17. februar 2011

Blod og sånt

Jeg er blodgiver. Og idag er en av dagene i året hvor jeg skal til pers.

Det finnes mange syke og skadde mennesker som er avhengige av at det finnes blodgivere.
Ullevål sykehus ligger alt til rette, for at det skal være enkelt å gi av de edle dråpene: feks er det egen parkeringsplass med bompassering og polettordning - forbeholdt blodgivere. Det er gratis. Og man risikerer aldri å komme til full parkering eller få parkeringsbot, den timen man er innom sykehuset.

Det er ikke store penger i å gi av blodet sitt: Man kan velge mellom en 50-lapp i hånda, donere 50-lappen til sykehuset, en gymbag, en t-shirt, vinglass, kaffekrus......

Å velge en givergave fra hylla, gir nesten den samme følelsen som den man husker fra barndommen, da man fikk plukke en ting fra boksen hos tannlegen, for å ha vært flink pike.

Det å gi blod, gir en fin følelese av å gjøre nytte for seg.

Er du blodgiver? Eller kunne du tenke deg å bli det?
Her finner du i såfall mer info om blodgivning i Oslo-omegn.
Ellers er det nok bare å ta kontakt med ditt lokale sykehus.

Og på FACEBOOK her!

Fin torsdag, folkens!

13 kommentarer:

  1. God morgen Trine!
    Så utrolig at du skiver om blodgiving akkurat nå... Jeg registrerte meg for 2 uker siden, og på mandag skal jeg til intervju på Bærum Sykehus. Jeg har det såkalte Fleksnes blodet, veldig skjeldent, så jeg føler st det er ekstra viktig å gi. Det blir spennende... Ha en fin dag videre da!

    Klem Sol

    SvarSlett
  2. Bra innlegg for en veldig viktig sak! Jeg har totalt sprøyteskrekk, men prøver å manne meg opp..... Vil gjerne bidra! Håper jeg klarer det i nærmeste framtid).

    SvarSlett
  3. Suuupert å gi blod! Spesielt etter man har gjort det. Jeg har sprøyteskrekk så det holder å vrir meg som en mark når de skal stikke - tror det er stor sjanse for at de himler med øynene de som skal stikke. Ikke vet jeg, jeg er opptatt med å få best mulig utsikt ut i naturen ;) Jeg må jo innrømme at den eneste grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg har universalblod, men nå som jeg jo er i gang så går det bedre og bedre for hver gang. Jeg tror kanskje jeg skal klare meg med litt hyperventilering neste gang ;)

    SvarSlett
  4. ja, visst er det en viktig oppgave - og jeg er sååå glad for at mannen min gir dobbel dose ... så slipper jeg (sykepleier med sprøyteskrekk er fullt mulig!!)

    Vi har en stor samling Mummikopper, Farrisglass, vinglass, håndkle, gymbag, sykkelreperasjonssettt (!!) ... Ja, han har holdt på en stund, gubben ;)

    Ungene er spente når han kommer hjem og håper stadig på en rååååsa mummikopp! :)

    SvarSlett
  5. Så bra!
    Jeg gir ikke blod ennå-ikke helt gunstig med en skokk unger i hælene (og langt til sykehus), men skal absolutt gi min del når småbarnsperioden roer seg.
    :)

    SvarSlett
  6. En veldig god sak :-)

    Jeg har prøvd å bli blodgiver ,
    men...
    De klarte ikke å få blodet ned i "posen" ..
    det koagulerte? før det kom ned i posen ?

    sykepleieren sa - Du trenger ikke komme tilbake ..

    Lykke til alle dere andre :-)
    Det er en viktig og bra ting å gjøre :-)

    SvarSlett
  7. Jeg kunne absolutt gjort det, og jeg har nok mer enn nok å ta av - men jeg er ppingle når det gjelder blod! Jeg blir uvel av å ta blodprøver! (Altså ikke a det gjør vondt - men jeg blir svimmel av synet...) Så jeg tør ikke - frykter jeg ville gått i bakken...

    SvarSlett
  8. Du flinke og snille kvinne. Jeg har meldt meg som blodgiver, men de har ennå ikke bestemt seg for om de vil ha meg. Enda det er gått fire måneder.... Mon tro om de har funnet noen utrivlelige sykdommer i meg eller noe?

    Hilsen Bergljot

    SvarSlett
  9. Knallbra med blodgivere!
    Jeg ga blod helt til jeg dannet antistoffer mot minste-ungens blod da hun lå i magen (også kalt rhesusimmunisering) og etter det vil de ikke ha meg tilbake igjen... Så den borgerplikten får noen andre utføre, dessverre...

    SvarSlett
  10. Jepp, jeg er stolt blodgiver og synes at alle som kan, skal!
    Er du pyse, get over yourself.
    Nok om det.
    Har egen tagg på bloggen om bare dette temaet!

    Flink. Fortsett med det.

    SvarSlett
  11. Eg er glad for at det finnes blodgivere. Eg sjølv er nok endå verre pingle enn Pia, det er eg sikker på. Svimer av for nesten kvar ei sprøyte, bedøvelse hos tannlege, blodprøver,ja, nesten berre av tanken på det. Kan svime av når eg ser det på TV. Kanskje det eigentleg passar godt at eg har lav blodprosent og lavt jernlager ... ;)

    SvarSlett
  12. Jeg ga blod tidligere. Men plutselig en dag fikk jeg beskjed om at "nei min venn, du trenger det blodet ditt selv, du". Så jeg fikk ikke fortsette. Kanskje jeg må få sjekket om ståa er bedre nå? Syns det er flott å gi blod!

    SvarSlett
  13. Jeg er blodgiver i ånden. Da jeg var oppe på sykehuset for å gi blod, fikk jeg beskjed om at jeg hadde "pingleårer" og ikke kunne brukes.

    SvarSlett

Tusen takk for at du legger igjen en kommentar. Det settes stor pris på :)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails