Jeg tror jeg er litt stressa. Blir man uvel av å kjenne stress og spenning? Jeg er nemlig litt uvel for tiden.
Det er i disse tider mye nytt for familien Hertzenberg :
Videregående for eldste.
Barnehage for de minste. Men den aller største forandringen, er nok at mor skal ut av huset samtidig som alle andre. Hver dag. Fra tidlig til sent.
Jeg har ikke vært "
utearbeidende" siden før vi flytta til Sør-Korea. Det er 8 år siden.
8 år! Jeg har i disse årene kunnet stå der med
sovehår og pysjbukse og smøre gode matpakker på morgenen, mens gjengen tok sin tid på badet. Jeg har kunnet følge til skolen eller se barna ut døra. Jeg har kunnet stille til
turdager og
juleverksted uten å måtte be sjefen om fri.... Og jeg har drevet veldedig arbeid, lunsjet med de andre "hemmafruene", gått tur eller trent midt på dagen... Jeg har sydd kjoler.
Mange kjoler! Jeg har hatt middag på bordet til kl 17....
Jeg har gått gravid med tvillinger. Jeg har født tvillinger. Og nå altså vært hjemme med de to, de siste 2 årene. Det har ikke blitt så mange kjoler på denne tiden; Jobben ble ikke prioritet. Med det har vært greit. Dvs - ikke greit, men
ikke mulig å få til!
Nå skal jeg
studere. Først til jul. Så får jeg se hva jeg gjør videre. Men høsten blir travel. Det er det ingen tvil om. I tillegg til
fulle skoledager - har jeg hjemmearbeid. Jeg er spent på hvor jeg skal flette det inn... det må jo bli etter at ungene har lagt seg. Hm.
Jeg gleder meg ihjel til å lære noe nytt! Jeg trenger dette; for
min egen lykke. Jeg er helt bestemt på at det er riktig tid i livet for å gjøre noe nytt.
Og jeg gleder meg til å sitte på t-banen inn til sentrum hver dag. Helt sant!
Jeg gleder meg til å ha et miljø rundt meg; mennesker med samme interesse som meg.
Jeg er rimelig lei av å alltid jobbe alene. Og jeg gleder meg til å komme hjem på ettermiddagene, for å dele det nye med mann og unger.
Men, jeg gruer meg til morgenene! Jeg er
ingen morgen-person; jeg spretter ikke ut av senga full av energi og kjenner på
en ny dag. Jeg er som regel trøtt. Og det har selvsagt sammenheng med at jeg ikke legger meg i tide.
Kreative mennesker er sjelden a-mennesker. Vi tar ofte kveldene og nettene til hjelp. Det er da vi blomstrer. Det hadde jo vært ok, hvis man var alene og ikke hadde noe(n) man skulle ta seg av på dagtid...
Jeg innser at jeg må
tvangs-endre noe i meg selv denne høsten;
Jeg må få nok søvn - innen klokka kimer
(akk, så altfor tidlig) om morgenen. Mannen også. Vi må bli flinkere til å legge oss om kveldene - rett og slett. Det har vi sagt så mange ganger før.... Men nå
MÅ vi; hvis vi skal orke (og rekke) å få til noe, både der vi tilbringer dagen - og som familie her hjemme.
Også må vi bli flinkere til å
planlegge innkjøp og middager. Vi er ikke så verst - men har absolutt
forbedringspotensiale. Jeg er redd vi skal havne i
boksmat-fella.
Heaven forbid! Ok. innimellom kan jeg tåle en lapskaus fra boks, eller maxiboller og spagetti.... Men vil helst slippe.
Jeg har i allefall syltetøy i fryseren for vinteren. Det er da noe.
Og så er det jo det hersjens husarbeidet og alt annet forefallende arbeid i hjemmet...
Fader - Det vi trenger er hushjelp!
Noen der ute som mener de har litt lite å ta seg til?
Mange av dere tenker sikkert "velkommen i klubben", lissom..... Sutre-Marte Trine.... Hva klager hun for?! Men jeg måtte bare øse litt bekymring ut av meg. Og fornuften sier at vi fort kommer inn i rutiner. Og vi slipper sikkert unna for mye boksmat.... Men likevel. Jeg er så full av spenning!!!
Riktig god helg til heile hurven!