28. februar 2012

Gul. Rett og slett.


Jeg er i vårstemning for tiden.
Jeg har blitt inspirert til å lage noe i gult.
Jeg leita etter et stoff som var mer solsikkegult; altså litt varmere.
Men alt jeg fant av gult, i den kvaliteten jeg ønska, var påskegult stoff.

Så da ble det en veldig veldig veldig gul genser.


Modellen er enkel med litt a-fasong. 
Det er fargen som gjør den spesiell.

Den er så gul, at det nesten gjør litt vondt i øynene å se på den...
Men bare nesten!


Skjerfet er sydd av koksgrå jersey.

Nå gjenstår å se om jeg tør å gå i denne GULE genseren....


26. februar 2012

Always prepared!

Det nærmer seg avreise for den Store Amerika-turen.
Bare 4 (og en halv) dager til nå.
Jeg er har forberedt meg godt.
Jeg er klar for det meste....

I allefall for skokjøp til de minste føttene i husstanden.


God søndag kveld, folkens!

21. februar 2012

Vårfornemmelse

Siden jeg ikke har noe vettugt å blogge om,
legger jeg like godt ut dagens arbeid:


Jeg liker den;
Den gir følelse av vår.

God tirsdag, folkens!

16. februar 2012

Desorientert? Skuffa?

Dette er SÅ meg innimellom.
Jeg har nemlig verdens dårligste retningssans.

Flere som kjenner seg igjen?


Også Stian (stakkar)under her.
Rimelig skuffa.


God torsdag kveld, folkens!

15. februar 2012

Karneval igjen. Jippi!

Jeg elsker kostymefester!
Nå har tiden kommet for årets karneval i barnehagen. Vi har plenty av kostymer å velge i her i huset.
Fjorårets kostymer passer fint i år også. (De kan du se og lese om her.)

Men siden jeg gnir meg i hendene over kostyme-making, tilbød jeg meg å lage nye for dette året. Ungene takka heldigvis ikke nei. Ååååå - dette koser jeg meg med!

Alida valgte seg Edderkopp.  Siden jeg er livredd edderkopper, tok jeg utfordringen og ser på det som et ledd i terapien......



Andrine valgte noe snillere. 

Run, run as fast as you can - 
you can`t catch me 
I`m the gingerbread man.


Godt karneval til alle barnehagebarn!

(mønster til kostymene er hentet fra boka Kostymer til Karneval)


13. februar 2012

Romantikk-takk

Vi har dårlig med tradisjoner for Valentinsdag-feiring i denne gården.
Og her jeg sitter lekker-smekker i ulltøyet (jada, både trøye og stillongs - som jeg har hatt på hele dagen, fordi det var kaldt i systua) er jeg ikke sikker på om romantikk er det som streifer mannen, der han sitter i andre enden av sofaen og leser Bilsport.



Et dryss av roseblader og levende lys 
står dårlig i stil til haugene med bretteklær på soverommet....



Hva gjør dere på Valentinsdagen? 
Har dere noen spreke planer? 
Noen hete tips til hjemmeværende, "gamle" ektefolk? 


10. februar 2012

Sko? Ellers takk!

Når mamma kommer innom 
- hefter hun ikke med å ta tak i feks. litt vinduspussing.
(Og ja, det trengtes!)

Jeg snikfotograferte litt mens hun stod på utsida og pussa tarrassedøra:
Sånn er hun.
Ha en fortsatt fin fredag - med eller uten sko!

6. februar 2012

Den store reisen

Dette har jeg gleda meg til å skrive om:

Vi hadde en utestasjonering i årene 2002-2005. Da var vi bosatt i en havneby i Sør-Korea som heter  Busan. Busan har knapt 4 millioner innbyggere. Men man får likevel ikke følelsen av å bo i en storby. Der finnes deilige strender og små og større fjell som deler opp byen. Det gjør det enkelt å ha et aktivt friluftsliv, selv i en by på denne størrelsen i sørøst-Asia.

Da vi kom tilbake til Norge, visste vi at vi ønsket oss ut igjen. Men vi hadde ikke noe tidsperspektiv på det; Bare at vi ville reise ut igjen mens vi ennå hadde unger hjemmeboende, som vi kunne bli med oss. Den gang visste vi heller ikke at vi skulle ha flere barn. Men livet blir (heldigvis) ikke alltid som man tenker seg det! Og vi var fast bestemt på at vi i allefall ikke skulle tilbake til Sør-Korea; Vi skulle gjøre noe nytt. Se og oppleve noe annet.

Nå har det snart gått 7 år siden vi kom tilbake. Og det med ikke Sør-Korea igjen har vi glemt at vi tenkte. For nå er vi nemlig på vei tilbake til nettopp Busan! Denne moderne, men samtidig utrolig gammeldagse byen - så totalt anderledes enn hva man ser andre steder - også for Asia å være. Og denne gangen blir det også for noen år.

Container med eiendeler og mat (!) sendes noen uker i forveien. Og vi setter oss på flyet i august. Med 3 av 4 unger. Eldste jenta vår har ikke ønske om å avbryte videregående skole, for å bli med på denne reisen. Hun blir igjen hjemme. Det er ikke med lett mamma/pappa-hjerte vi reiser fra henne. Men det er gjennomtenkt - og vi er alle fornøyde med avgjørelsen. Og vi har stor og hjertelig familie og venner som Emilie kommer til å ha rundt seg. Så alene blir hun ikke!

Det internasjonale miljøet i Busan er ikke så veldig stort - sammenliknet med andre typiske utestasjonsbyer. Hvilket betyr at Hvermansen i Busan, heller ikke er vant til å se blonde mennesker fra den vestlige delen av verden. Det gjør det spesielt utfordrende for barna å leve her. Nettopp av samme grunn, er det desto viktigere for oss at det finnes et internasjonalt miljø i Busan. Og det gjør det. Pr idag er det 15-20 norske familier. Det er høyt ifht tidligere. Og der er flere andre nasjoner fra den vestlige delen av verden. Vi trenger det, når dagene blir frustrerende. For det kommer garantert en del av de dagene.

Oda, 5 år.
Hun ble hovedattraksjon i en større fornøyelsespark.
 Dette stålsatte vi oss mot, hver eneste gang vi skulle på større arrangementer i Sør-Korea.


Vi kommer mye sannsynlig til å bo i en av de høye byggene bak i bildet.
Forrige gang bodde vi et av byggene i bakgrunnen av broa i bildet.

Fiskemarkedet i byen er fantastisk; en av de store severdighetene. Men det er ofte nok å se.
Og lukte. Blir ikke så mye innkjøp av delikatessene......



Matlaging er et kapittel for seg selv. Og for å gjøre det litt enklere å opprettholde et noenlunde vanlig kosthold til hverdags, er det noen matvarer det er greit å ha med seg på flyttelasset. I Korea brukes feks ikke mye krydderurter i maten. Stort sett det eneste kjente man finner i krydderavdelingen er hvitløk, salt, pepper, basilikum (hvis flaks) og chilikrydder. Grovt mel finnes ikke og pålegg er det begrenset av - siden de ikke har brødtradisjoner. Så i allefall for ungenes del - for at de skal slippe å bare spise syltetøy - er det ok å ha et lager av pålegg.


Skoene er der fordi det er vanskelig å finne sko til dame, hvis man er større enn en str 39. Hvilket jeg er.
Og lakrisen er jo ikke et must - selv om det ikke finnes i butikkene .... men veldig godt å ha, hvis man liker lakris!

Korea er et dynamisk land hvor endringene skjer fort. 
Det blir mye kjent for oss - men også mye nytt.

Flyttingen innebærer også ny skole for Oda - og skolestart for de 2 minste (!). Busan International Foreign School har endret seg litt siden vi sist bodde i Korea. Den har gått fra å være en skole med drøyt 100 elever - til pr idag å ha 350 små og store. Mange av disse er koreanske barn, med en eller annen tilknytning til et annet land. Den nye skolebygningen stod ferdigstilt for et par år siden, og har alle fasiliteter. Rektoren er den samme som sist vi var der. Også noen av lærerne. Så noe kjent er det for oss  også i skolesammenheng :)

Jeg kunne skrevet i det vide og brede om alt dette - men begrenser meg denne gangen. 

Jeg har mange planer for hvordan jeg skal bruke årene i Busan!!! Men det skal jeg røpe en annen gang :) Men gleder meg noe vanvittig - og får en mildt sagt travel vår. August kommer plutselig!

작별 인사 과 몸조심

God uke, folkens!


Cristina og jeg inntar koreansk herremåltid. Jeg kan nesten ikke vente!

5. februar 2012

En kveld i gavedryssets navn

Vi pleier vanligvis ikke skrive så mye om disse bloggtreffene våre. Vi er en gjeng damer som treffes. Og vi er bloggere. Det er egentlig ikke mer enn det: Vi har ikke sponsorer og goodiebags. Vi kommer "som vi er" og fotodokumenterer (vanligvis) ikke treffene. Men det er likevel skikkelig trivelig!

Ingrid har vært på banen lenge med sin blogg Tingene Våre. Jeg har fulgt denne ganske fra starten. Jeg liker Ingrid godt. Men jeg har ikke møtt Ingrid i levende livet. Og denne helga skulle Ingrid til hovedstaden på kurs med jobben. Og da så vi vårt snitt til å treffes.

Og dette er grunnen til at jeg skriver om kvelden: Ingrid kom - like blid og trivelig som jeg tenkte hun ville være. Men, Ingrid sørga for gavedryss til oss 3 andre! Hæ?! Det er jo helt imot reglementet! Det var så vi ble reint forlegne. Og dette måtte dokumenteres:

Elisabeth og Pia.
I nattekulda kom gaven særdeles godt til nytte.
Dette var så trivelig, at vi har vurdert å heretter innføre tradisjon med sponsede goodiebager......

God søndag, folkens!

3. februar 2012

60 år ung.

Idag fyller mamma`n min 60 år.

Snille, gode mammaen min.
Rare mammaen min - som pleier å si at det er underlig å ha en datter som er like gammel som henne selv.
(og da mener hun IKKE at jeg er som en 60-åring, bare for å ha det på det rene)

Hun har en fantastisk humor. Hun ler mye. Hun er nydelig raus på alle måter og har et stort, stort hjerte!

Livet har budt på mange opp - og nedturer for mamma. Hun har følt på livets mange aspekter, i større grad enn de fleste av oss gjør. Men hun fremstår idag sterkere enn noen gang!

Denne måneden har mamma også vært kreftfri i 5 år. HURRA! Livet etter kreftdiagnose, har for henne vært en ny start på mange ting. Hun gjør for eksempel ting hun ikke tør. Hun gir litt faen, rett og slett. Ting er ikke så nøye. Hun tar seg selv enda mindre høytidelig enn før. Hun lever mer!

Mamma og pappa har etter flere år som beredskapshjem, nå blitt fosterforeldre for et barn på 13 år. Det står det respekt av. Men mamma er sånn. Hun gjør en stor forskjell for mange mennesker rundt seg.


Nå dumper snart bladet Vi over 60 ned i postkassa di.
Jeg vet du gleder deg...

Det er ikke vanskelig å fylle 60 år - når man er som min mamma.
Gratulerer med dagen idag! 

Hun moillkoser seg i sydlige Frankrike på bursdagen sin. 
Men vi skal feire litt, når hun stopper innom hos oss neste uke!


Ps: Innimellom legger mamma igjen kommentarer her hos meg: Da gjerne som mamman din.... eller mora til Trine...... Og hun er gammel setter (ikke hunderasen, men en sånn som skrev tekstene for aviser på datamaskin (type hundrevis av kilo)) - og skriver fortere på tastatur enn noen annen person jeg har møtt. Men hun skriver gjerne dialekt - og gir blaffen i store bokstaver og den slags. Men hun har så mye å si - og det går veldig fort. Det er koselig å se at hun følger med.

2. februar 2012

Sms-hjelp for godt voksne

Det er i grunnen bare å lære seg disse først som sist.

Senior Citizen Texting Code:


ADT - At The Doctors
BFF - Best Friend Fell
BTW - Bring The Wheelchair
BYOT - Bring Your Own Teeth
FWIW - Forgot Where I Was
GGPBL - Gotta Go. Pacemaker battery Low.
GHA - Got Heartburn Again
IMHO - Is My Hearingaid On?
LMDO - Laughing My Dentures Out
OMMR - On My Massage Recliner
OMSG - Oh My! Sorry, Gas.
ROFLACGU - Rolling On Floor Laughing And Can`t Get Up
TTYL - Talk To You Louder



LinkWithin

Related Posts with Thumbnails