Løv is in the air

Vi har ei gedigen bjørk på gårdsplassen.  Det har vært diskusjoner hvorvidt vi ønsker å fjerne den - eller ikke. På våren, når den springer i all sin prakt, er vi unisont enige om at den skal få stå. Den er virkelig flott!

På høsten derimot....

 

Den er så kjempestor, at den har løv nok til å dekke hele forsiden av huset. Hele!

 
Den gir veldig mange sekker stappa med løv - hvis vi tar alt. Nå har vi lært at man ikke tenger ta alt... Det er fint at det er litt igjen, for gresset og jorda... osv.

Men vi tar det meste på høsten. Det er så mye triveligere å møte våren, uten det våte, råtne løvet i gården.

Alle hjelper selvfølgelig til.....

..... mot å få vasse litt i det fine, gule løvet......

... eller hoppe kjempehøyt!

Småfuglene og vinter

Under opprydding i sommer, fant vi 2 stk fuglematere i et rom i muren bak huset. De stammer fra en leieboer i sokkelleiligheten (10 år tilbake), som har latt disse ligge igjen. Vi pleier alltid henge opp fuglemat om vinteren, i et tre i hagen. Men det har vært litt ugunstig, når det er som verst med snø; Da er det vanskelig å komme til for å fylle på mat.

Idag har de 2 fuglematerne fått nytt liv. Christian fant grener i skogen - passende for oppheng til materne. Og med en runde i sirkelsaga, ble de prefekte for husveggen. De henger i passe høyde - og passe ut fra veggen - slik at vi har full oversikt fra spisebordet. Og slik at vi enkelt kommer til fra terrassedøra, for påfylling av frø. Greina er såpass lang, at det er plass for å henge talg innafor materen.

Det henger også en litt lenger bort på veggen. Fuglematerne er allerede fyllt opp for første gang. Og nå venter vi bare på at småfuglene skal oppdage at de kan meske seg i bakgården her. Og vi gleder oss til å få studere fuglene på litt nærmere hold. Det er koselig og stas for både store og små.

Husk småfuglene i vinter!!

Hva har man vel venner for...

.... om ikke for å hjelpe til med helgerengjøringen?!

Fra Vietnamferie

That`s what friends are for.

Ha en fortsatt fin helg!

Hersens kombo!

Utrolig irriterende:
.... Her i stua har vi en deilig sofa, trukket i deilig, lun ull. Ja; skitsamler - men veldig deilig likevel!
Vi har nettopp gått til anskaffelse av et fint, stort gulvteppe for å varme beina på, mens vi koser oss i sofaen.
Teppet er av ren ull. Og her er haken: Et nytt teppe i ull loer noe innmari! Og Ulltrekket i sofaen er kjemeglad i ulla som slipper fra teppet og fester seg på sokkene (også av ull, i disse høstlige tider) - som ofte er oppi sofaen.

Der slipper dottene taket - og legger seg fint over alt på den grå ulla.

Ja, jeg kunne lukket øynene og gitt F.... Men dét greier jeg selvsagt ikke! Så jeg støvsuger og støvsuger og støvsuger......og støvsuger!

Jeg håper inderlig at teppet snart er ferdigloet. Det er jo ofte sånn, ikke sant...??... at det loer mye til å begynne med - også går det seg til etterhvert?????

Eller blir jeg rett og slett nødt til å kapitulere - levere teppet tilbake - fordi det ikke er forenelig med sofaen? Jeg trenger nemlig ikke mer arbeid i huset enn jeg allerede har. Og jeg vil helst beholde begge!

(Og ja, jeg ser at bildet er fryktelig uskarpt... men drit nå i det! Sånne mobilkameraer i høstmørket er ikke til å stole på uansett)

Dudut med hajegyn

Far er bortreist i noen dager. Mor steller hjemme alene. Ungene må ha mat. I dette tilfelle yoghurt med havregryn. Vanligvis anrettes en skål på kjøkkenet, med havregryn og yoghurt rørt sammen - for så og serveres ungene ved bordet.

Ikveld ville de ha hele pakken dudut (yoghurt på tvillingspråket) ; ta av lokket selv - slikke lokket, som seg hør og bør - og jeg skulle ha litt havregryn oppi for dem.

Det er her det går fullstendig galt:  Jeg henter pakken med havregryn fra skapet, men lar meg avlede av en velkjent stemme (en profilert, norsk stylist) som sier noe på tv - som jeg må få med meg.... (ok - flaut å innrømme!) ....

Jeg setter pakken med gryna fra meg - tilfeldigvis en armlengdes avstand fra Alida .....

...Og kan skjønne ungene ikke gidder være med på somlinga til mor; De tar saken i egne hender!

Way to go, girls!
Jeg er såpass fornøyd med selvstendige jenter - at jeg måtte ta meg tiden til å forevige sølet. Det er her man skal rose, for at de har vært flinke til å gjøre selv... men legge til at det ikke var helt optimalt å tømme hele pakken over.


De skal uansett ha for besluttsomheten!

Fin tirsdag, folkens!

Neeeeeei....

.... jeg går IKKE med på å bli tatt bilde av! 

Ja, jeg hører at du er utenbys fra (nordlending??) - og vil forevige lille meg; 

en søt fugl på kaien i koselige Haugesund. 

Men SORRY - Nein. No. Nie. Không có!

BYE!

Ferie er ikke gratis

Jeg er (som tidligere sagt) på ferie. Og ofte når man er hos venner, så deler man litt på utgiftene til mat og lørdagsgodter. Det er ikke mer enn rett og rimelig. Man har jo gratis seng!
Men i denne heimen er ikke alt gratis, nei.

Det finnes en veldig søt 8-åring her i huset. Og hun er smart. En liten kremmer-dame, skal jeg si dere: Jeg og mammaen hennes sitter med beina høgt og prater i munnen på hverandre. Eller (komfortable som vi er i hverandres selskap) sitter vi med hver vår laptop i fanget, mens vi deler sladder fra facebook eller blogger vi leser.

8-åringen kommer inn og spør om det er noe vi trenger. Jeg sier smørblidt at jeg kunne tenke meg et glass vann. Og vann blir det! Deilig, kaldt vann. Og et par minutter senere dumper regningen på bordet: Den sier at vannet koster kr 12. Det synes jeg er drøyt for et glass vann, tappet fra kranen. Men jeg kan jo ikke krangle om regningen med en 8-åring - som attpåtil ikke er min egen unge.

Men det følger penger med regningen. Penger jeg kan betale med. Det var da enda noe! Jeg gir henne 15 kroner og sier hun kan beholde resten.

Morgenen etter blir jeg overrasket med bank på døra - og kaffe på senga. Av den samme 8-åringen. Det er jo nesten som hotell, dette her. Nei BEDRE enn hotell, faktisk!!!  Tenk; deilig duftende kaffe, laget på nykvernede bønner. Vi småprater, der hun setter seg på senga mi. Jeg koser meg - og tenker at dette skal jeg etterhvert lære opp tvillingene til.

Men det er en hake ved alt: Etter masse koselig småprat, forsvinner jenta ut. Hun er ferdigpreika. Og nå kommer regninga; pålydende kr 21.

Ja ja. 21 kroner for en kaffe. Det er jo ikke det mest galne jeg har vært borti. Smart jente!

Reine Galleriet

Jeg er på venninne-besøk. Venninna mi har et smakfullt innreda hus. Det meste er hvitt. Men det finnes fargeelementer innimellom: feks en knall rød, deilig Peel-stol.

Veggene hos Tone-venninna mi er pynta med bilder. Alle fra samme kunstner:
Monica Øsebakk fra Stavanger.

Jeg har tatt en vandring i huset og opptelling av bildene: Jeg kunne telle 18 bilder. 18! Det er mange. Men bildene henger overalt, de er forskjellige - selv om streken er den samme. Humor er tema. Det er det som kjennetegner venninna mi også: Hun er en av de artigste mennesker jeg kjenner!

80x80 cm

50x50 cm

90x90 cm

20x20 cm

20x20 cm

80x80 cm

80x80 cm

20x20 cm

30x30 cm

80x80 cm

Opplev meg!
Eh - ein aen gang... 
(Man må jo bare like det - og le!)

80x80 cm

30x30 cm

30x40 cm

80x80 cm

Jeg er ikke sikker på hvordan man skaffer seg bilder fra denne kunstneren, nå for tiden. Men jeg ville i tilfelle gått for den gode gammeldagse måten: Søk henne opp i telefonkatalogen - ring henne!


(ny info: bilder finnes på Galleri Koll på Bikuben i Stavanger)


Ha en fortsatt fin helg!

Jentetur

Her er ingen sur - vi skal nemlig på jentetur!

"Skitten i midten", kaller noen barna som er mellomst..... Det er nå ikke helt tilfelle. Men jeg skal innrømme at Oda får høre, oftere enn hun fortjener: "Bare vent litt..... til vi har hjulpet de minste". Sånn er det å ha småsøsken, som stadig trenger assistanse.

Vietnam: Oda er 5 år og veldig tøff!

Nå skal både Oda og jeg ta oss litt fri fra skole og små søsken: En langhelg i koselige Haugesund, er det som venter oss. En bitte liten flytur unna - og vi er på ferie!

Fra én av våre Vietnamferier. Gode minner!
(mor er veldig fornøyd - selv om minen antyder skepsis.
Det er nok mer skepsis til å bli avbildet, enn skepsis til ferien.
Den var nemlig den beste!) 

I Haugesund skal kose oss sammen og med  gode venninner - både mine og Oda sine. Vi skal skravle og flire, spise og danse. Mor skal på konsert og pub og sikkert skåle i glass med rødt i - som voksne venninner ofte gjør :)

Og de unge damene skal ligge våkne til altfor sent, spise snop på senga - og være trøtte og flirfulle (kanskje litt sure, til og med) dagen etter. Slik man gjør når man er 12 år.

Vi gleder oss skikkelig, skikkelig!!

Musa sier ikke pip-pip...

Vi snakker med ungene om dyr. Hele tiden. Sauen sier BÆÆ, grisen sier NØFF, kua sier MØ, musa sier PIP-PIP....

Mulig litt brutalt å vise denne til 2-åringene. Men far mener det aldri er for tidlig å lære.

De er ville av begeistring, over synet av en ekte mus - og roper "Muuuuuus - Pip-pip-pip-pip" med sin fineste stemme.

Beklager snupper: "Denne lille stakkaren sier nok ikke lenger pip-pip. Den er død" forteller far.


"Ja", sier bare ungene - fremdeles med begeistring i stemmen. De er nok ikke helt sikker på hva død betyr. Like greit, kanskje?!

Dette er dag 2 med musefelle i tørkeskapet- og nettene ble ikke lange, hverken for denne karen eller broren  som måtte bøte igår. De er veldig søte - men sånn er det dessverre bare: Vi kan ikke risikere at det blir 100-vis av disse i veggen....

Godt jeg ikke er så fin på det

Igår var det skikkelig skitvær på østlandet. Det regna og pøste og øste. Ikke måte på det, lissom! Og er det vått, blir det søle. Og søle vil vi nødig ha i hus.

Det vil heller ikke barnehagen ha. Derfor har de sånne blå, flotte skotrekk i en bøtte utafor døra. Det blir enklere å holde rent på den måten. Jada, jeg ser jo den. Og jeg er ganske konsekvent med de posene. Tar de alltid på når jeg skal inn. Og alltid av, når jeg forlater.

Da vi dro fra barnehagen igår - bar det en tur innom Posten (for å poste noen puter. Bare så dere vet at det skjer litt på den fronten også. Innimellom). Så en lang runde i butikken - med toåringene virrende rundt der med meg.

Jeg ble litt forfjamsa da jeg etterhvert kom hjem - og oppdaga at de posene jeg alltid tar av - fortsatt satt utenpå de nye, fine gummistøvlene mine.

Man kan jo ikke tenke på alt, heller!

En hjemmedag

Innimellom har jeg ikke undervisning på skolen... Nei, ikke fri ; jeg burde jobbe med skolerelaterte ting. Men det kan friste å bruke en sånn dag til morsomt samvær med ungene. Nettopp det har jeg gjort idag

Jeg tror forresten det er mest jeg som har behov for å ha de hjemme: Ungene elsker barnehagen!! Men er heldigvis veldig fornøyde med en morsom dag med mor også.

Vi har brukt en stor del av dagen til utkledning. Jeg har både sunget sanger på høye toner, som fin prinsesse. Og vært skummel med slør forran ansiktet. Og ungene styrer noe voldsomt med skattene i utkledningskista:

.. en svingom med Hinkel Pinkel (som forøvrig har ligget gjemt og glemt i en skuff i lange tider) - før søster må hjelpe til med kostymeskift...

Vi har ledd og grått. 

Ok - jeg har ikke grått så mye; men ungene har krangla litt 

- om parykker og hvem som skulle være bie og hvem som skulle ha rosa vinger...

Men mest har de tøysa med hverandre.

Og alle klesskiftene tar på kreftene. En 20 sekunders pause med bok, gjør susen.

Maaange skift - som til slutt ender i en blanding av sommerfugl, prins og Pippi...
Eller hva med en fransk bie (alpelue)...... Og litt keyboard og allsang.

Hærlige, hærlige unger!!!

Venninne i arbeid

Selv om jeg har besøk av en venninne, som jeg ikke ser så ofte - betyr ikke det at jeg kan sluntre unna skolearbeid. Det artige skolearbeidet!
Isteden setter jeg venninna mi i arbeid - som modell for meg.

Og hvilken modell!
I denne oppgaven skulle vi leke med laaange lukkertider. Vi måtte ta noen bilder (herregud - skikkelig skitmange!!) for å få et tøft resultat som dette.
Her har jeg brukt 20 sekunder - og bildet er kun gjort om til sort-hvitt i ettertid. Ellers ikke noe photoshop-jukserier!

Bildet er tatt forran det svarte kina-skapet vårt. Sirkelen rundt hodet er beslaget på dørene. 

Og Line var superflink til å holde hodet stille. Det er ikke lett i 20 sek! - og bevegelsene i ansiktet ble ikke sjenerende store. Ganske kult (og litt rart) dette bildet!

Fortsatt fin lørdagskveld!

Noe av interesse?

For seint?

Nå sitter jeg her - i all min (deilige!) ensomhet og nyter morrakaffen.
I kjellerstua ligger en familie på 3 og sover: Min vakre, snille venninne Line og hennes to fine jentebarn - som kom hit fra Tromsø, sent igår kveld.

Christian har tatt de minste til barnehagen.
Emilie og kjæresten har dratt til sine respektive skoler - for å bli litt klokere idag også.
Oda tok på boblejakke og varme sko, for første gang denne høsten - og la i vei, glad og fornøyd på sin halvgamle sykkel. Og hun gleder seg til fridag imorgen og kos med sin venninne som er her fra Tromsø.

Jeg sitter ennå her i pysjen og med sovehår - og burde være klar til å sitte på t-banen om 25 minutter. Får med meg noen skoletimer - mens gjestene sover litt utpå.
Kan jeg rekke det?????? Hmm. tvilsomt.

Ikke sikker på om det blir så mye blogging på meg de neste dagene: har oppgaver som skal leveres, bilder som skal taes, vennskap som skal pleies, nevø som skal ha navnedag, min pappa som skal klemmes (han kommer også fra nord-norge denne helga - men camper hos lillesøster, som bor bare 3 minutters gange fra mitt hus), litt shopping og sightseeing med feriegjestene, får-i kål som skal lages.... og ikke minst : masse vin som skal drikkes!

Ha en deilig torsdag der ute. Og en fin helg - om jeg ikke lar høre fra meg.

Og nå kommer jeg for sent. Garantert!! (godt det går flere tog!)

Latmannslivet over.

Nå nytter det ikke lenger å tviholde på sommeren. 

Latmannsliv i hengekøya - sommer 2010 er historie. 

Høsten er her - Ingenting å diskutere. 

Jeg ser jo at jeg kunne spart dere for synet av det bassenget. Det har stått der en stund. 

Men sist helg ble det lagt i steinhuset - Klar for å plaskes i neste sommer. 

Men først skal vi bare ha en vinter og en vår.

Jeg synes høst er fint. 

Men ikke sikker på hvor mye jeg egentlig gleder meg til vinteren.... 

Må kjenne litt mer på akkurat den følelsen.

Så gjenstår det å se om jeg får ferdigbeisa lekestua før snøen kommer.

Mwoooaaa-hahahaha.

Dugnadsfangst

Når barnehagen kaller sammen til dugnad, stiller vi selvfølgelig.
Det var parkert en stor container på utsida - hvor vi skulle legge "gammelt og ubrukelig" fra loftet i barnehagen.
Det var 3-4 sånne halv-ødelagte skuffegreier som skulle kastes. Men der så jeg mitt snitt: Jeg tok det skroget som hang best sammen, sorterte skuffer og fant 12 brukelige. Og Simsalabim..... En fullgod skuffesak jeg kunne putte bak i bilen - og fint plassere i lekestua.

Neste år skal lekestua males hvit innvendig. Kanskje kommoden får en runde med malekosten i samme slengen. Uansett farge; den er super til å samle småtting og tegneserier i!

Rene zoo

Vi er, som tidligere nevnt, i besittelse av både hund og marsvin. Vi har et duepar som bor i eiketreet i hagen. De har vært her i flere år. Vi har ekorn. Det hender det løper en elg eller en hjort i veien. Det er masse småfugler som er litt til og fra.  Med andre ord; det er et rikt dyreliv i og rundt huset.

Denne lille karen (frøkna?) har bodd hos oss siden midtsommers. Den er liten, pjuskete og ganske tam. Den hopper rundt i hagen og rundt huset. Og vi har ofte ferska den inne i stua, de dagene dørene har stått åpne (!!!). Den henter matrester etter ungene, som ligger på gulvet. Og gud vet hva annet den har fått med seg ut av huset....

Kan tro jeg lurte, første gang jeg fant fuglebæsj midt på stuegulvet.... I alle dager??!! Men jeg skjønte litt mer, da jeg et par dager senere hørte krafsing/tripping under spisebordet.

Det er litt ekkelt å plutselig ha denne pjuskete fuglen inne i huset. Men samtidig er det synd på den. Og vi er spente på hvordan den skal klare seg til vinteren? Den kan flakse - men har aldri sett den ta helt av/fly og bli borte. Den hopper mest bare rundt her. Og ser ut til å ikke lide nød, selv om den ser litt stusselig ut.
Mannen i huset har gitt den lille fulgen det koselige navnet Faen Skjære. (han er nok en smule preget av å ha tilbragt nesten 20 år sammen med en nordlending, med til tider fargerikt språk..)

Må de vaskes?

Svaret er Ja.
Jeg snakker om kosekaninen. Mimi, som vanligvis bor i senga til Andrine - men som har fått være med som trøst, de første (vanskelige) ukene i barnehagen; Den har sittet ved bordet - og fått spise både av banan og brødskive med kaviar. Hun har vært i sandkassa og ellers rundt omkring. Hun hadde blitt skikkelig møkkete!

Mimi bare måtte få en runde med såpe og vann! Dette var mens hun fremdeles egentlig var med i barnehagen.... Men jeg prøvde meg, med at hun skulle ta en hjemmedag og bli ren og tørr til kveldskosen og leggetid. Andrine var ikke helt enig. Hun parkerte seg selv forran vaskemaskinen, den halvannen timen Mimi tumla rundt inni der sammen med håndklær og kluter..... Og hun gråt sine modige tårer. Hele den tiden vasken gikk!!

Jeg håper Andrine tilgir meg, for å publisere dette triste bildet av henne. 

(Det som legges ut på internett, blir som kjent liggende der - for evig og alltid) 

Ps. det hører med til historien, at Mimi ikke har vært tilbake i barnehagen. Det har ikke vært nødvendig; Andrine blomstrer i sitt nye miljø og har lagt vekk både smokketrøst og annet. Nå er det bare lek og moro som gjelder :)

Kjekt å ha!

Når man går på fotoskole, hender det at man trenger modeller.

Jeg er så heldig å ha en stor datter, som motvillig stiller opp for sin mor - når det trengs.

Som her:

Sånne døtre er kjekt å ha!

Epler og trær

Vi har et lite epletre. Det er 4. sommeren det står i hagen hos oss. Og det har gitt epler fra 2. sommer. Da snakker vi ikke epler i mengder..... Det første året var det 4 epler. Det neste 1...... Ifjor var det 7. Yey!

Selv om ungene har vært flinke til å plukke kart gjennom hele sommeren (les mer her) - kunne vi overraskende telle 28 epler, etter den høytidelige eplehøstinga sist helg. Legg merke til at det ikke er et eneste eple nede på treet.....

28 knall røde, flotte og gode epler!

Vi blir nok aldri store eplebønder. 
Men vi gleder oss over det lille treet. Og vi nyter hver bit.

Epler fra egen hage i alles matpakker, hele uka gjennom; Det er stas, det!!

Det koster å være kar

Idag har jeg vært en tur i godtebutikken. Nei, jeg snakker ikke om Narvesenkiosken. Men en større fotoutstyrsforretning i byen; Godtebutikken for en over middels fotointeressert.

Jeg har venta litt med å kjøpe ekstra utstyr til kameraet mitt - til jeg hadde noen uker på skolen å se tilbake på. Dét har jeg nå. Nå vet jeg litt mer hva jeg faktisk trenger - hva som er lurt å ha - hva som bare er kjekt å ha og hva som er mulig å ønske seg. Det er utrolig mye man kan ønske seg - men som er unødvendig for fine resultater.
Idag var dagen for innkjøp av trenger.

Først og fremst skulle jeg ha en fast 50 mm linse. En Sigma F1,4 EX. Altså ikke Canon sin egen. Denne går for å være en superduper i sitt slag. Jeg var ikke i tvil om valget.
Så var det blits. Der landa jeg på en Canon Speedlite 580EX II. Noen ganger er kun det beste godt nok! 
Ellers var det enda en ekstra harddisk, ny minnekortleser, noe renseutstyr, større minnebrikke, softboks til blits.....

Ja, det er rene julekvelden her idag. Godt mulig jeg har brukt opp hele budsjettet for julehandelen....Men guriland så lykkelig jeg er!

 * 

Så var det noe annet jeg trengte: Nye gummistøvler.
Nå har jeg tråkka mine Ilse Jacobsen i 5 år. De er utslitte! Jeg er dessuten lei de lange, tunge støvlene. Og jeg hadde ikke lyst på nye IJ. (Det jeg liker med de - er at de er litt fóret og varme)

Det har etterhvert kommet mye fint på gummistøvelfronten. Og på vei fra skolen, satte jeg beina innafor en skobutikk for å sjekke hyllene for utvalg av støvler. Og der stod jammen de prefekte støvlene for meg - akkurat hva jeg ønska meg - og i min størrelse:

Korte, behagelige og ganske så kule gummistøvler fra Tretorn. Og de er fóret! Og det beste av alt: de har den snilleste prisen: Kr 400.

Nå kan høstregnet bare komme : Jeg har støvler - og kamera til å forevige årstiden.