tilberedes:

Noen ruller isolasjon av diverse kvaliteter og tykkelser.
Listverk.
Et plastikkskur.
En sinkvask plassert på hodet.

*
Hvis du strekker deg litt fram og ser mot venstre kan du se dette:


Dette alternativet er selvsagt best hvis det befinner seg unger på trampolina. 
Unger som kanskje til og med maser om at du du må se nå..... og se nå da..... og se NÅÅÅÅ!!

Så kan du se på de, helt til du er sikker på at grøten er svartsvidd i bunnen.

I bytte mot denne nydelige utsikten, kan jeg godt ta litt utsikt til sjø og båtliv
Eller et nydelig fjell med snødekket topp, kanskje? 
Et jorde med noen beitende dyr, er heller ikke å forakte.

Alt er i grunnen av interesse.  
 Jeg forventer stor pågang. Så ikke nøl!
Takk.

22. juni 2010

25 + 2

Mine fine foreldre har vært gift noen år. Først 25 år. Gjennom tykt og tynt.
Sølvbryllupet sitt markerte de med å fornye ekteskapsløftet.

Mamma fridde til pappa. (moderne dame, hu mora mi). Han kunne jo ikke skjønne hva hun dreiv på med - og svarte himmelfallen: "Ja men, konemor- Hva mener du? - vi ER jo gift. På 25. året faktisk!"

Pappa måtte tenke seg vel og lenge om, før han gikk med på en skikkelig markering av de 25 årene - med et nytt bryllup. Vi damer har det med å få det slik vi vil.....

Sist de gifta seg, skjedde det på byfogdens kontor i Mo i Rana. Jeg var 12 år og husker det godt. Enkelt, kjapt og greit. Mamma i pent 80-tallskostyme....  Ingen brudekjole der, nei. Ingen gjester. Bare forlovere og meg og min lillesøster. Og fin middag på byens hotell etterpå.

Rundt St.Hans, for 2 år siden, gikk de opp kirkegulvet for første gang. Det var rørende. De var så fine!


Etterpå hadde vi festivitas hjemme i barndomsheimen min. 
60 gjester. 
Partytelt. Taler, vin og sang!


Nygift og dansende!
(Brura er barbeint. Det er hun hele året!)


4 generasjoner. 
Jeg er 7 mnd gravid med tvillingene.


Bryllupskake åpnes som seg hør og bør i bryllup. Med midnattsola på himmelen. 

Jeg, som i utgangspunktet var litt ambivalent med tanke på fornyelse av ekteskapsløftet - sånne moderne, litt amerikanske greier - Har ikke annet å si enn at hele dagen var perfekt
En sann fryd å se sine foreldre i denne settingen, etter alle disse (tynne og tykke) årene!!


21. juni 2010

Vaskedama og maler`n

I helga var det sånn passelig skitvær. Perfekt for innearbeid; maling og sånt. Vi har et trappehus som ender i en gang i 3. etg. Trappehuset ble malt av mannen til vaskehjelpa vi hadde tidligere. Det var for ca 1 år siden. Han malte helt opp til gangen. Resten skulle vi ta selv - når det passet. NÅ fant jeg ut at det passet. Og jeg heiv meg rundt. Vasket ned vegger og tak med salmiakk. Kjøpte inn heftegrunning og alskens.

Men hva søren: Jeg kunne ikke huske om vi hadde brukt HVIT eller EGGEHVIT sist vi malte... Og siden øyet mitt ikke er så trent på å se den lille forskjellen, hvis jeg ikke ser fargene ved siden av hverandre - kunne jeg ikke se det.  Vi er altså uansett ikke så avanserte: Vi maler hvitt.


Dere skjønner at det trengs en runde her. Sist  var i 1971. 
Teppene er revet av gulvene. Og sliping skjer når vi får ånden over oss.

Enda godt jeg ikke hadde sletta nummeret til maler`n:"Ring-Ring"..... ikke noe svar... Og jeg tenkte meg de nok hadde reist til Polen for sommeren. Pokker!

Jeg fikk i allefall heftegrunnet den utgamle panelen. Og allerede aner jeg hvor deilig det blir å få gangen lys og fin. Etterpå skal også gulv slipes og dører slipes og males... Men jeg mistenker at det blir langt senere!  Det er typisk med alle ting man gruer seg for og som utsettes: Når man endelig tar mot til seg og får det gjort, kan man ikke skjønne hva i helsike man har venta på!?
Alt dette snakket om maling av gangen osv, er egentlig en avsporing fra poenget. Avsporing har blitt en spesialitet.

Men her må noe av det nevnes - for at dere skal skjønne at jeg én gang hadde en maler og en vaskehjelp - som jeg savner. Hun "måtte" slutte å vaske her - ikke fordi hun var en dårlig person. Hun er verdens søteste - men vasking er ikke hennes sterkeste side, kan man si..... Og mannen hennes er både flink til å vaske og male. Men han synes ikke vasking er spesielt gøy. Han vil heller snekre. Og han har hjulpet oss mye med dét også. Men nå vil mannen min gjøre selv.
(Jeg savner å ha henne her; fordi hun er sosial og helt fantastisk med unger!)

Maler`n ringte meg tilbake. Og vi ble sittende og snakke vel og lenge om tvillingene - som de jo fulgte ukentlig det første året. Og han kunne lykkelig fortelle at "He was going to be a father". Da ble jeg også glad. Og vaskedama sitter hjemme og er kvalm - og hadde fortalt han at dette kom til å bli hans første og eneste barn. Jeg kunne forsikre han om at hun kom til å glemme alt om kvalme og verre ting - når de hadde fått baby i hus. Vi damer glemmer sånt. Hadde vi husket alt det kjipe - hadde ingen av oss fått mer enn ett barn. Det kunne han like å høre.

Han kunne også fortelle at han helt sikkert hadde brukt EGGEHVIT. Takk.

Samtalen endte med at jeg inviterte våre polske venner på besøk.
Og nå skal dere få vite hva de heter... For de heter jo ikke Vaskedama og Maler`n. De heter Adam & Ewa (poenget) . Jeg synes i allefall det er utrolig festlig. De var liksom ment for hverandre, de to. (og jeg tipper at mennesker i Polen også finner dette humoristisk - og visste å gjøre et poeng ut av dette, da Adam og Ewa gifta seg i fjor sommer)

 Mon tro hva barnet skal hete...?



Jeg kan jo samtidig vise dere mannen`s helgearbeid: Her i pusse-sparkel-aksjon, på det rommet som snart skal bli Emilies. Han skylder ned litt støv med et velfortjent glass sitronsaft. Stakkar. Snakk om å bli satt til skitarbeidet! (han mener sånn pusse-maske er for pyser... så han får takke seg sjøl!)

19. juni 2010

Sortering og tips.

Jeg har notert meg at det har blitt endel tips fra min side den siste tiden: Håndklær, støvsugerposer....

Jeg har ikke helt klart for meg hvorfor det har blitt sånn; rene tips-innlegg, liksom. Det kan skyldes trangen til å skrive noe - men ikke noe morsomt på lager. Og det kan være den seriøst praktiske siden av meg, som bare trenger å synliggjøre seg.

Uansett; det spiller jo egentlig ingen rolle. Jeg har nemlig et nytt praktisk tips å komme med. Og denne gangen gjelder det kildesortering.

Etter dette innlegget - har jeg fått noen henvendelser fra observante lesere, som har merka seg det som står i bakgrunnen på dette bildet:


Noen fantastiske kildesorteringsbokser. Jeg har 3 stykker. Papir. Plast. Metall.

Det som tidligere stod rundt i huset i stygge papirposer og plastposer - kan nå legges under lokket på de kule boksene. Og når disse er fulle - flyttes innholdet ut i "søppelhuset" mannen har snekra (oi, aner et innlegg om søppelhuset) hvor det står i større papirsekker og plastsekker, utdelt av kommunen - fram til neste henterunde av den kommunale kildesorteringsbilen.



Jeg har vært i besittelse av disse boksene i ca 3 år. Kjøpt i den nydelige interiørbutikken KVIST. Og sist jul skulle jeg ut for å kjøpe noen til julegaver. Da jeg troppa opp i butikken, med vidåpen lommebok, fikk jeg beskjed om at de for øyeblikket var utsolgt for disse. Og at de dessuten hadde lange ventelister på interessenter - hvis boksene skulle komme inn igjen. Men at hun dessuten trodde produsenten skulle slutte å lage boksene  - og heller erstatte med annen type/mindre kule bokser. Men for samme formålet.

Så da bar det hjem med uforretta sak. Og siden har jeg egentlig ikke tenkt så mye på det.

Et lite søk idag gjorde meg likevel optimistisk, med tanke på å hjelpe mine lesere.
Jeg fant nemlig denne artikkelen - datert 29. mai 2010.

Så for alle interesserte: Det er håp!!!

Hilsen Tips-Trine

18. juni 2010

Fader asså...

... Mens jeg venter på at mannen skal komme hjem med sushi og koreansk takeaway - har jeg gått løs på en pose peanøtter jeg fant inners i skapet.

Jeg aner virkelig ikke hvordan den havna der - men skal si den fikk bein å gå på akkurat nå.
Ikke bra....

Sulten og god fredag, folkens!

Avslutta kapittel

Torsdag var utdeling av vitnemål for 10. klasse. Det definitive punktum for avslutta grunnskole. Opp til nå har Emilie og hennes medelever ikke hatt noe valg hva skole gjelder. Alt de gjør fra nå av, velger de selv. Fantastisk tanke!


Emilie har vært så heldig å få tilbringe 3 år på denne flotte skolen. Ringstabekk skole.

Det var en høytidelig stund. Ungjentene hadde på pene kjoler. Og mange hadde over disse 3 årene blitt damer og hadde på sko høyere enn jeg noen gang kan drømme om å gå i. Noen av gutta hadde pynta seg i dress. Det var fint! Rektor holdt en flott tale. Og jeg som er så håpløst lettrørt - måtte opp til øyekroken med kjoleermet.
Noen kjekke gutter framførte et par låter med bandet sitt. Og jeg satt på første rad med Christian og Oda - og jeg trampa takta og hoiet og oiet i beste konsert-stil. De fortjente jo det, de kule gutta!

Etter flere taler og sanginnslag fra elevene, var det utdeling av vitnemål. Til de to klassene. "Bare 2 klasser!?", tenker du kanskje? Og, Ja.
Men: den ene klassen har 60 elever. Den andre 75. Og de kom fram på scenen, slik de har jobba mye gjennom 3 år: i grupper på 15 elever.

Så var det avskjeder. Gutta virket ganske coole. Sånn er gutter. Jentene gråt. Sånn er jenter. Og de klemte. Og tørka mascara-render på kinn. Så lo de litt og sa så kjekt at de jo skulle se hverandre etter ferien og at vennskap var for evig og alt sånt. Så gråt de litt mer. Etterpå skulle de ha en samling. Det kom til å bli sent.... Og de gråt helt sikkert enda mer!

Sånn er livet. Alt til sin tid. Og mennesker vi møter har sin rolle - til sin tid. Så er det ofte brått slutt. Men noen henger ved oss hele veien. Og så kommer det nye inn som får sin rolle.... Sånn gjentar det seg livet gjennom. Det er ganske så praktfullt!!

Lykke til ungdommer. Dere er knakende kjekke og har livet forran dere! Dere kan bli hva dere vil - gjøre hva dere vil. Bruk den muligheten med fornuft!

Et tankekors på tampen: Unger i Norge MÅ gå på skole. I veldig mange land er ikke skolegang et mulig valg for barna: Kunnskapshungrige unger som lengter - men ikke får gå på skole. Og barna våre klager... Det er litt skammelig. "Slutt med det, er dere snille!!"

17. juni 2010

Fin blogger-utmerkelse

Hjertelig 1000 takk til Elisabeth. En venn i bloggens navn. Hun har foræret meg denne utmerkelsen. Og er man innbygger og aktiv i Blogglandia - må man ta slike utmerkelser på alvor. Så da gjør jeg det.



Jeg skal fortelle om 7 ting jeg ønsker meg. Det er ikke vanskelig:

1. Friske og lykkelige barn.

2. Markblomster på bordet - til enhver tid.

3. Garderobeskap på soverommet mitt. (Den slags er ikke en selvfølge for oppussingsprosjekt-beboere... ting tar tid!)

4. En tur til New York.

5. Felling av 3 gigantiske grantrær på tomta vår.

6. Noen som tilbød seg å skifte vinduene, kledning på bakveggen og skraping/maling av huset GRATIS: slik at jeg og familie kunne bruke ferien i båten eller på hytta denne sommeren...

7. En tryllestav for å "sim-sala-bimme" nr 3, 5 og 6.

Bortsett fra nr 7, er ikke noe av dette umulig - Hvis bare ønsket om en betydelig lottogevinst ble oppfylt.....

Anyways: Jeg sender denne utmerkelsen videre til disse flotte bloggene/damene

Linaleth
Best på å Begynne,
Drømmehagen
Tingene våre
Fjas fra sidelinjen
Lev Livet Lett

Vi tastes!

16. juni 2010

Herreminhatt. Så enkelt!!


Støvsugerpose. Fandens støvsugerpose!
"Hva heter støvsugeren min igjen - og enda verre: hvilken modell?"
Dette gjelder selvsagt oss som har vanlig støvsuger. (Dere med sånn posefri sak; ikke noe nytt for dere her!) 

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har stått ved hyllene og leita etter den rette posen...  Og siden jeg har gullfiskhukommelse, så husker jeg ikke sånt fra gang til gang. Det er jo så mange tall og bokstaver - og kombinasjoner av de to, man skal gå rundt og huske på. (feks hvor mange unger man har... hva de heter... hva naboungene heter... pinkodene... passordene...) Så da bortprioriteres navn og nummer på støvsugeren.

Men for et par år siden fant jeg løsningen. Dette har gjort livet mitt bittelitt enklere:
Støvsugerposer på nettet finnes her!

Jeg kan sjekke støvsugernavn og modell - enkelt taste inn bestillingen - kredittkortopplysningene - trykke send - og 1-2 dager senere ligger posene jeg trenger i postkassa mi!!

Blir ikke enklere enn det, vet du.

15. juni 2010

En utfordrende periode. Tips?

De to minste er nå 22 mnd. Og de har begynt å gjøre noe de egentlig ikke kan: De har begynt å kle av seg etter leggetid. Pysjer og bleier og alt...  Og de er ofte så stille, at vi ikke reagerer på tull&tøys fra rommet.

Vi sjekker inn til de før vi legger oss. Og i det siste har det hendt at de begge (hvertfall 1) ligger splitter naken oppå dyna og sover. Pysjen ligger på gulvet og bleien et annet sted... Og det er tisset der de ligger. Hm. Nais!


Jeg har bare gått og venta på at det én dag skulle være mer i den bleia når den kom av... Og nettopp det skjedde for 3 dager siden. Jeg hørte et hysterisk hyl fra rommet... Etterfulgt av "bæææææsj!".

Jeg kasta det jeg hadde i hendene og tok trappa i 3 steg.... Og da jeg kommer inn, står den ene og holder bæsjebleia forran seg på strake armer.  Hun var selv sjokkert og overrasket. Og tydelig at hun ikke visste hvordan hun skulle håndtere situasjonen. Heldigvis hadde hun ikke putta hendene oppi. Og hun må ha dratt den ganske elegant av seg; der var ikke gris noe sted! Puh!

Igår sjekka vi igjen inn til de da vi skulle legge oss. Og der lå den ene A-en naken og sov godt - på en tissevåt dyne. Hm. Kunne jo ikke la henne ligge - så da måtte vi for enkelhets skyld og for ikke å vekke søsteren, bære henne inn i vår seg - få på tørr bleie og håpe at hun sovna fort igjen der. Jo, hun gjorde det. Men til morgenen idag gjorde søsteren det samme. Av med bleier og tissa i senga.

Ikveld hadde bare den ene kledd helt av seg. Den andre (hun med bæsjen) hadde tissa i bleien (ikke tatt den av) - og da ville hun ha ny bleie med det samme. Det har hun forsåvidt ofte gjort de siste par dagene - Etter episoden med bæsjebleia: hun vil skifte med én gang hun har gjort noe i bleia. Det være seg bimmelim eller bommelom.

Siden jeg ikke er ekspert på dette - og har erfaring fra før med ei som slutta med både dag -og nattbleie innen hun var 2 år - mens den andre var drøyt 3.... Er dette signaler på at hun begynner å bli klar for bleieslutt?? Hun viser veldig stor interesse for potte og do. Og vil gjerne sette seg ned - men ikke sitte mer enn 10 sekunder....

Jeg har fått tips om kanskje å kjøpe pysjer med glidelås og snu de bak-fram.... Men så varmt som det er på rommet der nå - er det synd å måtte kle så mye på de. Og siden de sikkert er "sammen" om den leken - kunne det vært en løsning å legge de på hvert sitt rom. Men det er vanskelig i praksis, i et hus som pt har for få soverom. Men jeg leiter etter annen løsning.

Nå er jeg nemlig pisse lei av å vaske på sengetøy daglig!!!

 Noen der ute med erfaring/løsningsforslag på dette??

14. juni 2010

Mitt første treningstips. Og siste.

Bortsett fra daglig sykling, trener jeg ikke spesielt jevnlig.  Eller forresten: jevnt sjelden. Og innimellom får jeg det for meg at jeg må gjøre en liten innsats. Da slår jeg til med en løpetur eller som her: Lek med stor ball. Jeg har tørka støv av ballen min. Den er fin å sitte på. Og av erfaring vet jeg at den gir fin effekt, hvis man er flink til å leke med den. Litt over tid, vel og merke.

Her er dagens prøverunde - foreviget av Oda.


Jeg ser jo i ettertid at det var uprofft med kombinasjonen refleksbukse og blits.....
Og ikke så elegant heller. Nei, huff og huff!


"Fort deg å ta bilde nå!" 


Også litt denne veien; Dette blir kjempebra!
Jeg ser klart og tydelig at det er noe rart med teknikken min....

Jeg lover at jeg ikke skal gjøre det til en vane å komme med innlegg som dette. 
Tror kanskje det blir første og siste gang, faktisk....
Det er nok bedre å overlate denne slags til de som kan det.

Men helt litt seriøst; Sånn stor ball er moro for hele familien. De små triller rundt på den og vil helst ligge oppå. Og man kan trene denne hersens kjernemuskulaturen, mens man koser seg med Oprah, Hollywoodfruer ( eller annet særdeles givende tv). 

Og skulle jeg noen gang igjen komme med tilsvarende innlegg - inkl bilder av meg selv i aksjon - Da blir det den dagen jeg kan stille i minimalt med klær, flexe fantastiske muskler, vaskebrett-mage og en nydelig brunfarge. Altså: dere må nok vente langt inn i evigheten!!!

Ha en fortsatt fin sommer - i den formen du er!

Disse flytter til Longyearbyen

Her er siste puteoppdrag:
(Dette er vel strengt tatt et slengkyss-innlegg. Men har lyst å vise de fine putene til alle andre også :)

6 stk isbjørn. I format 60x40. 
Baksidene har vi pynta med gamle broderte duker og hardangersøm
Knappene er av tinn og har tidligere sittet på gamle lusekofter (alle knappene er forskjellige)

Putene er en spesialbestilling og skal pynte opp i et hotell i Longyearbyen!





13. juni 2010

101 ting - Episode 2

Her raser det på med episoder.
 Jeg jo ikke tålmodighet til å vente en hel uke med å glede dere 
- slik skikkelige føljetonger gjør. 
Så her kommer nye tips:



Sånn. Nå kan dere dette også - Det er bare til å gå igang!
Nytt tips følger imorgen (Og det er skikkelig bra !!

Og for de som lurer på om jeg er helt ute å kjøre med kaffikoppen.... De kafferingene er en del av trykken.

Lyst på ny pute, sier du?

Jeg og min putemakker selger puter på 
søndagsmarkedet på Blå idag. 
Det er markedet i Oslo med mange rare, morsomme og fine ting. 





Legg søndagsturen til Blå idag!

Litt betatt. Og litt intriger.

Under - en dag i parken:
 Olav og Andrine flørter. Sånn helt åpenlyst. 
Alida vet ikke helt hva hun mener om den saken. 
Hun liker Olav hun også! Kanskje ikke helt fornøyd med sakens anliggende?



På tur noen dager senere: 
Olav prøver seg på å ta hånden til Alida.
Hun avfeier glatt - Vil ikke ha noe av dobbel-flørtinga!
Hun har dagen i parken friskt i minne.


Olav er en kul, liten mann og det ser ut som de kan komme til en enighet: 


Det blir Andrine som får viljen:


Og Alida synes visst det er like greit. 

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails