Mr. Edvard

Til å være en ikke altfor dyreglad dame - har jeg overrasket både meg selv og omgivelsene siste uka. Søsteren min trodde ikke noe på at jeg noen sinne ville si ja til en gnager. Hun måtte komme hit å se det med egne øyne. Ikke har vi bare fått Jånni i hus. Nå har Edvard også entret scenen. Edvard har litt lengre, mykere pels. Og kraftige øyenbryn. Han har tilbragt sine første 6 uker i en dyrebutikk. Nå bor han hos oss. Guuuud - han er heldig! Han er forresten Mr. Super-Søt himself !!

Edvard er først og fremst kalt opp etter Edward Cullen. (se Elisabeth innerst i veien; jeg lærer!) Hadde jeg fått velge navn denne gangen også, hadde det blitt Jo eller Harry. Men det var ikke min tur.
Vi har også en kjekk nabogutt som heter Edvard. Han spurte så pent..... Og hvem kan si nei til en flott gutt på 16, som ber om å få et marsvin kalt opp etter seg. Så da ble det slik.

Etter tips fra den unge, flinke jenta i dyrebutikken, gjorde vi som følgende da de To Herrer skulle møtes: Vi tok litt av mors parfyme og strøk litt over pelsen på begge. Da har de samme utgangspunkt hva lukt gjelder. Et fellestrekk. Så satte vi de på nøytral grunn - gulvet. Der fikk de hilse og snuse. Og vi ville visst kunne se med det samme, om de gikk overens eller ikke. Det gikk helt strålende! De fant tonen umiddelbart - og begynte å lage koselyder. Stor lykke hos en spent familie Hertzenberg! Deretter ble de satt i buret - som var nyrenset og Jånni-luktfritt. De leker og koser seg på sin nye felles arena. Og de prater sammen. Ganske hyggelig å hørte på. Den ene har knitrelyd. Den andre purrer :)

Jeg sier Familien.... men far i familien er ikke så opptatt ev dette. Han liker ikke smådyr! Han kan etter mye mas fra ungene, gå med på at dyra er litt søte... Men det er det. Han synes hund er best.

Neste innlegg blir ikke om dyr. Jeg lover!