Da var dagen her

Denne dagen skulle jeg egentlig gjort en hel masse: sydd en kjole, vært ute i det fantastiske været - og tatt mange fine bilder, jeg skulle lunsjet med venninne......... for så noen timer senere å komme hjem full av inspirasjon og røde roser i kinnene.

Isteden har jeg tilbragt dagen i pysj. Sammen med Andrine - som brukte mesteparten av natta på å spy ut alle håndklær og sengetøy vi har i huset.... og dermed ble det ikke mye søvn på hverken den ene eller andre.
Så idag har vi sett ut på all den fantastiske snøen og solskinnet. Vi har samsovet på sofaen og kosa masse. Andrine har spydd mer og vært lei seg for at hun ikke kunne være i barnehagen med søster og alle venner - som har tilbragt meste av dagen på et akebrett. Og jeg... Ja, jeg kan jo nesten ikke si høyt at jeg er litt sur for at jeg måtte være inne med syke, lille elsklingen.

Jeg har hvertfall fått gjort ett stykke arbeid; Jeg har ribba juletreet for pynt.

Vi hadde et staselig tre i år. Henta selv med hodelykt og øks på en gård borti høgget her. Nydelig var det. Det fineste vi noen gang har hatt, faktisk!

Pynten, vi har samla opp gjennom åra (både fra fjerne himmelstrøk og hjemmelaga av ungene og snille tanter), ble med andakt lagt i boksen sin.

 Jeg var litt i tvil om de fine papirlenkene ungene har laga i barnehagen....Skulle jeg ta vare på de?  Men jeg kom fram til, at siden de strengt tatt ikke har laga de helt sjøl (Herregud, de er jo bare 2 år og har såvidt jeg skjønner, hatt god hjelp fra barnehageansatte) - så havna de i en ball på toppen av papirsorteringa.

Og kjenner jeg unger rett; det vil komme sånne papirlenker hver eneste jul framover, i veldig mange år.

Jeg tok i allefall vare på konglene med glitter!

Så ingen dårlig samvittighet.

De lysene gjør meg litt nervøs: Jeg pakker sammen etter beste evne. Men VET at når jeg neste år skal ta de fram igjen - er det jeg pakka sammen så fint og nøye - gjennom året på mystisk vis blitt til en eneste stor floke!

 Ok - den tid, den sorg.

Hva gjøre med alle nålene? - som forresten slett ikke trenger min hjelp for å komme seg av treet. Et skjevt blikk - og vips; treet er nakent som et nyfødt barn. Jeg har ikke sånn kost og brett (husmor?) Så jeg måtte be Støvsuger Sigurd om hjelp. Han gikk fort tett - for å si det mildt..... Men jeg er ikke dum - så jeg hadde helgardert med en ny pose i støvsugeren - og når den var full, var det bare å helle nålene i søpla, for så å fylle posen på nytt.

 

Ok. Treet står i skrivende stund fremdeles på plassen sin. Men det er av den enkle grunn at jeg ikke greier(gidder....) å dytte det store treet ut av døra på egen hånd. De nålene som er igjen, stikker og er fæle... Så jeg skal overraske mannen med den jobben - så snart han kommer hjem fra sitt lønnede arbeid.

Ha en fortreffelig fredagskveld, venner og medbloggere!