Mange kokker og veldig mye søl!

Jeg er med i gjengen blandt de som fyller 40 dette året.
Det er ikke få fester man må fly i. Puh!
Det er artig; Nye og gamle venner. Og ukjente, trivelige mennesker.
Det er som regel drinker og bobler og mat. Og de fleste lar gjestene komme til duk og dekka bord.

Men ikke denne gangen:
Sist lørdag hadde min venninne Lise fest.
Men her kom vi ikke til duk og dekka bord. Hun hadde en fin vri på selskapet sitt:
Matkurs med to damer fra firmaet MatHilde. (link hjemmeside)

Vi skulle lage maten sjøl!

18 stykker skulle (under veiledning) lage mange retter 

- på det samme kjøkkenet.

Snakk om å be om kaos! 

Hilde og assistenten hennes hadde lagt alt til rette: 

Alle ingredienser stod klart. 

Og vi fikk forklær for å skåne pentøyet.

Vi ble delt inn i 4 lag - og fikk tildelt 3-4 retter til hvert lag. 

2 variasjoner av dessertene. 

Så med slikkepotten i ei hand og vinglasset i den andre handa, 

fikk vi samla lagene og krangla med de andre lagene 

om visper og boller og kjeler og benkeplass......

Stemningen var i taket. Iveren likeså.

Dette var ikke annet enn SKITARTIG!

Klokka var brått 21...

Vi hadde holdt på i nesten 3 timer!!

Kjøkkenet ble rydda i en fei!

Maten var endelig klar!

Vi var sultne som ulver - og schjikkelig brisne.....

Noen flinke jenter dekka bordene i en fart - 

mens andre passa på å etterfylle glasset sitt...

Buffeten og maten endte opp fantastisk!

Vi stilte i overraskelsesforklær :)

Hvis du skal feire noe stort (eller lite)
- og er villig til å legge noen kroner i det: 

Dette kan anbefales på det varmeste: 

UTROLIG VELLYKKET!

Det var gøy. Det var anderledes. Det var lærerikt. 

Det gjorde festen til en stor opplevelse.

Festen varte til de veldig sene timene. 

Det får dere ikke se bilder fra!

Her finner du også MatHilde på Facebook.

The True Story

I går ettermiddag skulle jeg en liten tur til frisøren.

Familien var fullt oppegående da jeg gikk.

Og lekekroken var noenlunde ryddig.

Men det er tydelig at lek, barnehage, skole og jobb tar på....

Da jeg kom tilbake en liten time senere, møtte nemlig dette meg:

4 stk snorkende familiemedlemmer!

Klokka var bare litt over 18 - og barne-tv stod på fullt volum.

Det komplette kaos.
Far har fått av jobbklær og kommet seg i kosebuksa...
Jeg kunne ikke annet enn le.

Jeg måtte leite litt for å få øye på denne ungen:

Kunne dette like gjerne vært hjemme hos deg?

Eller er det ordning och reda til enhver tid?

God fredag, folkens!

Nødhjelp på 70-tallet

Det hender jeg rydder i gammel "skit".
Og noen ganger finner man skit man ikke kan kvitte seg med.
Som dette heftet jeg lagde sammen med en venninne.
Vi var 8 og 9 år - med stort behov for å hjelpe fattige i nød.

Vi hadde gode kontakter i trykkeribransjen, som villig hjalp til med proff trykksak. Stiftet i ryggen og greier!

Jeg kan ikke huske hva vi fikk inn til Redd Barna. Men med denne stive prisen...(2 kroner og 50 øre) - og et begrenset opplag, kunne det umulig ha vært mange grunkene.

Inspirert av Det Nye?

Har du ikke hjulvisp, sier du??!! 

Nei, da kan du nok bare glemme bananmilkshaken (eller bananmilk-shaken) til helga.

(Heftet har flere sider. Jeg skal spare dere!)

God torsdag, folkens!

Ull-tid

Det er snart vinter. Og det er definitivt tiden for ull. Fra innerst til ytterst.

Og jada, jeg syr. Men det er ikke alltid jeg får tid til å sy akkurat det jeg har mest lyst til. 

Så noen ganger må jeg bare utsette det som står i lista mi 

- for å lage produkter jeg har ønske om å se funker.

Og denne funker over all forventning!

Helt ferdig, fikk den også noen flere pyntebånd 

- og en fin knapp på hetta.

Dongeristoff. Helfóret med tykt ullstoff.

Knappene er gjenbruk av kofteknapper.

Glad onsdag, folkens! 

Hoder og armer

Ingen av barna mine har som små utpekt seg spesielt i tegnekunsten.
De har vel egentlig vært ganske dårlige, når jeg ser på hva andre barn i samme alder produserer.
Nå er jeg ærlig, altså..
Og mener ikke å være slem.

Ungene mine er fantastisk flinke til mange andre ting - Og det er helt greit å ikke være da Vinci!!!!

Men jeg er likefullt umåtelig stolt når 3-åringen lager dette.
Det er mamma, pappa og
henne selv.

HODEFOTINGER
er det kuleste som finnes!

God mandag kveld, folkens!

Bar, mark og trening.

Jeg har hatt en fantastisk helg med gode venninner. Vi kom oss til og med på den planlagte fjellturen. Det var en lang, nydelig tur i deilig høstvær opp og inn på fjellet. Vi hadde godsaker i sekken - godsaker som bare er lov på jentetur!

(Rompa mi holdt hele veien. Idag er den derimot vond. Men Guuuuu så verdt det!)

Vi traff noen karer i boblebadet, som lurte på om vi var på Norefjell for barmarkstrening.
Ja, sa vi da.....

Disse menneskene drev å løp opp og ned skibakken. Med og uten staver. Rundt og rundt vannet i sitt tighte treningstøy.
Men de har misforstått.
Det er ikke dette som er barmarkstrening.......

Dette er: 

Vi er i marka......

Vi trener.......

Og vi har BAR!

Vi har hatt hjemmebar og utebar og boblebar.
Ikke misforstå; Vi har ikke vært fulle..... Vi er da respektable husmødre (med tilsammen 16 unger)!!! Men vi har vært passe flirfulle. Deilig, deilig, deilig!

Vi greide til og med å få inn 2 bar-stopp på den 5 timer lange turen. (Godt jobba, jenter!)

Ikke hver fjelltur Mona og Hildegunn skåler i hvitvin :)

Så husk det, neste gang du hører noen si at de skal på barmarkstrening; Kanskje du til og med skal tilby deg å bli med... Det kan bli artigere enn du aner!

God uke, folkens!

Lidenskap. Og prinsesser.

(Dette innlegget kan også leses i dagens papirutgave av Bærum Budstikke.)
Og HER kan du se flere presseklipp

Å sy er en lidenskap. Og det har alltid vært nødvendig for meg å skape. 

Jeg startet å sy for salg på nyåret i 2004. På den tiden var jeg bosatt i Sør-Korea med mann og barn. Og jeg trengte noe å fylle dagene med. Med kort vei til tekstilmarkedet (himmelen, for en "stoffavhengig") hadde jeg brått hendene fulle med nye påfunn og bestillinger fra kjente.

Da jeg høsten 2004 en dag fikk telefonstorm hjemme fra Norge, om at prinsesse Märtha Louise hadde min kjole på i et portrettintervju hun gjorde for Dagbladets lørdagsmagasin, ifbm boklanseringen sin - og til og med forsiden av Magasinet - fikk jeg bekreftelse på at jeg gjorde noe riktig. Det gav meg selvtilliten jeg trengte til å fortsette med det jeg gjorde.

Dagbladet Magasinet Lørdag 27.11.2004 (papirutgave) 

Dette er nå mange år siden. Og fremdeles holder jeg på i det små. Det er litt sånn jeg liker det. Det gir en fin nærhet til hver av mine kunder.

Noen ganger lager jeg kjoler etter dagsformen og kunden finner akkurat denne kjolen og "vil ha". Men oftest gjør jeg variasjoner av kjolene mine, tilpasset etter ønske fra kunden. Jeg gjenbruker og redesigner litt. Men bruker som oftest nye tekstiler.  

Noe av det aller beste med denne jobben - er alle jentene jeg kan glede med nye kjoler. Det gjør meg glad!

Fortsatt god helg, folkens!

Gamle, gode venner. Og vin.

Helga skal tilbringes med riktig gamle, gode venninner.

Når man kommer fra et lite sted, som jeg gjør, så går man gjerne sammen med de samme menneskene på skole i mange år.  Her snakker vi ikke om klasser fra A-E (som mine barn forholder seg til). Vi snakker om 1 lokal barnehage. 1 barne -og ungdomsskole. Og 1 gymnas som favner de samme menneskene + noen flere mennesker fra nabokommunen.

Denne helga skal jeg på helgetur på spahotellet på Norefjell, med 5 venninner fra denne tiden av livet mitt. (Vi er så heldige at den ene i gjengen har en fin leilighet tilknyttet hotellet).
Vi snakker 12 år i samme klasse med én av jentene... helt tilbake til barnehagen med en annen... Vi har kjent hverandre veldig lenge. Men samtidig er det ikke så ofte vi alle møtes. Så vi må bruke litt tid på oppdateringene likevel. En av oss har allerede rukket å bli bestemor. Før fylte 40. Tenk på det!

Halen min er såpass grei etter fallet mitt - at jeg tror jeg kan gjennomføre en liten tur i fjellet. Men mest skal vi mimre. Og flire. Og drikke små bobler i de store boblene :)
(jeg er i grunnen litt usikker på hvor seriøs den fjellturen egentlig blir, når jeg tenker nøye etter...... )

Jeg ser frem til å gjøre noe hyggelig midt i sorgen.

Dette er 1. klassebildet av meg. i 1978.

(Jeg vil bare vise fra hvilken tid jeg har disse venninnene mine fra)

Hva tenkte min mor da hun kvelden i forveien fletta håret mitt!?!?.....

At jeg skulle våkne med de vakreste krøllene?

Det er først de siste årene jeg har greid å se på dette bildet.

 I ungdomsårene mine, var jeg ikke engang i stand til å le av det..... 

Det var rett og slett ikke noe å le av!!!

Nå ler jeg flettene (!) av meg.

Det må være tidenes verste hår-dag (bortsett fra alle dagene på 80-tallet....)

Og når du er ferdig å le av meg - fortell gjerne hva for slags planer du har i helga :)

Minnerommet

Vi er i sorg.

Vi har brått mistet Leif; min svigerfar. Familien overhode.

Han var ikke gammel. Han var ikke syk (som vi visste om).

Han var ikke bare min svigerfar gjennom 20 år (siden jeg var 20 år gammel).

Han var også en kjær venn.

Kanskje den personen i svigerfamilien jeg har kunnet kjenne meg selv best igjen i.

Vi har hatt et godt far/datter-forhold.

Vi har diskutert. Vi har ledd mye. Vi har støttet hverandre. Og vi har vært uenige.

Jeg har mange ganger irritert meg over at han har troppet opp her - uten forvarsel, søndag morgener - sånn rett oppi klargjøringen for søndagstur med familien..... Det er sånt svigerdøtre kan irritere seg over!

Noen ganger har han blitt med oss. De siste par årene har vi (jeg) motvillig utsatt turene, for å drikke kaffe og prate med Leif i noen timer ved spisebordet - før vi kunne foreta utflukten med ungene.

Nå tenker jeg at jeg er glad vi ventet. At vi utsatte turene. At vi tok oss tid. Slik var det også sist søndag.

Tirsdag døde mannen så mange var glad i. Helt uten dramatikk. Men det er likevel et sjokk.

Det går jo den veien med oss alle.
Men man kan vanskelig forberede seg på å miste mennesker man har kjær.

Man gjør seg så mange tanker om alt man ville si. Ting man ville gjort anderledes - om man fikk en ny sjanse. Tilbragt enda mer tid sammen. Sittet enda lengre ved bordet. Invitert til friidrett på tv; Selv om vi ikke følger med på friidrett eller fotball, så likte Leif det. Ja, sånne ting....

Men det er godt å ha mange gode minner i (det som svigermor kaller) minnerommet.

Og i minnerommet skal man innimellom rydde litt. Feie og koste. Slik at det som er inni det rommet - er fine ting. Ting man ønsker å ha der - slik at det er hyggelig å besøke minnerommet.

Jeg liker mitt minnerom.

Barn. Og fotokonkurranse.

 

Jeg slenger meg med (i siste liten)

 og deltar i denne ukes konkurranse hos Øyeblikk med dette bildet.

 "Et barn er et lite menneske"

Det gode livet

Jeg har mye å gjøre disse tider.
Det er mange som ønsker seg kjoler.
Jeg syr og leker dagen lang
i systua mi.
Det er fantastisk å få gjøre det jeg liker aller best i verden!

Gjør du det du drømmer om å gjøre?

He he

God mandag!

Barnearbeidere

Neida, vi har ikke hyra arbeidshungrige hjelpere fra den østlige delen av Europa.
Det er bare ungene våre som har arva sin mors arbeidsjern-gener. Det er i allefall det jeg liker å tenke.

I tillegg til å ha vært på Di Derre-konsert i helga (!!!) - har jeg samla sammen litt av løvet i gårdsplassen. Og det er det nok av - for å si det mildt! Og ungene hjelper gladelig til.

Og far har hengt litt i stiger, for å gjøre ferdig noe småpirk på vegger og vinduer.

Disse stigene er litt for spennende for de to minste.

De eeeeeelsker å klatre!  

Så får det heller være at det er litt skummelt for mor å se på.

Det går helst bra!

Og med disse bildene blir jeg igjen minnet på at grunnmuren står på arbeidslista
for denne sommeren....

Den skulle bli hvit og flott!

Men skulle du sett; den er ennå skitten og gul..... 

Ja ja. Det er fremdeles håp om at vinteren lar vente litt på seg. 

Og at arbeidsånden kommer over oss, en av de nærmeste helgene.

God ukestart, folkens!

❤

God fredag, folkens!

Dance!

Denne kjolen i marineblå college,

har jeg laget i gave til en kjær venninne.

Hun fyller fantastiske 40. 

Og jeg kan ikke komme i festen hennes.

Når man blir så voksen som 40, 

da er det lov å kaste noen hemninger.

Drite i hva andre mener!

Man bør blandt annet danse mer. 

Selv om man tenker at man ikke er så god til det.

For hva så om noen ser deg?!

Dance like nobody`s watching!

Stor, rød L

Det ene barnet mitt har blitt så stort, at bilen skal øvekjøres.

Det er som regel far i huset som tar seg av den biten.
Mor er litt for nervøs for den slags......
Jeg er nemlig den fødte baksetesjåfør!
Og jeg vil jo ikke stresse barnet unødig...

Dette store barnet har også en bestefar som ikke er skvetten av seg.
Så da hun nylig var på høstferie i Nord-Norge, fikk hun kjøre masse. Og langt.
På farlige nord-norske landeveier.
Jeg hadde aldri turt..... (Momo hadde vært litt sjåfør fra baksetet.... Så jeg har det jo fra et sted)

Men igår tok jeg likevel fram motet og tok en tur med henne. I kveldsmørket. I vårt eget distrikt.
Og det var slett ikke så skummelt som frykta.

Jeg ropte BREEEEEMS! bare én eneste gang.
Og hun er heldigvis av den veldig rolige sorten - og skvatt bare bittelitte grann...

Hun har dessuten allerede kjøpt seg bil.

For konfirmasjonspengene sine.

Det var et godt kjøp - fra en kjenning. Så det var ingen vits i å vente med den saken.

Hun er skikkelig glad i bilen sin!

Og nå bare gleder hun seg til hun til sommeren kan sette seg bak rattet - i egen bil - uten en mor som skriker BREEEEEMS! i passasjersetet.

Hun og bilen kommer til å få mye hyggelig sammen.
Jeg er en stolt mor.

Ha en fortsatt fin dag!
(med eller uten passasjer i bilen)

Det varmer...

... et gammelt 80-talls fanhjerte, når sånne ting som dette dukker opp:

Ha en fin kveld. 

Med eller uten 80-tallsminner.

Langtidsprosjekt

- men guriland for en glede, når man endelig er ferdig!

HER, i mars for halvannet år siden, skrev jeg om mitt siste strikkeprosjekt. 60-tallsgenserne til småjentene. Det har ikke kommet nye prosjekter i mellomtiden - så du kan si jeg har holdt på med den siste genseren i hele denne tiden.
Men alle dagene, bortsett fra ca 4, har altså genseren ligget i en pose i kurven.

Da jeg ble låst til sofa sist helg, tok jeg fram posen. Og i løpet av et par kvelder på ræva, er bolen ferdig, begge armene strikket, alle tråder festet..... YES!

Jeg har strikket str 4 år. Og har enda lagt på litt på lengde både på bol og ermer ifht oppskrifta. Så disse kan nok brukes både denne og neste vinter.

Og jentene har rukket å bli så store etterhvert, at de har fått med seg at det halvferdige produktet på pinner, nå har blitt en hel genser.  Og de skjønner at de kan være stolte av sin mor og sette pris på det ferdige plagget.

God tirsdag, folkens! 

Jeg har nevnt det før: Jeg sender deg med den største glede oppskrifta på mail, hvis interessert!

Midlertidig ute av drift.

Jeg har vært uheldig og ramla med all min tyngde rett på rompa.
Det har resultert i kraftig forslått halebein.
Alle som har brukket eller slått halebeinet, vet at dette er utrolig smertefullt.
Det er såpass at jeg har problemer med det meste; sitte, gå, bøye meg, ligge....
Det en veldig lokal smerte. Men så intens - at tårene ikke er mulig å holde tilbake.

Jeg banner og sverter og hyler en hel del .............

Det som er mest skuffende er at jeg har jobba hardt denne sommeren og høsten;
Jeg skulle deltatt på et løp førstkommende lørdag. Jeg har gleda meg skikkelig!
Det kan jeg se langt etter.

Jeg skal på hyttetur og gåtur i fjellet neste helg, med gamle venninner fra barne -og ungdomsskolen (!)
Det kan jeg også se langt etter.
Jeg kan sitte igjen på hytta og strikke, mens damene er på tur.
Men det er ikke helt hva jeg hadde planlagt.

Jeg er skikkelig lei meg for dette.

Denne delen av kroppen er dessuten umulig å holde helt i ro.
Jeg kreker meg rundt i huset, som om jeg var 135 år gammel.
Kan ikke akkurat legge rompa i fatle......
Kanskje derfor det kan ta lengre tid før det heles.
Leser om mennesker som er plaget i mange år..... (nei, nei, nei!)
Jeg kan jo bare håpe at jeg er litt heldig med akkurat den biten.
Utrolig kjipt.

.... og dette ble da verdens mest sutrete innlegg. Beklager. Men sånn er ståa.

Maks uflaks!