Da vi pusset opp, utnytta vi krypeloftet bak rommet; isolerte og ordna fint og morsomt ekstrarom. Den går litt innover, bak veggen bak sengene. De har altså en to-roms der inne!
Det er en fin:
Gjemme-seg-i-hule
Leke med dukker-hule
Hemmeligheter-hule
Og når de blir mye større; kline-hule.
Nå for tiden er den kile-hula.... Den de løper naken inn i etter kveldsstellet, med mor eller far hakk i hel - og vi må kile masse. Og de ler. Og vil helst ikke ha pysj eller bleier på.
Og foreviget ikveld:
Lese nattahistorie-hule!
Utrolig koselig og stemningsfullt.
I skrivende stund tenker vi likevel: Er det mulig?!
De står i hver sin seng.
De hyyyyyyyler i kor - som stukne griser; så det gjenklinger mellom husene her.
De kaster smokker og bamser veggimellom. De vrenger laken av madrassene.
Andrine har vi observert med ett bein over kanten siste tida...
sukk... så det er nummeret før de løser gåten: hvordan-komme-seg-ut-av-sprinkelseng.
De vil absolutt IKKE sove - og er Drama Queens så det holder!
Jeg ungår å undre på hva slags tanker forbipasserende kanskje gjør seg...
De vil absolutt IKKE sove - og er Drama Queens så det holder!
Jeg ungår å undre på hva slags tanker forbipasserende kanskje gjør seg...
De har helt glemt den fine stunden i hula (med den spennende boka), bare noen minutter tidligere...
Men unger er unger.
Og vi er bestemte foreldre.
Vi går inn. Vi ordner laken. Henter bamser og smokker og legger de i senga igjen.
Legger barna bestemt ned i senga med et : Natta Gullet - Nå skal du sove!
Så går vi ut igjen - og kjenner bare dragsuget i nakken, av bamsen som kastes IGJEN....
Det er takka si det.
Det er takka si det.
Men det går over. En av dagene.
Kanskje allerede imorra?
Kanskje allerede imorra?
He he, kjenner meg igjen! Gjelder å være konsekvent, ja, det er cluet! Nå er Henny stor nok til at jeg klarer å la henne ligge i egen seng, og gå fra henne og alt det der. Men hun tuller mye, peker og sier "Der!" når vi skal legge henne. Legger henne ned gang på gang, sitter der, er stille, hysjer, og til slutt skjønner hun tegninga og sovner. Men dette vil nok vare ei stund. Jeg trøster meg også med at om ei stund (et par år...) vil det gå greiere. Hold on, be strong!
SvarSlettKlemz
Var bare opptatt av meg og mitt, merka jeg nå...
SvarSlettHula var kul! Sånt slår an! Og koselig med lesestund!
Ha-ha-ha. Blogging er medisin, då finn ein fleire i same båt - tusen takk! :)
SvarSlettKoslig nattahistorie- og kline-hule!
SvarSlettHar ei sint jente her i huset også når det er leggetid... Men det ordner seg nok med årene :)
He, he, felles skjebne er felles trøst:-) Godt at det ikke er noe bedre hos naboen liksom.
SvarSlettHulen var knall!
Og dette har du ikke vist frem før nå? :) For en fantastisk fin kile-lese-hemmelighets-hule. (Hmmm....kanskje jeg skal tømme et av kleskottene imorgen...)
SvarSlettHer er lite tårer, for Veslejenta er en rutinebaby; det betyr samme prosedyre hver kveld. Hun SKAL sovne i vogna (som er altfor kort), og så kan jeg flytte henne over i sengen. Lurer på hvor lenge hun vil ha det sånn, egentlig! Takk for hilsen - og deilig kveld i kline-hula :)
I kveld er det første gang jeg har sett Hedda med ene benet over kanten på senge. OH NO!!!!
SvarSlettMen det gikk fint med voksenseng i Danmark i sommer, så vi krysser fingre (og lar henne sove i seng med høy kant en stund til ;P)
Kjempe flott hule dere har! :D
Håper dere får en flott søndag!
Heisann vennen!
SvarSlettSå koselig jentene har det da...HERLIG!
Jeg har vært innom her før, men har vært elendig til å legge igjen kommentarer. Nå som jeg nettopp har begyntå blogge selv (på tide, eller?), skjønner jeg hva det betyr med kommentarer. Trodde kanskje ikke det var "så nøye", men det er jo faktisk en måte å holde kontakt på også. Og jeg vil veldig gjerne holde kontakten med deg, Trine! Hva med en lekedate en dag? Hadde vært koselig! Stor klem fra Solveig
Så kul hule!
SvarSlettFørste gang Trollet kom seg ut av sprinkelsenga var under en sinna skriketokt, masse krefter i en liten kropp da. Plutselig satt hun på gulvet, oj. Men det hjalp kanskje ikke deg nå....? Klart det går over - i morra.
Hei kjære Trine!
SvarSlettTusen takk for alle hyggelige kommentarer på bloggen. Du er best!
Det er godt å komme innom her, lene seg tilbake, humre litt og bli minnet på alt man har fortrengt!
Stor tålmodighets-medalje herfra!
Åh, for en flott "alt mulig-hule".
SvarSlettEllers smiler jeg for meg selv, for det du beskriver høres så utrolig kjent ut, selv om det er et tilbakelagt kapittel for oss der vi er nå.
Ikke for det, barn vet å tøye grenser ved legging l-e-n-g-e, men kjekt å ikke måtte bekymre seg for at de faller ut av sprinkelsenga.
Ja kanskje allerede imorra - du er positiv du ;)) *humrer*
SvarSlettFor et stemningsfylt bilde - fint du fikk knipset det, så når du undrer... - var det ikke en stille stund... Joda Trine, joda det var det - se på bildet, bare så på bildet og nyyyyt!! For BILDERT varer lengre enn til imorra :))
Ønsker deg en herlig uke!
Klem Lokki
Ja nå var det BILDET som varer lenger... jeg undrer over hvor lenge jeg varer...
SvarSlettFlere klemmer fra IKLOK (tar du den?)
Hehehehe,.. velkommen etter! Her har kveldene begynt roe seg etter hvilen på dagen har blitt redusert.. (på den værste partypartydama..) så - du får trøste deg med at det går over! Helt til de begynner med nattevandring... opp i senga di! Natt til i går var vi 5 i senga - ble litt varmt for å si det sånn!
SvarSlettLykke t... Gleder meg til flere innslag av utviklinga på "kveldskosen"