Årets første uteis

Og helt sikkert ikke den siste!

Bestikkelser

Ei fornøyd tøtte.
Hun var ikke like fornøyd 10 minutter før dette bildet ble tatt. Hun var direkte sur, faktisk. Ikke så rart, kanskje. Hun og søster måtte være med på Ikea. Lekeavdelingen var stas. Men jeg hadde jo ikke ønske om å henge der, denne dagen fylt med sol og (nesten) sommer.

Siden jeg hadde glemt (den pent pakka) boksen med organiske gulrøtter hjemme, måtte jeg i ren desperasjon åpne en av disse posene med Ikeas kjekssjokolade.

Posen var nesten tom da vi kom fram til kassa. Men alle kom seg lykkelige, klissete og høye på sukker gjennom butikkrunden.

Pokal til meg

Sist jeg fikk pokal må ha vært i barneskirennet i grustaket hjemme. Da var jeg 7 år.

Nå har jeg fått en fra Elisabeth Innerst i veien.

Det er jo litt stas! Og det forplikter å motta denne: Jeg må skrive 7 fakta om meg selv.

1. Jeg er kanskje det største b-mennesket. Ever. Jeg kan ikke fordra å legge meg. Og like lite stå opp. Kreativiteten er på sitt sterkeste lenge etter at jeg egentlig burde ligget i bingen. Så derfor er det å legge seg en prosess som blir utsatt og utsatt ; Tenk hvilke ideer jeg risikerer å gå glipp av.....

2. Jeg griner for alt mulig. Ubrukelig lett-rørt. Det er ikke et program på tv jeg kan se uten å felle tårer. Dagsrevyen, Puls, Senkveld... samtidig er jeg veldig lett-flira... (og ler innimellom så kraftig at ungene blir flaue).

3. Jeg leste hele "Sagaen om Isfolket" 3 ganger. Alle 37 bøkene!!! Jeg begynte da jeg var 14... ferdig da jeg var 18.... (Hva i herrens navn tenkte jeg på!?)

4. Jeg har drømt om New York veldig lenge. Jeg tror kanskje jeg skal få oppleve byen i løpet av 2010!!!

5. Jeg er HÅPLØS med baller. Eh... jeg mener ballsport.

6. Jeg har vært superhemmelig avstandsforelska i Jo Nesbø i mange år. 

7. Når jeg går tur, jogger eller ikke driver med ballsport; da hører jeg på Jo Nesbø/Di Derre og humrer meg gjennom hele økten.

* Så skal jeg egentlig gi pokalen videre til noen bloggvenner. Jeg synes det er litt vanskelig. Det er så mange fine. Jeg velger foreløpig å la det stå uspesifisert. Jeg sender den til alle som er innom her:  Du er hjertelig velkommen til å kopiere bildet, legge den til på egen blogg (og si at du fikk den fra meg) og gi denne usedvanlig flotte pokalen videre til noen du vil belønne.

Frk. Fjong

Det er litt sømtørke for tiden.

Det finnes ikke tid eller energi til å stikke fra for å sy. Så alt går veldig, veldig sakte.

Men blir ferdig til slutt.

Jeg måtte knipse noen bilder med mobilen før den forsvant ut av huset.

Litt rare bilder, ser jeg; litt rart lys, tilfeldig blitz osv.

Den er i grå velour og har Frk. -og Fjong-knapper.

Dama som skal ha den er lita og veldig nett.

Jeg tror hun blir vårfin!

Tid for Lopper

Jeg kunne ikke dy meg for et klissete hjerte.............

Vi er veldig glade i å kle oss ut. Og vi har et gjeng venner som vi treffer årlig for temafest.

Voksne mennesker og utkledning: ikke noe er morsommere enn det!

Nå er det loppemarkedstid.

Jeg oppfordrer alle til å ta turen. Kanskje du ender opp med noe passende til

"Pirates of the Caribbean" - festen.....

.... eller 80 talls-festen....

.... eller "kjønnsbytte-festen".....

 (vet ikke helt hva rette ordet er for dette tema - men dere skjønner hva jeg mener?)

Under: Christiane og Trønder-Truls

Ha en strålende loppemarkedshelg, folkens!!!

Alida og pappa

Jeg leita etter noen bilder - og fant disse på veien. Jeg liker de. Alida er liiiiten. 11 mnd tror jeg.

Spise pinner

Hersens ord-deling....

Jeg mener spisepinner. (Tidlig krøkes)

Please Welcome Eddie

Det våres. Det er jo fantastiske greier. Nu vel; For oss med trehus og naturtomt, er det dags for de ubudne gjestene.... Og for en med araknofobi er det til tider et sant helvete...(beklager språket)

Her har vi mange sånne ubudne. Veldig mange. Og jeg klager til venner og familie (noen ganger til og med til tilfeldig forbipasserende). Jeg forteller hvor store de kan bli. Ingen tror meg. De tenker nok: Jada. Sikkert. Hun er nok på lag med han som skrøt av den kjempelaksen han fikk... Men jeg tuller ikke.

Jeg fanget en gang et eksemplar. Et prakteksemplar, kan vi kanskje kalle han. Den. Eller hva nå den var. Nå skrøt jeg litt: Det var mannen som fanget den. Historien er som følger: Jeg skulle bruke doen i kjelleren midt på natta. Tror klokka var 2. Og der stod Dyret på veggen. Jeg måtte vekke mannen: Jeg måtte få Dyret bort. Og det kunne ikke vente. Tenk hvis jeg kom ned neste morgen og og den var borte... Jeg kunne aldri gått ned der igjen, hvis jeg viste om at det var en kjempe løs i kjelleren. Jeg vil helst ikke tenke ikke på alle jeg ikke vet om.

Mannen fant Dyret så fascinerende, at han ville vise den til ungene neste dag:  Fram med det største syltetøyglasset! (Pustehull i lokket lagde han også. Noble mannen). Uansett: ungene ble nesten sjokkskada av synet. Jeg også. Men etterhvert ble jeg nesten litt vant til å se på den. Jeg tok meg selv i å snu litt på glasset, for å studere dyret fra undersiden. (passe gal, hæ!?)

Jeg og Emilie bestemte oss for at vi måtte dokumentere skapningen.

Dette er ikke Lille Petter Edderkopp. Men Kjempestore Eddie.

Etter den nøye planlagte fotoshooten, slapp vi dyret ut i skogen. Han var et sånt utrolig eksemplar av arten, at han fortjente å leve videre. Tenk dere den fantastiske historien han kunne løpe hjem å fortelle Fru. Eddie og alle barna.

Jeg leste "Charlottes Web" til eldstedatter som egenterapi for noen år siden. Det hjalp litt. Men ikke lenge. Denne var ikke søt som Charlotte! Og jeg gruer meg litt for å treffe Eddie med fam. denne sommeren.

Synkrondrikking

Se på søtnosene våre. De sitter der og er så fine  (Det er nok et blodslit å alltid være så søt!)

Vi driver med drikketrening for tiden. Det er litt utfordrende. Vann er én ting. Men melk og annet er ikke like greit å ha i sporene mellom alle plankene i det gamle gulvet. Det er søren meg så vanskelig å komme til for å vaske!

Til alle venner: Hvis du kjenner eimen av sur melk når du entrer stua vår.... Da vet du hvorfor. Beklager.

Lite interiør fra denne kanten

Det finnes ufattelig mange interiør-bloggere. Jeg er ikke en av dem. Og det er det en god grunn til: Jeg har ikke så mye spennende å vise dere (bortsett fra nytt, deilig bad :) Men det kan bli en annen gang) Og interessen for interiør er dessuten helt middels. Jeg liker designmøbler, pene ting, komfortable innretninger.... Men jeg nøyer meg med å drømme meg bort i et og annet interiørmagasin. Huset vi bor i er fra 1953 (mannens barndomshjem). Det trenger fullstendig oppgradering. Vi er litt igang... Men  mannen vil "gjøre selv".... Og med full jobb, haug med unger og masete kjærring; det sier seg selv at dette tar tid!!!

Hvis dere studerer bilder jeg legger ut innimellom i innleggende mine - er det godt mulig dere legger merke til teppefliser i gangen (fra husets opprinnelse), veldig gamle vinduer (som trekker om vinteren), linoleumsbelegg på kjøkkenet (som er flisete og opptygget av hunder som har bodd her), gammelt kjøkken som mangler skuffefronter... Det er MYE som gjenstår.

Her er mannen i aksjon. Han holder for tiden på med å lage soverom i et tidligere uisolert rom

(som har vært svigerfars verktøybod). Da Alida og Andrine skulle flytte ut fra soverommet vårt - ble storesøster nemlig fri for rom. Hun camper for tiden i kjellerleiligheten.

Og her ser dere bevis på at jeg innimellom besøker mannen og hjelper til i prosjektet.

(Jeg har et godt øye til håndtverkeren!)

Men egentlig begynte jeg på dette innlegget, for å vise dere en av de tingene jeg er superfornøyd med i huset:

Putekroken.

Den lagde jeg opprinnelig for å ha å "slenge meg nedpå" (som om jeg var i stand til å slenge meg noe som helst sted..... *stor og tung*) sommeren for 2 år siden - da jeg gikk høygravid og termometeret viste 28 røde utenfor. Og for å amme/kose/hvile i etter ungenes ankomst.

Det er det lureste stedet vi har i huset: Her herjer ungene. Gjester tar en middagslur. Vi drikker kaffe og leser bok. Stuper kråke. Spiser dessert. Vi spiller Uno.....  Jeg og mannen brukte det til og med som seng på de kaldeste vinterdagene i januar/februar (soverommet vårt har en midlertidig forbindelse med rommet som pusses opp og det var sikkert blå grader der inne!) Det er en krok for allsidighet!

(Bilde fra igår)

Det første de minste gjør når vi kommer ned på morgenen,

er å finne seg en bok i bok-kurven som står ved kroken og setter seg til rette.

Det er veldig koselig å se på!

Gamle damer og frie ytringer

Jeg opplever stadig at eldre damer sier hva de mener. De tenker vel at de har levd såpass mye lenger enn meg, at de kan si det som faller dem inn....

Tvillinger er jo litt fascinerende. Det synes disse voksne damene også. Og de nøyer seg ikke (som andre) med å se litt ekstra på ungene og smile høflig. Eller, noen gjør det. Og noen kan ikke spare på det:
"Åh, har du tvillinger du da!? - Ja det er nok mye arbeid. Stakkars deg!" "Nei, det er ikke synd i meg!" pleier jeg å svare. (Det hender jeg da, for å gi de enda mer å tenke på, forteller at jeg har flere barn hjemme) De vandrer videre ristende på hodet.

Det er selvsagt også de som kommer rett opp til meg og forteller at jeg er fantastisk heldig som har tvillinger. Det er hyggelig.

Men nå var det de ikke fullt så høflige jeg skulle snakke om. Og jeg har 3 historier jeg vil nevne.


1. En dame jeg møtte, på en av mine første trilleturer, begynte å snakke med meg fordi hun hørte jeg var "nordfra" - og det var jo selvsagt hun også; utflytta for 40 år siden. Minst.
 Hun kunne ivrig fortelle meg: "Jeg hadde engang for leeenge siden en nabo som hadde et par barn. Så ble hun gravid med tvillinger. Disse ungene kom til verden. Men naboen min syntes det var så strevsomt med alle disse ungene... og vet du, Hun ble etterhvert GAL og måtte legges inn! Stakkars dame".
(Hm.... Takk for den, du!!!)

2. Min mor var ute på trilletur med tvillingene. Momo er ung, ser ung ut, men ikke SÅ ung, tross alt. Hun stopper opp ved en butikk. En eldre dame begynner å sirkle rundt Momo og vogna. Kikker på ungene. Kikker på Momo. Og tilslutt sier hun/konkluderer høyt, henvendt til min mor : "Ja, dette er vel et resultat av hormonbehandling?!"

3. Denne liker jeg aller best.
Tvillingene var blitt 10 uker. Og som nevnt tidligere, var det stor forskjell i størrelsen på de. Jeg var på trilletur med en venninne. En gammel dame kommer opp til vogna; Hun har muligens vokst opp i en tid/sted hvor de sterkeste overlevde. De andre gikk det som det gikk med.... (og forestill dere stemmen hennes som litt høy og skjærende) ;

Gammel dame: "Er det tvillinger, det derre der da?"
Jeg: "Ja, det er det"
Gammel dame: "Hm, litt større hun ene...."
Jeg: "Ja hun er litt større"
Gammel dame: "Nja... Har hun vel tatt all maten hun der!" (peker på Andrine)
Jeg: "Ja mulig det....."....Uten å gå noe videre inn på årsakene til størrelsesforskjellen.

Etter enda mer studering av ungene, utbryter Gammel dame, idet hun tar godt tak i stokken og skal til å gå: "Ja, ja. Lykke til. Håper hun derre der (peker på lille Alida) overlever da!!!!"

Bort med grevinneheng og lovehandles!

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er treningsnarkoman. Det er jeg nemlig ikke. Men jeg rører meg. Innimellom. Jeg er ingen spretten aerobicdame. Så du finner meg aldri på de timene. Men det er mange andre treningsformer som passer meg mye bedre. Igår frista lillesøsteren min meg med en time på Elixia:  Corebar. Min søster er selv instruktør i nevnte treningskjede. Å si at hun er ganske sprek - ville være dagens understatement: Hun er DRITSPREK. Og det er bare 5 mnd siden hun fødte min lille nevø. Men jeg reiv meg løs fra blogging og alskens annet unyttig... og ble med på timen.

Instruktøren var råflink. Ikke sånn lekker sprek...(tolke det som du ønsker).... Men KUL sprek. Jeg fant min plass i salen og hadde litt høy puls allerede før vi starta: Jeg hadde jo ingen anelse om hva som venta meg. En ting er kondisjonstrening eller styrketrening. Men nå skulle jeg huske enkle trinn, samtidig som jeg skulle holde styr på denne stanga. Uhrfm....

Det første som venta meg, var at det kom en lekker-sak og stilte seg forran meg. (Mulig jeg var såpass fjern da jeg gikk inn - at det var jeg som stilte meg bak ... men samma det). Hun var alt jeg ikke er: ung, høy, tynn, langt hår... Hun hadde bikini-formene inne, for å si det sånn. Og jenta (vi kan jo kalle henne Gunhild. Ups.... det er visst forresten det hun heter ; dama til Lille Petter Stordalen!) var både sprek og sterk. Jeg gav jernet!
Jeg lot meg ikke blende av den gedigne diamanten hun hadde på høyre ringfinger. Jeg holdt følge! Det så hvertfall sånn ut for et utrent øye. Søstera mi kunne jo lett se at jeg peiva litt med stanga jeg holdt... at jeg brukte rompa og skuldrene litt for mye... og ikke så mye coreområdet. Men det er visst en treningsak å lære seg å "finne" det området - for å bruke det aktivt i trening.
Og gjett om jeg skal finne det (coreområdet, altså) !!!!  Det var fantastisk artig time! Jeg tror det er en treningsform jeg kan bli hekta på. Og jeg er så støl idag, at jeg knapt kan snakke. Og støl steder jeg ikke pleier å være støl - Kan det være at jeg brukte de berømte coremusklene litt riktig likevel?! (jeg trøster meg med at spreke lillesøster også er litt støl....)
Nå gjenstår det bare å se hvor smal midje jeg kan skryte på meg til sommeren. (kke ha skyhøye forventninger, folkens. Det er en viss fare for at jeg vil skuffe dere....)

Tekst under lånt fra http://www.trim.no/
(og skulle gjerne sagt at dama på bildet er meg... men det er det altså ikke)

Hva er corebartrening?
Corebar er et relativt nytt norskutviklet treningskonsept som har etablert seg i rekordfart. Corebar er trening for hele kroppen. Det unike er at du får utviklet både kondisjon, styrke og balanse. I samtlige øvelser fokuseres det på kjernemuskulatur (derav core).

Hva er core?
Core betyr kjerne, og utgjør mage, nedre del av rygg, hofte og bekkenmuskulatur. Dette ”korsettet” er kroppens kraft-, balanse- og stabiliseringssenter og danner grunnlaget for nesten alle bevegelser du gjør. De ytre coremusklene har som hovedoppgave å utføre bevegelse, mens de indre har som hovedoppgave å stabilisere. Sterk kjernemuskulatur trekker magen innover, stabiliserer nedre del av ryggen, gir oss smalere midje, gir oss flott holdning, gir oss økt bevegelighet i ryggen og bidrar til å redusere evtentuelle spenninger i nakke og/eller rygg.

En haug med Gi-Bort-er

Jeg begynner etterhvert å skjønne opplegget med blogging.
Jeg har ikke hatt så mange besøkende. Ennå. Men det tar tid.
Telleren min begynte på 0. Bloggen min ble lansert i midten av februar. Hm... noen av innleggene er fra januar, sier du?... Jo, men det ville se så snålt ut hvis det lå 38 innlegg fra samme dato i februar; derfor tilbakedaterte/manipulerte jeg datoene på noen innlegg *kremt* Altså; drøyt 2000 besøkende på 2 mnd. Artig!

Og jeg vet jeg har noen faste lesere allerede. Det forplikter. Og gjør det moro å skrive nye innlegg. Og jeg "møter" mennesker som gir meg en hærlig latter, med sine morsomheter. Jeg liker meg i dette landet.

Det ideelle er å legge ut noe daglig. Det er det de drevne og seriøse gjør. Jeg skal prøve......
Og så er det én måte å spre seg til flere lesere på, som er spesielt lur: Å gi bort noe! Give aways, som det kalles i Blogglandia. Man gir bort noe til en heldig følger/leser av bloggen sin. Til gjengjeld, for å være med i trekningen i lotteriet, skal man legge igjen en kommentar. Og helst legge en link til/ nevne bloggen din i sin egen blogg. Jeg skal innrømme at jeg har kasta meg på bølgen. Jeg legger igjen spor her og der i blogger jeg liker. Også krysser jeg fingrene for at jeg skal vinne noe. Enkel underholdning i en hjemmemammas hverdag!

Og her kan du feks se at jeg linker til Pias Verden: Hun har noen fine ting hun skal gi bort.
Check it out!

Pia har mange besøkende. Det er det en grunn for: Hun er kjempeartig!

Og her er også Lizzie Design med fine smykker.

Så er det: Stines Blogg.

Og til slutt er det fra Elisabeth - innerst i veien. HER

Jeg burde egentlig ikke gjøre dere oppmerksomme på denne: jo flere om beinet, dess mindre sjanse for at jeg blir den heldige vinner. Og denne boka har jeg skikkelig lysst på!!!

Til mine venner: Jeg har bursdag i mai. Og skulle jeg ikke vinne boka fra Elisabeth - da står den på ønskelista!!!


Jeg har planlagt mine Gi-Bort-saker. Men kanskje vente til telleren min viser et noe høyere tall? Eller kanskje drøyt 2000 er et bra antall besøkende å rope HURRA for + en liten feiring!? Det blir hvertfall noe bra jeg gir bort -Såpass kan jeg love! Så følg med.

En liten spire

Åh nei; for dere kjente som leste overskrifta og tenkte: "Herregud - Dama er gravid igjen!!" Slapp av.

Her snakker vi VÅR. SPIRER. FUGLEKVITTER. For ikke å snakke om råttent løv, hundebæsj som kommer til syne, samt badeballer og kjekspakker som ble oversett da vi rydda inn for vinteren i fjor.

Jeg reiste på påskeferie forrige helg. Hele området rundt huset hadde halvmeter med snø.
Og VIPS: 9 dager senere... Hva finner jeg der jeg står med riva i hånd og samler kvist og gammelt løv: rabarbraknopper !! *LYKKE* Jeg elsker å lage mat med rabarbra. Og jeg lover å dele noen oppskrifter med dere til sommeren.

Vårens høydare

SE!! Mannen og jeg brukte litt tid igår på å spenne opp trampolina for sesongen. Av type STOR. Det er like stas hvert år: Ungene vokser ikke fra den! Selv 15-åringen gleder seg vilt over å få den på plass.

Og nå som diverse aktiviterer ungene har hatt gjennon vinteren, avsluttes for våren - er det fint å ha noe fysisk krevnede å utfordre seg på hjemme.

De to minste snuppene husker ikke at de krabba rundt på trampolina forrige sommer. Så dette var nytt og særdeles skummelt og rart en liten stund. Men de tødde opp.... og vi skulle etterhvert nesten ikke få de ned derfra.

Filmsnutt av A-ene i innlegg under. Og den dere hører som sier "hopp og hopp og hopp" ....med mere... er farmor som er innom for å sjekke at vi ikke har slurva med sikkerthetsnettet. ;)

Hopp, hopp, hoppetihopp

Pimpa koffert

Vel hjemme etter mange dager på hytta; Deilige dager med mine aller kjæreste store og små. Kjøreturen hjem fra fjellet gikk uten et eneste minutt med køkjøring. Jeg var forberedt på TIMER ekstra... Hurra!

Alle er glade over å være hjemme igjen. Og jeg er ikke fullt så glad for å skulle ta fatt på klesvaskeprosjekt. Likestillingen her i huset er det ikke noe i veien med. Men automatisk blir fordeling etter feks hyttetur som følger:




Hun får ungene inn og gitt de fór.
Han laster alt ut av bilene.
Hun pakker ut.
Han setter alle tunge/uhåndterlige ting på plass (ski, slalomstøvler, snøbrett, pulk...).
Hun bretter rent tøy.
Han pakker bort alle bager og tar over kveldsstell av ungene.
Hun sorterer og vasker skittent tøy....

Og mens jeg pakket ut, slo det meg at jeg bør dele én ting med mine venner i Bloggland: favorittkofferten vår. Den er i utgangspunktet en vanlig, kjedelig, svart koffert. Av typen som ser lik ut som alle andre kofferter på rullebåndet. Men for noen år siden kjøpte nettopp denne kofferten med yttermateriale i tekstil, fordi jeg ville PIMPE den. Jeg har pynta den med malte blomster (tekstilmaling). Den er synlig og ikke til å ta feil av, sammen med sine koffertvenner på båndet. Nå får man jo kjøpt mange fancy-smancy kofferter i flotte farger og fin dekor. Men hvis du besitter en ellers kjedelig, svart koffert. Og du har vært gjennom alle farger på sløyfebånd, som skal kjennetegne kofferten din... Her er en idé du kan adoptere. Enkelt. Morsomt. Og 'Søren Heller': vær kreativ! Du trenger ikke være uteksaminert fra Statens kunst og håndtverkhøyskole for dette. La feks ungene få leke litt med maling og pensel! Det blir garantert den fineste kofferten på båndet!

Jeg senker skuldrene

 Dette er utsikten fra de store vinduene på hytta. Jotunheimen og Bitihorn i det fjerne. På en klar dag. Vakkert! (Bildet tatt tidlig i påskeferien. Har siden hatt mye gråvær) Vi er heldige som har et sted som dette vi kan låne. Takk svigermor!

Bokstaver og vin

Vi hadde med oss en lånt pc på hytta. Vår egen hadde virus. Levert inn for fixing; Fikk lånepc. Funka 3 dager. Så var den også smitta.
Det skyldes nok div ting ungene laster ned. JEG gjør jo nemlig aldri noe som som kunne skape virusinfeksjon (Kan jeg aldri tenke meg!) Så da ble det brått slutt på blogging.

Eller er det håp/mulighet? Nå har jeg ikke den nyeste modellen mobiltelefon. Men jeg prøver meg her på et innlegg via telefonen. Funker det, tro? Blir det noe bilde under/over teksten?

Jeg vil bare fortelle dere at hytteferie er fantastisk. Vi labber rundt i ullstilongs hele gjengen. Hele dagen. Jeg sniker meg til aldri så lite mascara... (Jeg prøver hardt å opprettholde en viss stil til de rosa ull-longsene mine) Men det er alt. Ungene synes det er deilig å pjuske meg i håret... Vanligvis liker de det ikke: hårvoks. Æsj, ekkelt! (Nå havna jeg litt utpå hva tema angår...beklager)

Været har ikke vært det beste i ferien. Men med bildet i innlegget vil jeg fortelle at mannen og jeg Scrabbler. Og ler.

Utrolig hvor artig litt vin og noen bokstaver kan være.

Prøv selv!

En før-påskehistorie

Den store familien sjekket skiforholdene denne ettermidagen og pakket fartøyet for liten ekspedisjon.

Da de kom fram til den tomme parkeringsplassen på Valdres skisenter på Skrautvål, tok det sin tid før alle hadde ski på beina og de minste hadde plass i pulken. Siden dette var første pulktur for de små - var de motvillig til å ha armene innenfor trekket; de ville sitte og peive (se ordliste under) litt til eventuelle forbipasserende. De ville heller ikke ha snøbriller på. Det begynner å snø tett........

De mellomste skiløperne legger i vei. Og den nest største (mor) holder seg bakerst, med kamera og kladder på skiene. Men like blid!

Snødrevet blir tettere og tettere. Det blir dårlig sikt og Ella (hunden) er litt bekymret for at alle går såpass spredd. Hun skjønner ikke at mor, som går langt bakerst, sliter litt med skiene. Men for all del; like blid!

(Det bildet av skismøre-måleren var mest bare for bloggbildet sin del.

Ingen fulgte smøretipset - siden vi bare skulle en bitteliten tur)

Etter en stund kom den spredte ekspedisjonsgruppa fram til en stall........

Da var alle helt nedsnødde - og det utbrøt vill jubel.

Stallen hadde spor som viste at andre ekspedisjonsfarere nylig hadde brukt stedet.

Det røyk så koselig fra bålstedet som stod så perfekt plassert i forkant av den forlatte stallen.

Familien kom seg i ly.

Vi var sultne og slitne etter den strabasiøse turen. Og alle kunne med den største glede

nyte varm sjokolade, kanelsnurrer bakt igår, saft, appelsiner og Kvikklunsj.

Da det verste snøværet hadde gitt seg, tok de to minste ekspedisjonsfarerne affære

og ledet an for å finne tilbake til fartøyet som skulle frakte oss videre tilbake til hytta.

Med stort hell. Vill jubel igjen!

De bobledresskledde tar hverandre i hånden og takker for godt samarbeide.

De største ekspedisjonsfarerne klemmer hverandre og er lykkelige og takknemlige.

 The End

Skal du tilbringe påsken med nordlendinger?

Siden jeg er fra ei bittelita bygd i Indre Troms - skal jeg være så grei å bistå med den (velkjente) nesten komplette ordlista for deg som evt skal tilbringe påska med én eller flere nordlendinger.

Og mens jeg snakker om det: Det hender mine barn reagerer på ordvalgene mine... Da sier min mann så kjekt (snille han): Når vi snakker sånn, høres det bare stygt ut. Når mamma gjør det, er det fargerikt!


Så var det ord -og uttrykkslista:
Gamlingan - Foreldre
Morsan, farsan og brorsan - Mamma, pappa og bror
Veikje - Jente
Koffør - Hvorfor
Katti - Når tid
Kæm - Hvem
Kor - Hvor
Ka - Hva
Shønne - Skjønner
Schnakkes - Farvel, hade
Schmukka / Schnuppa - Ei snelle
Lamme - Sammen med
Lægg inn åran - Gi opp
Parkért tøfflan - Døde
Pittelitn - Bitteliten
På fetthåre - Med liten margin
På et kløyva fetthår - Med svært liten margin
Fettnøye - Viktig
Sprængt i haue - En gal/rar person
Peislæst / Hæstpeis - Tulling / dust
Gomslorsk - Lite flatterende (manns)person
Gorrhysa - Også lite flatterende person (dame)
Gidd ikkje - Orker ikke
Ka du kuke me? - Hva driver du med?
Sæme - Bruke lang tid
Bontjuv - En som har flyttet hit
Sveittpeis - Mannsperson som går i arbeidsklær 24/7
Jåsspeis - Tullebukk
Rullatormafia - Pensjonister i byen
Klinkanes klart - Helt klart
Kakkel-høns - Damer som prater MYE
Kjæft-aus - Damer som kjefter mye
Ørt'n - Mange
Ørtåførti - Svært mange
Bais'n - Full
Grøfte kanyle - Drit full
Snyblind - Dritings
Sjarkhore - Kvinne med tvilsom merittliste
Ei tøtta - Ei jente
Kjærring-lørva - Dama di
Ne-snydd - En person som ikke er oppdatert
Ståkk dom - Heller ikke spesielt lur person
Ska æ je dæ en åver auan - Skal jeg slå deg ned?
Den reima - Veldig pen jente
Mainnebein - Attraktivt hankjønn
Djævelskt grei - Pulbar, men ikke særlig pen
Like intelligænt som ei bøtta møkk - Ikke særlig lur person
Tarzan-loft - Treningssenter
Ska æ LUGGE hjernerystelse på dæ - En trussel
Ska æ je dæ whiplash i lillehjern - Også en trussel
Satan óg - Huff
Dæven han steiki - Dobbelt huff
Dæven han røkksalte i d svartsvidde hælvette - Fytti katta
Fåkk & råkk - Dårlig vintervær inklusiv snø
Ta tellfart å håpp t hælvette - Dra dit pepper'n gror
Mor di e en mainn, ser ut som en hæst å heite Kurt - Skal vi slåss?
Sett no hær som ett lass me møkk - Slapper av, sliten

Kjennetegn på en nordlending
Du vet du e langt oppifrå nord når:
1. du kalle orkan for middels klestørk.
2. du vet at Svalbard ikkje ligg rett på yttersida av Kvaløya, selv om det ser sånn ut på værkartet.
3. du ikkje gidde å kjøpe hagemøbla, men bare sitt litt på sparken når sola skinn!
4. du kan uttale fesk ordentlig (ikkje fæsk).
5. du treff en anna norlænning i utlandet og dåkker oppfør dåkker som dåkker har kjent hverandre hele livet.
6. shorts, bikini og sandala ikkje vis tegn te slitasje etter ti års 'bruk'.
7. du har sett at reparatøra ligg på rygg å skifte lyspæren på løktestolpan! (Hammerfest 6 å 90).
8. du leve fint med at kollektivtrafikk begrense sæ til en buss som går en gang om dagen unntatt mandagan.
9. du stopper bussen med å peive med armen.
10. du sir 'peive' i steden for å si 'vinke'.
11. blitt stukket av mygg så store at du måtte ha blodoverføring etterpå.
12. fint kan overdrive både på feske- og myggstørrelsa!
13. alle som ska etterligne dialekten din høres fullstendig joker nord ut.
14. du omtale været som 'han' (f.eks HAN va sterk idag).
15. man forvente tropevarme om man bare skal litt lenger sør - og blir like skuffa kvær gang.
16. du e sørpå å sir du e fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenne han Ivar i Narvik.
17. du automatisk holder for lighterflammen når du skal tenne på en sigarett - inne.
18. du ikkje vil henge klesvasken ut, for du e redd for at vinden ska blåse fargen av klærne.
19. du bor i Oslo, og bestiller billett hjem til juleferien i mai måned, og det fortsatt koster en liten formue.
20. du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner.
21. du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstemperaturen her oppe e -60 uten at nån reagere.
22. du får spørsmål som: unnskyld finnes det VG her oppe?
23. du forsvare det å bade i Nord-Norge med at 'det gjør bare ondt de ti første minuttan'.
24. du ikke gidd å barbere leggan fordi du treng den ekstra varmen.
25. man må legge om ruta tel 17. mai toget på grunn av rasfare.
26. du legg vekk vinterklærn tel ongan - å finn fræm sommarhua å sommarvottan.
27. du med stor forventning ser fram te di bestemors kleppmelk...og du faktisk veit ka d e førr nokka!
28. peiskos frem til juli blir ansett som helt normalt.
29. du anser 2-3 mil som en liten svipptur.
30. du får folk te å trur at det e obligatorisk å være ett år på tråler etter ungdomsskolen.
31. sommeren passerte mens du va på dass…

Uten kaffe - duger helten ikke

Jeg er muligens verdens største kaffekjerring.

(Nåja - jeg kjenner forresten et par til - som står sterkt i den konkurransen) Ihvertfall er jeg utrolig glad i - og ganske udugelig uten kaffe.

Nespressomaskinen og de fine koppene mine står hjemme og har ferie fra meg.

På hytta har jeg en liten Bialetti. Den passer så fint (og står litt i kontrast til) den gamle, fine komfyren hytta besitter. Også er det en kopp her jeg liker å drikke kaffen min av. Gammel, litt skårete. Fin, ikke sant?!

Til kvelds idag slo også husmor-genet inn for fullt: jeg "heiv sammen" en deig (ikke ferdigpakke, sånn at det er avklart én gang for alle) - og bakte kanel-i-svingene. Til begeistring fra stor og små :) Sånne koselige (mulig hverdagslig for mange?) ting smaker ekstra godt på hytta!

Mer lykke...

... Å ha med bestevenninna på ferie.

Sen frokost.

.. Lunsj : Pølser og en bok i sola

Hytta og facebook

Vi sleit litt med å overbevise 15-åringen om at hytta er fantastisk - i 9 dager.

Kjæresten er i Paris med familien sin, én venninne er i London, en annen i Bergen. Vi er bare på hytta......

Vi måtte inngå et kompromiss: anskaffelse av Trådløst Bredbånd, slik at hun kunne sjekke innom facebook og ikke føle seg avskåret fra resten av omverdenen. Og gjøre lekser!

Mannen var litt himmelfallen: og utbrøt med stor sarkasme: Ja så flott. Hytta blir akkurat som hjemme! Skjønt han er enig i at det er lite å bite i seg, hvis det er dét som får eldstejenta til å slappe av og ikke lengte og lure på hva som skjer hjemme - Heaven forbid: uten henne!

Og jeg må jo selv innrømme at det er ålreit å ta noen minutter - etter at resten av gjengen har falt til ro - og sjekke innom mine faste bloggere. Og ikke minst kunne fortelle om det her etterpå - selv om jeg befinner meg på hytta ;)

Fullstappet - og vel så det

Det er påskeferie. Og jeg har allerede sagt litt om pakking. Men jeg har mer på hjertet: Jeg kan ikke fordra å pakke! Ikke til meg selv og hvertfall ikke til stor familie. Det er så mye å tenke på. Jeg vil tro at jeg ikke er alene kvinne om å føle at det er jeg som står for hovedpakkingen når familien skal på tur: Da mener jeg planleggingen av pakkingen. Jeg er (over middels) praktisk anlagt. Og jeg tenker mye på hva som trengs for å gjøre ferien til en så behagelig opplevelse som mulig. Mannen mener det bare er å "slenge noe i en bag" og at alt ordner seg og vi gjør det beste ut av det vi har.... Det er en tanke jeg synes er nærmest ubehagelig. Så jeg styrer litt med pakking. Alle hjelper etterhvert til - men ofte litt sånn på kommando: hent toalettsakene på badet !, hvor mange underbukser har du pakket, sier du?, kan du sjekke om jeg pakket håndklær, er du snill!?, ... og mye, mye mer i den stilen. Når vi er ferdigpakket og alt høvelig stappet i bilen - er det ny runde med: har vi husket å ta ut søpla?, kjellerdøra lukket?, vinduer lukket?, komfyren skrudd av?, hvor ligger hundematen? ... og mye mer av det også.

Pakkelista var ekstra lang denne påskeferien, siden vi har med 2 nye familiemedlemmer; Pulk, reisesenger, juniordyner, kosebamser, leker, spisestoler, bleier, dunposer til pulk, klær.... Gud Bedre!! Og i tillegg har vi med en venninne av 11-åringen. Så vi fant det best å kjøre 2 biler den 3 timer lange turen til hytta. 1 (tidligere) minibuss og en liten bil. På den måten kunne vi få med alt, uten å stappe så voldsomt. Og alle kunne sitte passe bredbeint og nyte kjøreturen. Nais!

Rett etter avreise kvernet i det topplokket mitt, i en siste gjennomgang av hva vi evt kunne ha glemt (fremdeles i såpass nærhet til hjemmet, at det ikke føles som særlig tap av tid å snu): Og sannelig er det greit innimellom: Jeg ringte mannen (som satt i den andre bilen) for å forsikre meg om at vi hadde huska hyttenøkkelen: Og tror du vi hadde? NEIDA, nøkkelen hang pent på kroken hjemme. "SNU!"

Lykken er...

... å sitte i putekroken med ei god bok

- uanfektet av at resten av familien flyr som gale rundt

og finner fram ting som skal pakkes. 

Mulig hun tenker:

"Gosh - jammen godt de snart skal ha ferie, sånn som de styrer!"

Pakking og bjørnetjenester

Påska står snart på/for døra (har i farta glemt preposisjonen). Vi skal ha lang ferie på hytta. 9 dager til ende. Og med såpass lang ferie vinterstid - og ingen klesvaskemuligheter - må det nødvendigvis bli litt (ekstremt) mye klær i bagene. Jeg er livredd for å gå tom for rene t-skjorter og sokker!

Ungdommene pakker det de mener de trenger. Flott. Mannen min synes at de skal pakke selv, uten vår innblanding. Jeg er ikke alltid enig;  For siden ferien innebærer både utelek, aking, skigåing og innekos, mener jeg det er viktig at de har med klær for alle eventualiteter. Og litt til. Mannen mener omtrent at de blir evneveike barn (senere sløve voksne) hvis vi ikke lar de gjøre selv - og gjøre feil/lære av sine feil. Men noen ganger er det dumt at det blir feil! Denne type ferie har vi max 1 gang i året. Familien skal kose seg. Og jeg vil ikke bruke ferien på å irritere meg over at ungene ikke kan bli med på skituren, bare fordi de har for dårlige klær med seg. Jeg prøver å fortelle mannen at det blir utrivelig når vi må la halve ungeflokken bli igjen på hytta, mens vi koser oss innover vidda med kakao på termosen og appelsiner i sekken. Han nikker. På en måte litt enig.

Mulig jeg gjør meg selv noen bjørnetjenester innimellom. Men det driter jeg faktisk en lang marsj oppi - mens jeg går over bagene til ungdommene. Jeg legger nedi tykkere sokker, ullundertøyet (de hadde glemt at de hadde i en skuff under senga) gummistøvler og fluortablettene. Og på toppen et velfylt påske-egg; Med kjærlig hilsen Mamma

Putekrig

Imorra skal min putemakker Renate og jeg ha åpen systue med salg av våre dødskule Slengkyss-puter.

Jeg gleder meg!!!

Du  kan se mer av det vi har HER 

Come on sister!!

Heltids hjemmemamma+Jobb...???

Jeg er ikke fersk blogger. Men jeg er mer aktiv enn tidligere. Nå skal jeg fortelle hvorfor.

Vi har som nevnt tvillinger på 19 mnd. Og det er meninga at jeg skal jobbe ved siden av å være fulltids hjemmemamma med småtrollene. Noen som har prøvd det? Og lykkes? Vær så snill å si nei.

Alle andre svar vil få meg til å føle meg totalt mislykket... (det er som kjent ingen god følelse) ....

Fram til for noen uker siden, lot det seg faktisk gjøre å jobbe litt innimellom og noen kvelder. De spiste, lekte rolig og underholdt hverandre, sov lange lurer midt på dagen.... Supert! Men plutselig endrer de adferd: de krever "hele verden" av meg- Hele tiden!! Vi aktiviserer oss etter beste evne: åpen barnehage, tvillingtreff, bøtte/spade-lek, klatre-lek, gå tur..... Ikke sover de så lenge om gangen heller og de maser. Ganske mye, spør du meg. Ikke misforstå - Det er koselig å være hjemmemamma med to små - men veldig krevende.

Jeg har masse arbeid jeg skulle gjort. Jeg har kjolebestillinger jeg burde gjort ferdig. Men AKK... Det er lettere sagt enn gjort. Når de små er i seng, etter hel dag med lek, mas og moro... og leksehjelpen med store barn er unnagjort.... Da er tanken tom!!! Det finnes ikke så mye som en ørliten energi-ett-eller-annet igjen på tanken som kan brukes til jobb. Jeg slipper ut pusten... Setter meg i sofa. Ser Urix eller Hollywoodfruer - alt etter hvor langt unna fjernkontrollen ligger. Ikke sikkert jeg har krefter til å strekke meg etter den, hvis den ligger langt nok unna....

Og så har jeg en sånn liten , kjekk pc. Passer fint i fanget mitt. Og da er det gjort; Jeg suges inn i verden av flinke bloggere og facebook og alskens andre måter å kommunisere med omverdenen på. Der blir jeg sittende fram til det er tiden for å flytte seg over til senga. Derfor blir det lite kjoler for tiden. Sukk.

Jeg kan forresten fremdeles røre fingrene akkurat nok til at jeg kan skrive meningsløse innlegg som dette. Er det ikke flott?!

Illustrasjon stjålet fra http://www.fotosearch.no/