21. januar 2011

Engstelig? Jeg?

Er det lov å være bittelitt engstelig, når dattera er på fest - i ukjent territorie? I allefall ukjent for mor (altså meg) Det er er sted i byen, ved Karl Johan, som har et arrangement for de på 16 +. Der befinner min datter seg i skrivende stund..... De doller og fjoller seg og gleder seg til fest. Jadda. Jeg gleder meg med dem. Glade ungdommer er en sann fryd.

Jeg har jo vært ung, jeg også. Det er muligens nettopp derfor, jeg har den lille klumpen i magen.....

Jeg stoler på mine barn. Men jeg stoler ikke helt på alle andre. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg tror litt skepsis er sunt. Jeg prøver å lære barna mine det samme. Litt skepsis!

Jeg gleder meg til vi skal hente jentene igjen. Eller; det er mannen som skal få æren av kjøreturen til sentrum. Klokka HALV TO. Det er jo jævlig veldig sent. Men det er avtalen vi foreldre har for døtrene våre, i forbindelse med denne festen. Halv to.....

Ja det er bare å snurre noen episoder av Mad Men  - eller kanskje Dexter - for å holde oss skikkelig våkne langt ut i natta.

9 kommentarer:

  1. Nå har jo jeg et hav av erfaring med en litt eldre sønn. Ja, det er lov å engste seg. Og du må følge med. Etterhvert lærer du deg å stole på at de faktisk klarer seg, og du kan slappe av litt mer. Men helt ferdig med bekymringer blir du aldri,tror jeg......

    SvarSlett
  2. Eg seier som hh. Eg har to eldre sønner, det gjekk ei tid før eg slutta å bekymra meg kvar fredags-og lørdagskveld....

    SvarSlett
  3. Velkommen i gjengen.. tror klumpen i magen er litt større med jenter enn gutter! Beste tipset jeg har fått er å hente ungdommene fra fest og holde kjeft når en kjører de hjem.. da glemmer de nemlig du er der og du får innblikk i livet deres og hva som har skjedd på festen ;-)

    SvarSlett
  4. Jeg har ei jente på 7 snart 8 og jeg kjenner at av og til vil jeg gjerne at hun skal bli der for alltid. Ja, vi skal stole på ungene, samtidig som de skal gjøre sine erfaringer. Jeg kjenner også igjen det du sier ifra egne erfaringer. Det er kanskje lett for meg å si, men av og til så har vi ikke vondt av det vi ikke vet. Å hadde visst, tror jeg hadde gjort det så mye værre. Det er jo veldig betryggende at de skal hentes da synes jeg. Uansett om de tygger granbar eller har munnen full av tyggis for å bli kvitt lukter sånn som vi holdt på ;)

    SvarSlett
  5. Nå kjenner jeg at jeg er glad for at min eldste bare er 14 år, og bruker kvelden sin på natturnering i regi av kirka og konfirmasjonsstyret.
    Men kanskje jeg er enda mer glad for at det er leeeenge til jentene mine blir så store at de farter ute sånn..
    Men det går nok bra!
    :)

    SvarSlett
  6. Klart det er lov å engste seg! Store, skumle byen..Godt de blir hentet, i det minste. Gruer meg til vi er der. Heldigvis maange år igjen til den type engstelse.

    Ha en fin helg!

    SvarSlett
  7. Å huff, føler med deg! Mine døtre er ikke så gamle enda at dette er et scenario som er kjent for meg (annet enn i mareritt...), men innbiller meg at fredagskvelden ikke blir helt den samme når en (eller fler) av ungene er "ute på vift".

    SvarSlett
  8. Ajaj, har noen år igjen til jeg er der men jeg kjenner allerede nå at jeg har mer forståelse nå etter at jeg fikk barn selv for hvorfor pappa alltid tilbød seg å hente oss barna uansett hvor og når.
    Jeg har trua på sunn skepsis og mobilkontakt; det skal jeg prøve å lære min(e) med åra :)

    SvarSlett
  9. Oj.. kjente et øyeblikk at jeg gruer meg til tenårene kommer i huset.. haha. Men de blir 2 og 4 i år så det er kanskje litt tidlig å ta sorgen allerede nå! :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du legger igjen en kommentar. Det settes stor pris på :)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails