24. januar 2011

Sang og soving

Vi synger alltid for ungene når de skal legge seg for natta.
Da de var bittesmå, var det Lillemanns dag er slutt som rulet. Den er rolig og lang og koselig ; om å tenke gjennom om man har vært snill og grei gjennom dagen, om å drømme spennende ting og om å vente på at Ole Lukkeøye skal komme på besøk. Den er morsom å synge, fordi den skifter takt midt i sangen.... (her er mannen  og jeg litt uenig om akkurat hvor man skifter takt.... Så det høres litt snodig ut, når vi synger den sammen)

Etterhvert ønsket Alida og Andrine å få høre So ro lillemann og om Trollmor og de elleve små troll og Byssan lull. Vi føyet ungene. Så klart!


Den siste tiden har repertoaret tatt litt av. Nå vil de høre En Bussjåfør etterfulgt av versjonen om Smultringen... (en smultering, en smultering, det er et hull med mat omkring.....) - så følger Mikkel Rev (alle 3 versene) - Alle killebukkene på haugen sprang (her skal vi gjennom alle i slekta + bikkja - og de to snuppene skal si annen hver gang, om mamma`n i sangen svarer ja eller nei....)

Og vi er ikke ferdig der:.... Bæ, bæ lille lam (her er vi passe lei - og takta i denne versjonen, er betydelig hurtigere enn originalversjonen)  - og etter alt dette vil de høre de gode gamle, som jeg første nevte over her: Trollmor, lillemann osv. Og mens det synges, må alle holde hender: altså jeg og mannen står begge med èn hånd i hver sprinkelseng.

På kvelder hvor leggerutiner har gått smertefritt - er vi åpne for å ta hele repertoaret - alle 10 sangene og mer til. Men har det blitt sent og alle har rukket å bli sure.... da er det kanskje bare Trollmor og hennes 11 håpefulle som får æren. Og gjerne i discotakt!

God mandag, folkens!

6 kommentarer:

  1. Jeg sang som bare det for de søte små, helt til Queenie satte stålblikket i meg og sa noe sånn som "det er ikke akkurat den melodien vi bruker i barnehagen". Jeg savner sangstundene, men nå har begge innført forbud mot at jeg åpner nebbet og kvekker ut mine høyst private syttendestemmer.Av alt jeg ønsker meg er anstendig sangstemme høyt oppe på lista.

    SvarSlett
  2. Jeg blir også forferdelig medgjørlig når noen vil høre meg synge-rett og slett fordi jeg ikke eier en eneste tone i kroppen.
    Og jeg synger dem i seng til de ikke ønsker det selv lenger-da er det lesing som teller. Og en liten stund er det begge deler.
    Ellers er rutinen steinhard i leggetida.
    :)

    SvarSlett
  3. Her er vi ferdige med syngingen og har gått over på lesing. Ganske spennende for de voksne faktisk, når det er bøker med kapitler. Eldstemann har oppdaget pappas gamle Hardyguttene bøker (jeg omformulerer dårlige oversettelser og utraderte ord). Mens yngstemann venter på ny Nifse Nella bok, går det i reprise av de fire første sannhetene.

    Kos når man er opplagt til det. Utrolig slitsomt når man langt unna hører stemmen sin snøvle seg igjennom, mens resten av kroppen liksom sovner.

    SvarSlett
  4. Etter timesvis med sang og lesing for nummer en, har vi blitt mer og mer knipne. Vi leser og synger ellers, men når hun skal legges, er det bare rett ned i senga. Og nå funker det helt greit. Men hun våkner i løpet av natta. Og da er det ikke sang hun er ute etter...

    SvarSlett
  5. Labbelabbelabbetussemann her. Med alle vi kjenner. Men til jul ønska Lillebøll, eller vi ønska oss, en cdspiller. Innrømmer at den blir brukt for det den er verdt noen dager.

    SvarSlett
  6. Hehe, kjenner igjen litt av det der ja. Her er det 8 faste sanger som gjelder, men helst skal Trollmorsangen gjentas en gang til på slutten. Og nå har hun begynt å kreve boklesing FØR synginga, så vi er altså oppe i 8 (9) sanger pluss ei hel bok.
    Personlig er jeg mer fan av lesing da sangstemmen min ikke er av den beste. Men så synes jeg det er så koselig å synge de sangene jeg ble sunget til som barn også... Så man kan godt si at jeg rett og slett kan skylde meg selv for lange leggeseanser.
    Fin tirsdag!

    SvarSlett

Tusen takk for at du legger igjen en kommentar. Det settes stor pris på :)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails