30. august 2010

God said don´t

GOD CREATED CHILDREN (AND IN THE PROCESS GRANDCHILDREN)


To those of us who have children in our lives,
whether they are our own, grandchildren,
nieces,nephews,or students... 
here is something to make you chuckle.

Whenever your children are out of control,
you can take comfort from the thought that
even God's omnipotence did not extend
to His own children.





After creating heaven and earth,
God created Adam and Eve.

And the first thing he said was 
"DON'T!"

"Don't what?" Adam replied.
"Don't eat the forbidden fruit", God said. 
"Forbidden fruit?"
"We have forbidden fruit?"
"Hey Eve..we have forbidden fruit!"

" No Way !"
"Yes way!"
"Do NOT eat the fruit!"  said God. 


'Why ? ' 
"Because I am your Father and I said so!", God replied,
wondering why He hadn't stopped
creation after making the elephants

A few minutes later, God saw His children having an apple break
and He was ticked!

"Didn't I tell you not to eat the fruit?" God asked.



"Uh huh,"
Adam replied. 

"Then why did you?"
said the Father.

"I don't know,"
said Eve.
"She started it!"

Adam said.

"Did not"

"Did too"
"DID NOT"

Having had it with the two of them,
God's punishment was that Adam and Eve
should have children of their own.
Thus the pattern was set and it has never changed.

If you have persistently and lovingly tried to give children wisdom and they haven't taken it,
don't be hard on yourself.
If God had trouble raising children, what makes you think it would be a piece of cake for you?

29. august 2010

Om å selge ting og tang

Jeg har nå engang denne bloggen. Og ganske mange lesere. Takk - jeg setter pris på det.
Og siden jeg har blogg - og jeg innimellom har ting jeg kan tenke meg å selge  - så bruker jeg bloggen for det den er verdt: Kanskje det finnes noen blandt leserne mine, som er på jakt etter det jeg har og som er tilhengere av gjenbruk?

I første omgang har jeg følgende ting:

Bøyle og rygg til SVART Stokke Tripp Trapp
+  Polstring i rosa-toner (også fra Stokke). Ser pent ut.
Selges samlet for kr 350,- (inkl porto)



Denne kjekke nødløsningen for hytta, kafébesøk, ferie.... Ja, hvor enn du måtte befinne deg UTEN barnestol: Sack ´n Seat. Sjekk flere bilder HER
Jeg har 2 stykker. Pent brukt. Selger for kr 130,- pr stk (inkl porto)




2 x ulldresser fra Janus. Brun. Str 80. Pent brukt. 
Kr 130,- pr stk (inkl porto)


Fiiiiin høstjakke/anorakk. Str 80. 
Kr 130,- (inkl porto)


2 stk fine luer fra Hempels. 
(litt forskjellige, men samme fasong)
Fleecefór inni. Pent brukt. Str 39.
Kr 100 pr stk (inkl porto)



Noe du kunne tenke deg?
 Mail meg!

Ha en fin uke.

Litt kjipt

Jeg skal for første gang i mitt liv ha månedskort på offentlig kommunikasjon i Akershus/Oslo.
Det er kjekt at det finnes alternativer til bil og kø-kjøring. Men det er jo så dyrt! Over alt ellers i verden, lønner det seg å kjøre offentlig. Men ikke i Oslo/Norge.
Skal jeg ha mann og alle unger med til byen en dag - er det mye billigere for oss å kjøre bil + betale dyr parkering, enn å ta buss/bane tur og retur.

Det er skikkelig dumt!

Ruter opererer med noe som heter studentbillett. Jippi! Jeg er student.
Men hva i...?!

Jeg oppfyller alle krav... Nesten.......mellom 20 og 30 år....??

Hva med meg??  Jeg er liksom for gammel til å få studentfordel hos Ruter, jeg da...?!
Hvem er det som bestemmer at ikke jeg har like mye behov for å kunne spare de kronene, som en på 30?

Dette er litt irriterende. Det er ikke snakk om en formue i diff. Men likevel....
Ruter: skjerpings!

28. august 2010

Det kaller jeg grei deal!

For 4 år siden kjøpte jeg meg en relativt dyr og flott bærbar HP maskin. Kr 10.000 for en maskin er mye penger! Men på tross av at det var en stor og kraftig (og ut fra kritikker; super-maskin) opplevde jeg at det var endel tull med maskinen. Og garantireglene er så rare... For å kunne heve kjøpet, må samme feilen oppstå 3 ganger...osv.

Altså:
Jeg fikk tull med pc.
Jeg var sur.
Leverte inn til service.
Fikk fikset problemet.
Jeg var blid.

Jeg fikk tull med pc.
Jeg var sur....
Fikk fikset problemet.
Jeg var blid.
Og så videre.....

Ja dere skjønner.

Nå hadde pc-en min stått forlatt og ødelagt siden ifjor høst. Og siden vi har andre maskiner i huset - har jeg ikke gidda...... Dessuten har jeg ny Mac, som jeg er forelska i. Og ungdommene har sine maskiner.
Så strengt tatt er den blitt overflødig. Og datamaskiner er jo nesten for ferskvare å regne. Så denne var jo uuutgammel, rett og slett.

Men nå har det seg sånn, at jeg visste at jeg hadde en eller annen form for rettighet - siden dette var 4. gang maskinen var blitt ubrukelig. Så jeg luska meg ned til forhandleren. Forklarte saken. Han gikk gjennom mine tidligere innleveringer av maskin. Og gjett om gutten tok affære:

Han kontakta HP. Og på et øyeblikk kunne jeg bare velge meg en splitter ny maskin.


Ja, dere leste riktig. Jeg leverte inn en 4 år gammel maskin - som jeg har hatt mye glede av - i tillegg til endel trøbbel. Og så får jeg velge en ny maskin i prisklasse kr 10.000. Det var ikke snakk om å få ny, til den gamle maskinens nå-verdi. Neida! :)

 Datamaskiner har blitt billigere og billigere de siste årene.
Og i denne prisklassen, er en pc rimelig heftig nå til dags! Faktisk noe av det heftigste HP leverer. Så jeg vandrer altså ut med en maskin som er mange, mange ganger tøffere enn den jeg leverte inn. En tilsvarende maskin - 4 år tilbake, ville ligget i en langt høyere prisklasse.

Grei Deal.
Om jeg er fornøyd? Ja, noe så innmari!

27. august 2010

Spenning og sånt

Jeg tror jeg er litt stressa. Blir man uvel av å kjenne stress og spenning? Jeg er nemlig litt uvel for tiden.


Det er i disse tider mye nytt for familien Hertzenberg :
Videregående for eldste. Barnehage for de minste. Men den aller største forandringen, er nok at mor skal ut av huset samtidig som alle andre. Hver dag. Fra tidlig til sent.


Jeg har ikke vært "utearbeidende" siden før vi flytta til Sør-Korea. Det er 8 år siden. 8 år! Jeg har i disse årene kunnet stå der med sovehår og pysjbukse og smøre gode matpakker på morgenen, mens gjengen tok sin tid på badet. Jeg har kunnet følge til skolen eller se barna ut døra. Jeg har kunnet stille til turdager  og juleverksted uten å måtte be sjefen om fri.... Og jeg har drevet veldedig arbeid, lunsjet med de andre "hemmafruene", gått tur eller trent midt på dagen... Jeg har sydd kjoler. Mange kjoler! Jeg har hatt middag på bordet til kl 17....

Jeg har gått gravid med tvillinger. Jeg har født tvillinger. Og nå altså vært hjemme med de to, de siste 2 årene. Det har ikke blitt så mange kjoler på denne tiden; Jobben ble ikke prioritet. Med det har vært greit. Dvs - ikke greit, men ikke mulig å få til!
Nå skal jeg studere. Først til jul. Så får jeg se hva jeg gjør videre. Men høsten blir travel. Det er det ingen tvil om. I tillegg til fulle skoledager - har jeg hjemmearbeid. Jeg er spent på hvor jeg skal flette det inn... det må jo bli etter at ungene har lagt seg. Hm.
Jeg gleder meg ihjel til å lære noe nytt! Jeg trenger dette; for min egen lykke. Jeg er helt bestemt på at det er riktig tid i livet for å gjøre noe nytt.
Og jeg gleder meg til å sitte på t-banen inn til sentrum hver dag. Helt sant!

Jeg gleder meg til å ha et miljø rundt meg; mennesker med samme interesse som meg. Jeg er rimelig lei av å alltid jobbe alene. Og jeg gleder meg til å komme hjem på ettermiddagene, for å dele det nye med mann og unger.
Men, jeg gruer meg til morgenene! Jeg er ingen morgen-person; jeg spretter ikke ut av senga full av energi og kjenner på en ny dag. Jeg er som regel trøtt. Og det har selvsagt sammenheng med at jeg ikke legger meg i tide. Kreative mennesker er sjelden a-mennesker. Vi tar ofte kveldene og nettene til hjelp. Det er da vi blomstrer. Det hadde jo vært ok, hvis man var alene og ikke hadde noe(n) man skulle ta seg av på dagtid...


Jeg innser at jeg må tvangs-endre noe i meg selv denne høsten; Jeg må få nok søvn - innen klokka kimer (akk, så altfor tidlig) om morgenen. Mannen også. Vi må bli flinkere til å legge oss om kveldene - rett og slett. Det har vi sagt så mange ganger før.... Men nå vi; hvis vi skal orke (og rekke) å få til noe, både der vi tilbringer dagen - og som familie her hjemme.

Også må vi bli flinkere til å planlegge innkjøp og middager. Vi er ikke så verst - men har absolutt forbedringspotensiale. Jeg er redd vi skal havne i boksmat-fella. Heaven forbid! Ok. innimellom kan jeg tåle en lapskaus fra boks, eller maxiboller og spagetti.... Men vil helst slippe.



Jeg har i allefall syltetøy i fryseren for vinteren. Det er da noe.


Og så er det jo det hersjens husarbeidet og alt annet forefallende arbeid i hjemmet...

Fader - Det vi trenger er hushjelp!
Noen der ute som mener de har litt lite å ta seg til?


Mange av dere tenker sikkert "velkommen i klubben", lissom..... Sutre-Marte Trine.... Hva klager hun for?!  Men jeg måtte bare øse litt bekymring ut av meg. Og fornuften sier at vi fort kommer inn i rutiner. Og vi slipper sikkert unna for mye boksmat.... Men likevel. Jeg er så full av spenning!!!

Riktig god helg til heile hurven!

26. august 2010

Skikkelig gla-gutt

Gamlingen har kjørt i fylla.
Han skal blåse i alkometeret.... men se hva mannen gjør:


Hærlig!

Barnehagebarn

Tvillingene har tråkka hjemme med meg i nøyaktig 2 år. Deilige og strevsomme år. Nå har tiden kommet for barnehage. Ungene vil ha godt av det. Og siden jeg skal begynne på skole - er det faktisk helt nødvendig med barnehage.

Jentene her er svært forskjellige.
Alida gjør alltid det hun får beskjed om. Og hun er ikke av den engstelige sorten: hun kan plasseres der det måtte passe. Hun nikker fornøyd når vi feks forklarer "at vi snart kommer tilbake" - og innfinner seg med det og kaster seg rett i leken.
Andrine har vist seg å være ganske anderledes. Så lenge vi er tilstede, er alt greit. Men jeg har feks prøvd meg mange ganger på barnepassen på treningssenteret... Ikke søren. Hun HYLER. Og hun gir seg ikke.

Dag 1 i barnehagen: Vi er der kun 2 timer for å hilse på alle, sjekke knaggene, spise litt frukt med de andre barna og leke litt ute.
Dag 2: Vi er der fra morran. Jeg går etter en stund. Andrine er ikke helt fornøyd. Men når alle skal sove - DA har Andrine fått nok. Vi tøyer ikke strikken og jeg henter.
Dag 3: Jeg leverer på morran. Blir en stund. Drar ut og gjør ærend. Og venter på at telefonen skal ringe sånn rundt leggetid. Og den ringer; men kun for å fortelle at begge ungene har lagt seg inne med de andre ungene, med kosebamser, smokk og de SOVER GODT.

HÆ??
Jeg kjenner at jeg blir litt forstyrret...Dette er jo helt ulikt Andrine-lille. Men aller mest JUBLER mammahjertet. Tenk; De er så flinke. De har sovna og er fornøyde og tilpass! HURRA.

Når jeg så kommer, etter at de har våkna og gått ut - møter to lykkelige jenter meg; De skal vise meg den hemmelige stien bak buskene. De skravler om ny bleie, sove, smokk, spise.....


Dag 4. Idag har pappa fått øve seg på leveringen. Jeg måtte ta en telefon; det hadde gått helt etter planen. Det er det som blir fast ordning: Siden barnehagen ligger i tilknytning til kontoret - er det pappa som skal levere hver dag. Innen kl 8. Det er tidlig. Men skal familien få alt til å gå opp... Da blir det sånn.

Det ser ut som dette går bedre enn fryktet. Det gjør jo ofte det.
Og jeg er så fornøyd med valg av barnehage; Personalet virker som det fineste. Og magefølelsen sier at dette blir flott for alle. Ungene kommer til å ha det kjempefint. Det er det aller, aller viktigste.

24. august 2010

Tottelotter

Jeg elsker små tottelotter.
(Spesielt til feks 2 år gamle jenter) 
Det er rett og slett noe av det søteste som finnes!

23. august 2010

Dette er på grensen til kult...


Godt det ikke er Krogsveen som selger... 
De hadde slitt med å plassere den derre grønne limen godt synlig, for å si det sånn.


(God boligjakt!)

22. august 2010

Bursdag og sånt

De skjønner nok ikke konseptet helt og fullt.
Men det er spennende å få pakker.
Og det er artig å leke med venner.



Og det er litt slitsomt....


Ser ut som Alida synes det er like greit at det er bursdag bare én gang i året.

20. august 2010

Jeg ler meg halvt ihjel!


Jeg henta posten idag. Vi hadde glemt å hente den igår - så der var det aviser, regninger, reklame og dette:

De søteste små hadde jo bursdag igår - så her var det bursdagshilsner.

Jeg åpna posten ved postkassa. 
Det skulle jeg ikke gjort... 
Jeg brølte så fælt i latter, der jeg stod alene - at jeg nok var nummeret fra å bli henta av hvitkledde...

Noen mennesker er rare og morsomme. Noen er smarte og morsomme. 
Vedkommende som IGJEN har fått meg til å knekke sammen i latteranfall, er i siste kategori. 
Og er (ganske sikkert) kjent for mange av dere. 



Trenger ikke si mer, tror jeg ...  (¬‿¬)

Fortsatt god helg!

Ps: for alle som lurer: Heni (eller Henny, som hun heter) er ei lita tøtte på 1 år.

Sosial aktivitet. Og sang.

Da jeg kom til Sør-Korea, ble jeg ganske raskt introdusert for denne formen for sosial aktivitet:
Karaoke. Karaoke var noe vi "drev med". Helt sant!

Koreanere er helt ville etter karaoke. Man kan tilogmed finne sånne énmanns karaoke-bokser rundt omkring; Som en gammeldags telefonkiosk: Legg på en mynt og syng i vei. Det er bare plass til ett menneske inni der - så man gjør det i såfall ikke for å imponere andre enn seg selv :)

En kjedelig søndag ville ungene enten dra i bassenget på hotellet eller ut å synge karaoke. Da leide vi et rom/familierom - og vi kunne synge det vi orket (antall timer vi betalte for). Og var vi mange, kunne vi leie kjempestore rom. Karaokesteder var det mange av! Tror det må ha vært flere pr innbygger, enn det er frisørsalonger i lille Haugesund. (Digresjon: da jeg bodde i Haugesund tidlig på 90-tallet, var det byen med flest frisørsalonger pr innbygger i Norge. Mener jeg bestemt!)

Og jentekvelder endte ofte opp på karaokested. Eller det hendte kvelden begynte der også. Altså; en HEL kveld til langt på natt, en haug med damer i en stor svingsofa med øl og sang.

Anyways: Jeg var nok ganske sjenert for å synge den første tiden. Og ikke kan jeg synge, heller!!! Men jeg slutta fort å være tilbakeholden. Vi drev jo som sagt med dette. Og som regel innebar det mye popkorn og drikke. Da snakker vi sånn drikke, som gjør at man blir kjempeflink til å synge: Stemmen blir utover kvelden helt praktfull (uansett utgangspunkt) - og alle er hjertens enig og glade.

Bare se her så flink jeg var denne gangen:


Rene Halleluja-stemningen.... 
Til mitt forsvar; det var flere mennesker i bildet, som var like ville som meg. 
Har for deres egen del, klippet de bort.

Karaoke var like utbredt bland gutta. 
En guttekveld ute - med koreanere fra kontoret, endte oftest opp på karaokebar. 
Men i motsetning til oss damene, pleide gutta å ha "serveringsdamer" innom rommet....


Til høyre: Avskjedsfesten vår - etter 3 år i Busan, med hundre mennesker og fin middag og greier: Karaoke. Her i en nyyydelig duett med min mann. (Han ER flink å synge da. Han velger stort sett "My Way" eller noe i den duren... )


Ikke alltid like entusiastisk... Men jeg er sikker på at jeg også denne gangen, dro min versjon av "American Pie" (Madonna) - min absolutte karaoke-favoritt.

Jeg burde kanskje være pinlig berørt over å vise dere disse bildene? Jeg har gjort verre ting enn dette i mitt liv. Flau; nei det gidder jeg ikke være!!

Syng med den stemmen du har - og riktig god helg alle sammen!

19. august 2010

2 x 2 år

Idag - for nøyaktig 2 år siden, kom to nydelige pikebarn til verden. Og de kom til oss. Heldige oss!

Det er offentlig flaggdag. Kronprinsessa fyller år idag. Alida og Andrine er 2 store år.

Så da er det på sin plass med en aldri så liten kavalkade. Det er det man gjør her, ikke sant? : vise bloggevennene skrytebilder av avkommet. Og 2 år er jo en dag å markere. Lover å ikke gjøre det til en vane. Men siden dette er mitt første år som aktiv blogger - håper jeg dere bærer over med meg....

Det var nesten 4 uker før termin. Alida hadde ikke vokst på noen uker - og trengte å komme ut for og få næring.
Fødselen ble forsøkt satt igang dagen før. Med begge i seteleie... (optimist?) Men det var fra eget ønske om fødsel - Jeg ønsket ikke keisersnitt. Men det skjedde ikke noe -  og denne morgenen kom legen min og mente de skulle få komme ut. Og jeg måtte bare si meg enig. Men jeg, som hadde hatt nydelige fødsler med de to eldste barna, synes dette var veeeeldig skummelt. Jeg måtte grine. En god del.

Men SE så fint det gikk:


Andrine kom ut som første keiserinne: 47 cm og 2900 gram.
1 minutt senere, kom Alida: 46 cm og 1900 gram. Bitte lita - synes vi.
Én hel kilo forskjell er mye.


Første bildet av store familien. Et spesielt øyeblikk.

Vi ble på barsel i 11 dager. Alida gikk ned endel i vekt - og måtte vokse litt før vi fikk reise hjem. Men ellers var de friske og fine.
Vi hadde enerom. Og vi fikk ha besøk så mye vi orket. Og jeg orket. Jeg var mør etter keisersnitt. Men det var ikke til hinder for å ha venninner innom på kveldene. Jeg var som alltid skravlesjuk!



Blir jo reint varm i hjertrota av dette.


Vel hjemme etter knapt 2 uker. Første trilletur med dobbelvogn. Veldig spesielt!

Ok ok...Nå kommer det noen skrytebilder. Av bittesmå jentene mine. 
De er store nå. Men GURI som jeg husker disse små!



Så fredelige der i vugga si.





Det ser kanskje ut som om de er to - i ett og alt. Men det er bare på bildene jeg viser her, at det ser slik ut. De er veldig forskjellige; i sinn og sinn. De kan sjelden behandles likt.

Men de er glade i hverandre. De har hver sine styrker - og de vet å bruke det for det det er verdt. Men de konkurrerer ikke så mye. De leker fint. De ler og tuller og er fine venner. Stort sett. Tenk så godt det må være! I allefall hvis de får lov til å være seg selv. Og det får de i høyeste grad.

Luringene!

HIPP HIPP HUUU-RAAAA!

17. august 2010

Trine Studine

Om 2 uker blir jeg student.
Det blir fantastisk.
Jeg kan nesten ikke vente.
I mellomtiden kan jeg selge noen klær.
Når jeg lager noe jeg liker til mine egne barn, hender det at jeg lager én ekstra for salg.
Som denne lille kjolen.


Fin sommer som vinter.
kr 400
Er en størrelse 2 år 
Denne modellen kan vokses inn i og ut av. Kan brukes lenge!
Den kan bli din - eller barnet ditt sin - hvis du ønsker (mail meg).
Har kun denne ene, med disse farge/stoffkominasjonene.

God og gammel

Nå er det 5 år siden jeg sist var i Shanghai. Jeg har vært i byen 7 ganger. Og nesten hver gang har jeg vært innom denne Jazz-baren på gamle Peace Hotel. Jeg er ikke spesielt glad i jazz-musikk. Men jeg er såpass sjarmert av disse gamle, kinesiske gutta - at jeg måtte innom.


Peace Hotel Old Jazz Band. Og tro meg: de er gamle!

Det er bordbestilling, skyhøy inngangsbillett (til kina å være), drinkene er dyre - Men veldig gode!


Gutta spiller for det de er gode for. Og her har de spilt HVER KVELD, siden en dag i 1980 - da de etablerte bandet. Altså, de spiller 7 dager i uka - hele året. Gjennomsnittsalderen er godt over 70. Tror den eldste i bandet var 87 år, sist jeg var der...


De er så flinke. Og kule og veldig morsomme.
Skal du noen gang til Shanghai: Ta turen innom Old Jazzbar - Peace Hotel. Det er en severdighet så god som noen, i denne byen.

16. august 2010

Denne dato - for 2 år siden..

... gifta min aller søteste lillesøster Elisabeth seg. Med sin aller fineste utkårede Peter. De er veldig fine!

Jeg hadde et par dager før, vært på nok en ultralyd, for å sjekke babyenes tilstand. Alida hadde på dette tidspunktet ikke vokst særlig på 3 uker - og det ble bestemt at ungene skulle komme ut. Ideelt sett fredag. Men siden min eneste søster hadde lagt bryllupet sitt til lørdag - og jeg gjerne ville delta - ble det bestemt at jeg skulle gå i bryllup. SÅ kunne barna få komme ut. (det var ikke uforsvarlig; De hadde det etter forholdene fint).

Jeg skulle lese et vers i kirka. Og siden søstera mi er en spøkefugl, og jeg er det samme, hadde jeg vurdert om jeg skulle iscenesette vann-avgang mens jeg skulle stå og lese. En liten vannballong under kjolen.... Men jeg lot det være. Angrer egentlig litt på det. Litt drama kunne vært artig.




Tulletante!


Det skulle ikke gå lang tid før også lillesøster hadde baby på gang.

Siste bildet av oss som 2-barnsforeldre.



Gratulerer med dagen
Elisabeth ❤ Peter

Pøbelfaensjævler!

Historien er som følger:

Igår (søndag) la jeg ut på en aldri så liten joggetur. Jeg hadde musikken høyt på ørene og var i min egen verden.

Etter 1 km: Jeg kjenner plutselig en smerte i den ene leggen. Og ser et knust egg ligge ved føttene mine. FAAA-EEEN! roper jeg... river av meg høretelefonene og bråvender meg. Jeg snur meg i retning bort fra veien - slik at jeg ikke rekker å se bilen som passerte bakfra, før den har runda svingen.

Bak meg går det to gutter. En stor forran og en liten bak. Siden jeg ikke ser noen andre mennesker, ikke hører noen små gutter bak hekken - og som sagt aldri rakk og registrere at det hadde passert en bil.... (Ja, men musikken var høyt!).. så konkluderte jeg med at disse guttene hadde truffet meg med et egg. De var veldig langt bak meg...og den ene hadde ramla av sykkelen sin.... men gutter er jo ofte gode til å kaste, osv... Teorien skurra litt - men det var den eneste jeg hadde der og da. Jeg stoppa opp, stilte meg bredbeint med hendene i sidene og venta til de kom opp til meg. Da så jeg at den ene gråt og hadde egg over hele genseren sin.

De kunne fortelle at det hadde kjørt noen ungdommer forbi og kasta egg i forbifarta. Herregud - det er jo livsfarlig. Ihvertfall veldig farlig! En gjenstand som kastes fra bil - får i tillegg til kastekraft - også kraften fra farta bilen har... Tenk om noen av oss hadde blitt truffet i ansiktet?!!!

Jeg var så forbanna. Og løp videre oppgitt og rystet.

Etter et par kilometer til treffer jeg på en venninne, som er ute på sykkelen og lufter bikkja si. Vi hilser og fortsetter i hver vår retning. Da jeg kom hjem, kunne hun jeg hadde møtt, fortelle at hun rett etterpå hadde opplevd at noen hadde kasta "noe" fra en bil - og bikkja hadde blitt vettaskremt - som resulterte i sykkel og venninne over bikkje.... Ja, dere skjønner tegninga.

Hva er dette for noe???
Hvor dum kan man bli, egentlig?! Og de er jo tydeligvis flere i bilen.... og sjåføren må jo hvertfall være 18 år.... Og INGEN er fornuftig nok til å skjønne at dette er en farlig lek....

Selvportrett med mobilkamera.
Ok - leggene mine er ikke et vakkert syn sånn til daglig. Og blekere etter en sommer, har de neppe noen gang vært... Men de ser ikke akkurat penere ut idag med BLÅMERKE på størrelse med et stort eple bakpå.

Ps. Jeg burde nok ta en tlf til politiet. Vi er nok ikke de eneste som er offer for disse faens pøbeljævlene!

15. august 2010

Høy på sukker og fine farger

Vi har vært i bursdag idag.
Nye kjoler.
Fine farger. Og barbeint.

Vel hjemme måtte vi løpe av oss litt energi.





Ha en deilig søndagkveld!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails