Vi er tilbake i Korea. Oda liker ikke spesielt godt å være ute blandt folk. Det blir for mye oppmerksomhet. Det mest avslappende stedet for henne å være er på skolen.
Hun er her 4-5 år. Vi er på tur i fornøyelsespark i Seoul. Oda blir en av hovedattraksjonene. Dessverre. Og i Seoul var menneskene mer vant til vestlige, enn i Busan. Men det veldig blonde barnet, var eksotisk her også.
Vanligvis pleide vi ikke la folk få lov til å stime rundt henne på denne måten. Dette var et unntak - med tillatelse fra Oda. Hun pleide som regel å nikke, smile tappert og høflig.
På gata fikk hun heller ikke være i fred. Folk pekte, strøk henne over håret, kløp henne i kinnet... Siden hun var såpass liten, la de ikke bånd på seg for å være fysisk borti henne. Før vi rakk å stoppe det. De mente det godt. Men det opplevdes ikke positivt.
Slik som dette var nokså vanlig for oss, når vi ferdes ute. Å feks sitte på en Mc Donalds, hvor det var mange unge jenter og gutter - kunne ende i at vi hadde en horde mennesker stående rundt bordet vårt. Som bare stirret. Fordi de fant de blonde barna våre fascinerende. Hm....
Vi har mange veldig fine minner fra de 3 årene i Sør-Korea. Dette er kanskje ikke ett av dem. Veldig spesielt.
Huff og huff... Stakkars jente. Det er vel en av de bakdelene man ikke tenker på når en drømmer om å flytte til sydligere breddegrader..
SvarSlettDet var nok slik for den første svarte personen som kom til Norge også, om enn ikke i den grad som du viser her..
Godt å høre at hun har overlevd paparatsien.. :-)
Huff, ja, det er jo godt ment, men det blir feil, slitsomt og plagsomt.
SvarSlettHuff, seier no eg også! Dette er vel ikkje så veldig lenge sidan heller, dersom det stemmer at Oda di er 11 no..? Voldsom reaksjon frå unge folk, med mobil og kamera...
SvarSlettDet blir voldsomt for ei lita jente.
SvarSlettRett og slett.
Men bildet var godt!
Ønsker deg en magisk dag!
Kjenner meg igjen i dette. Da mine to eldste var små, blei vi en gang stoppa på Carl Johan av et gammelt amerikansk ektepar. De lurt på om de kunne få ta bilde av oss. For vi så så norsk ut. Jeg sa ja, og de ble superivrig. Et øyeblikk lurte jeg på om de hadde tenkt å ta opp kofter fra sekkene sine og tre over hodet å oss :D
SvarSlettI forige uke var vi på en kinesisk restaurant i Trondheim. Servitøren, en gammel mann, klappa og klappa på håret til Ingvar. Og det blir litt rart etter ei stund med intens klapping.
:)
Thaifolk har de samme tendensene og vi har opplevd at en datter av et vennepar av oss fikk panikk hver gang de prøvde å ta på henne - for de tok på henne hele tiden. Hun hadde helt lyst hår og var bare et par år første gang dette skjedde og syntes ikke dette var kult.
SvarSlettSynes du har fanget situasjonen bra. Man ser iveren til tilskuerene der noen fotograferer den lille jenta deres og andre bare ser på henne med beundring i blikket. Ja, det er da man faktsik forstår at det ikke er stas å være kjendis. Stakkars kongebarn, tenker jeg.
God sommer:=)
En annen kultur, helt klart. Vi nordmenn hadde nøyd oss med stirring om vi syntes noe var spesielt eller eksotisk, men der skal det tas på og fotograferes!. Krafsing fra fremmede folk er ikke spesielt hyggelig, men de ser vel annerledes på det. ☺
SvarSlettSå rart at vi ser SÅÅ anderledes ut for de i Asia... Vi her i Norge er vel mer vant med å se folk fra andre kulturer - da blir det liksom ikke SÅ rart å se slike mennesker i levende live når man er på ferie...
SvarSlettMen merket det faktisk litt nå jeg også, at jeg har en sønn på 3år med hvitt hår og isblå øyne - på Gran Canaria tok flere på håret hans når vi gikk forbi...
Ha en fin dag med eller uten fans:-)
Klem fra størstepia
Umulig å forestille seg hvordan det var å være Oda da dette bildet ble tatt; litt som en trist popstjerne. Fascineres av din Korea-serie - en hel ny verden avdekker seg. Godt dere har flest gode minner og veldig modige var dere som forlot Norge til fordel for noe fremmed og annerledes. Har garantert gitt barna (og dere) uante dimensjoner.
SvarSlettDet nærmeste jeg kommer er da jeg bodde på Majorstua på 80-tallet og møtte busslaster med turister i Frognerparken hver dag. Meg: "Albino" med Dobberman, mange eldre tyskere som ble litt nærgående. Lurer på hvorfor... :)
Som du ser begynner jeg å bli litt rar. Forelsker meg i parasollen og sånt, men bedre rar enn trist sier nå jeg :) Deilig onsdag til dere alle :)