25. mai 2010

Bursdag og sånt

Idag er jeg bursdagsbarn. Det gjør meg ikke noe å si det: Jeg er nå 39 glade år! I min beste alder! Alderen tynger på ingen måte. Joda, ting henger litt mer enn før om åra - men det gjelder å ikke la seg plage nevnevneverdig av det. Her kunne jeg skrevet et langt kapittel om alder, lykke, barn, familie osv. Men det gidder jeg ikke. Jeg har det (kort fortalt) helt toppers!

Mannen er i Singapore. Det er litt kjedelig. Men jeg har 4 skjønne jenter som skjemmer meg bort. Mens de to minste ennå sov (kl 07) kom de to store med frokost på senga. Der satt vi , store jentene og mor - og kosa oss med rista brød, arme riddere, juice og kaffe. Så ringte mine snille foreldre og sang bursdagssangen to-stemt, så det ljomet. Da våkna jeg skikkelig :) Det var schvung over denne morgenen! Og jeg fikk fiiine øredobber i presang. En fantastisk start på dagen.

Senere på formiddagen møtte jeg en søt venninne, som hadde plukka en bukett Liljekonvall til meg. Sånt blir jeg veldig glad av!


Og bursdaghilsner har fått en ny mening, etter at Facebook ble et allment anvendt sosialt medium: Herreminhatt - jeg har fått kjempemange hilsner, fra nære og fjerne. Det er utrolig hyggelig!! Dette er en fornøyelse fra ende til annen. Nå setter jeg kaka i ovnen - Og kanskje kommer noen innom for en kaffe og litt skravling utover kvelden? Velkommen skal du i såfall være :)



Avslutningsvis en liten hilsen fra Bono - til meg og alle andre bursdagsbarn :)

24. mai 2010

(10) tusen takk


10.000 besøk på bloggen min. Det er et bra tall! Det utgjør siste måneden drøyt 150 besøk i snitt pr dag. Noen få av disse besørger jeg jo selv. Men likevel et artig antall besøkende.

Denne blogginga har de siste månedene blitt endel av hverdagen min. Det tar tid - noen dager litt tid, andre dager mer! Men det er jo så artig. Familie og venner holder seg oppdatert. Man har jo lært at det som legges ut på dette internettet - det blir der for all tid! Så selvfølgelig er jeg bevisst hva som skrives og hvilke bilder jeg bruker: Ungene mine skal på ingen måte lide under mors skrivetrang! På den annen side er jeg ikke redd for å gi litt av meg selv; Vise dere rotet mitt. Eller den fantastiske tiaraen min, for den del.  What the heck!

Dessuten er det mulig jeg gjør ungene mine en stor tjeneste. Hvis jeg bare eksponerer dem akkurat passe nok nå - her gjennom bloggen min - kan det hende de ikke får behov eller ønske om (gud-forby) å melde seg til Paradise Hotell eller annet stupid realityshow når de blir gamle nok til det.

Så er det jo alle disse andre bloggedamene (og noen menn) som skriver så godt. Og innmari morsomt. Jeg har blitt litt avhengig av kneggingen deres skrevne krumspring får fram hos meg. 
Dagen er liksom ikke helt den samme uten!

Bloggernes Landsmøte. Finnes det? Tror ikke det... Jeg hadde meldt meg på. Og skulle sørget for at der fantes en avdeling for "tull og mainnskit". Og for de interiørfrelste og for amatørkokkene. Jeg vet godt hvilken avdeling jeg hadde endt opp i.... Og jeg tror jeg med sikkerhet kan nevne et en håndfull andre bloggere som ville holdt meg med selskap; Pia, Elisabeth, Bergljot, Barbro, MammaMy, Fru Jansen, Lina, Gafflan ....

Og til alle mine lesere: Takk for at dere leser! Det er kjempeartig med kommentarer. Kommentér mer!


10.000 Takk!

Søstre deler alt

"Hei Søs - jeg låner dine litt, jeg!"

Fridags-morralykke

Takket være arbeidssom pappa, kunne Alida og Andrine denne morgenen stå opp til
ny aktivitetsplass i hagen. Sandkassa kom over natta!
Den er plassert på nederste del av tomta; ved den lille "skogen" og lekestua.
Perfekt!
Den er forhåpentligvis akkurat spennende nok til at mor slipper å
dra ungene halve nabolaget rundt med bøtte og spade.
(Det er lov å gjøre det litt lettvint for seg selv!)

I morrasola - til det som ser ut til å bli nok en fin dag på østlandet.

Ha en deilig fridag!

23. mai 2010

Min førstefødte

Min førstefødte er snart ferdig med et stort kapittel i livet: Ungdomsskolen. Hun går nå inn i eksamensuka.  Hun gruer seg. Ikke til eksamen. Men hun gruer seg til å være ferdig med 10. klasse: til å splittes fra alle de fine medelever hun har blitt så glad i over de siste 3 år. Og alle kule (og ikke fullt så kule) lærere. De som har lært henne mye. De som så henne komme til ungdomsskolen for 3 år siden: Ganske stor jente. Flink. Ordentlig. Snill og grei. Hun takker for seg og skal til videregående til høsten. Hun er ganske mye større. Enda flinkere. Og fremdeles ordentlig, snill og grei!

Det er ganske rart for oss foreldre. Man merker liksom ikke sånn til daglig at ungene blir større. Det skjer så gradvis. Men når man ser bilder fra de var små - Da skjønner man at tiden har gått:

Her er Emilie 1 dag gammel. (Jeg blir rørt når jeg ser dette bildet) Høyre: Pappa-jente på 12 års-dagen.

 
 Her er vanlig hverdagsmoro for 2 1/2 år gamle Emilie og pappa Christian. (mamma sminker og pappa er Klatremus en hel kveld.) Og han kan ikke skuffe med "nei" på spørsmål om han vil hvile litt med henne i sprinkelsenga...... (den var nok av god kvalitet den senga - som holdt en voksen mann, uten så mye som en liten brist i bunnen)


Emilie kunne skru.... Og hun kunne frisere Besten.
Hun velger hverken tømrer eller frisørlinja som retning til høsten -  
Men greit å ha noe å falle tilbake på, hvis planene skjærer seg!


Hun er dyrekjær, Prinsesse og Sjarmis.....


Venstre: 3 år siden. Pynta for skoleball i 7. klasse.
Midt: 2 år siden. Storesøster for Oda.
Høyre: 1 år siden: Superstolt storesøster til 3!

Og nå snart videregående-bærte. Med mange tanker om framtiden sin. Og fast helgejobb og med det egne lommepenger. Hun greier seg nok helt fint, min førstefødte. Babyen min :)

21. mai 2010

Små gleder....

.... vil du kanskje tenke nå? Små og små Fru Blom..... Jeg synes nå dette er en stor glede, jeg da! Vi er jo i besittelse av en av disse vidunderlige maskinene fra Nespresso. Og siden vi er en kaffetørst familie (i hvertfall 3 av 6) priser vi oss lykkelige for å enkelt og kjapt lage "kaffekoppen". Og siden en Nespressomaskin bruker sånne søte små patroner (dessverre ikke spesielt miljøvennlig) - er vi jo avhengig av å ha å ha patroner i hus. Ellers blir det dårlig med kaffe. Her kommer internettet igjen til nytte: Ikke bare kan jeg bestille patroner med et lite tastetrykk. Jeg krysser også av for å få de levert på døra!! Det gjør den etter bare 2 dager. Kommer på døra, mener jeg. Hurra! Det koster litt ekstra... men det er marginalt i den store sammenhengen. Og siden jeg sokner til et postkontor som er helt umulig å komme til med bil, langt å gå til, stenger før mannen kommer seg fra kontoret..osv... er det et prosjekt å hente pakker. Og når jeg bestiller kaffe, er det som regel fordi det begynner å tynnes i beholdningen - og innen pakken kommer på døra, er det helt slutt. Igår kveld kom snille postmannen på døra. Med kaffe. Oh lykke.


Og for at også de ikke-kaffedrikkende skal ha litt glede av mor og fars avhengihet
- kan de hjelpe til med utpakkingen av leveransen. Det er en spennende lek.
Og passe puslearbeid for den pertentlige, ordenssanselige Alida :)


Ha en skikkelig fin fredag, folkens!

20. mai 2010

Mennesker som beriker

Jeg er så heldig at jeg har mange venner. Og alle mine venner beriker mitt liv på en eller annen måte: De engasjerer meg, motiverer meg, trøster meg, utfordrer meg, gleder meg, overrasker meg eller beriker bare ved å være.

Jeg har blandt annet en venninne som heter Anneth. Hun er vakker og pen og snill og smart og fornuftig og flink .... og alle de tingene: en skikkelig fin venninne! Men det som slår meg sterkest i møte med henne - er hennes positivitet, livsglede og evne til å nyte! Hun gjør meg positiv og glad. Det elsker jeg. Det er alltid en fornøyelse og glede å være sammen med henne!

Anneth og hennes store kjærlighet Lasse, har ett barn : Sebastian.
Han er ikke helt som andre barn. Han er spesiell på veldig mange måter!
En fantastisk fin og kul liten mann på 9 år :)


Jeg interiørblogger jo ikke... Men jeg kan kanskje en dag likevel lage et innlegg om hjemmet til Anneth:
Et designerhjem, tilrettelagt for rullestolbruker. Skikkelig kult!
Jeg er så inderlig glad og takknemlig for at jeg har mennesker som Anneth i livet mitt.


En tekst jeg har likt å skrive på mange av barnekjolene som jeg har laget de siste årene:
Friends Are Treasures

Se også: Ryggmargsbrokkforeningen

19. mai 2010

Crush...Antoinette.


Vi flirer litt ... av disse damene fra Hollywood.
Men de er ikke påvirket av janteloven. Det står det respekt av!
Og i heeeeeele dag har 11-åringen gått rundt og sunget "I got a crush on the DJ-eeeeiiiiiii"........
Hun sier hun ikke liker sangen noe særlig. Men noe må den jo ha, siden den har festa seg!! 
Kanskje Antoinette likevel ler sist??
Og vi som lo først, vil kanskje sitte igjen med skjegget fullt av postkasser (eller hvordan det nå var)?

Rett Hjem

Vi opplever vel alle fra tid til annen, at det er dødskjedelig å handle mat. Jeg opplever det hver eneste gang jeg må i butikken. (det gjelder forsåvidt alle slags butikker). Det er alltid dyrt. Det er tungt å bære.... Og jeg er ikke så flink til å planlegge - så jeg vandrer rundt bland matvarehyllene mye lenger enn nødvendig - i frustrasjon over hva vi skal finne på til middag.

Hva med Mat på døra? Det er mulig, hvertfall hvis du bor i samme område som meg. For eksempel firmaet Rett Hjem. (Det kom jeg på, fordi jeg nettopp så en av deres biler i nabolaget mitt...) Det finnes ganske sikkert flere firmaer som tilbyr tjenesten.  Disse leverer hvertfall i Oslo, Asker, Bærum, Romerike og Follo. De leverer også utstyr til kjøkkenet, til kontoret og overtidsmat; Hvis du plutselig skulle trenge ny blyantspisser, kontorstol eller varme nudler.

(For ordens skyld: bildet er lånt fra internet)

Det er på en måte litt sløvt; Ikke gidde å ta turen i butikken, liksom......... MEN fy søren; Det er jo så genialt!
Ta for eksempel meg: Christian er på reise, de store er også borte og ikke til barnevakthjelp, bilen streiker, det er snøstorm, de små er syke og kan ikke taes med ut, svigermor er opptatt med møter i Sanitetsforeningen hele uka..... Og kjøleskapet er tomt. Da har jeg mulighet  for å bestille mat online. Man legger inn bestilling innen kl 16, med levering på døra neste dag. Det krever en bestilling for minimum kr 600 (ikke vanskelig, så mye som vi spiser her til gards). Og i tillegg kommer utkjøringsgebyr på kr 100. Det finnes til og med en mulighet for å få levert samme dag (mot et ekstra gebyr)!

Jeg har aldri benyttet meg av tilbudet. Men jeg ser ikke bort i fra at jeg en vakker dag gjør det. Litt fristende er det jo! Og nå ser det ut som vi har bittelitt sommer en stund. Kan jo ikke bruke fine dagene eller kveldene på trasking i matbutikken... Uaktuelt!!

Har du et tilsvarende tilbud der du bor? Har du evt noen gang benyttet deg av det?

17. mai 2010

Oppsummering

Morran starta kl 06 med russebiler i nabolaget. Musikken hørtes godt nok - selv om det nå er forbud mot å ha musikken på utsida av bussen....
Drøyde`n i senga til 7.30.
Vi sendte eldste datter til venninnefrokost. Senere skulle de til byen. Og bortsett fra en stempling innom her hjemme sånn ved 18-tida... så vi ikke henne igjen før til kvelden. Hun har hatt en fin dag!!
Resten av familien føk ut av huset, like stressa som alltid (uansett hvor god tid vi har - så har vi plutselig veldig dårlig tid....) for å rekke oppmøte på skolen 9.15: Tale, speiding etter svigerfar,  sang, tale, nikking til kjente, mer hilsing og klemming og gratulasjoner for dagen.....

Vi fant svigerfar. Andrine vil gjerne vandre litt rundt med bestefar.

Så var det massevandring av foreldre (og andre) til Bjerkelunden.
Dette skjer mens ungene, som seg hør og bør, går en lengre runde i tog med korpset.

Mens vi venter på at toget av unger skal ankomme parken - kan jeg endelig få morrakaffen (den jeg plutselig ikke rakk før jeg dro hjemmefra), en hvetebolle (så hard, at jeg kunne skadet noen hardt, om jeg hadde kastet og truffet) og en is. Dette ble dagens første og siste. Både is og bolle.
Alida og Andrine var mild sagt overveldet. Av begeistring? Eller forferdelse? ..... Det kunne de ikke gjøre rede for. De mest bare stirret på alle menneskene og sa ikke stort.


Så gikk det slag i slag med pølser, kaker, ballonger, sekkeløp, trivelig snakk med kjente og flere høflige nikk til perifere bekjente.


Vel hjemme kl 13, strømmet det på med mennesker. Uteplassen (som vi ikke kunne koste og rydde pent dagen før, grunnet himla regnvær) ble på 5 minutters felles innsats gjort pen og ryddig. Og vi kunne nyte et glass vin eller annet i glasset.
Noen gjester gikk - nye kom. Og vi hadde et herremåltid bestående av grillede pølser, sprøstekt løk og lomper. Det ble mest ungene som spiste pølsene, forresten. Vi voksne hadde en smak av sommer i form av Toast Skagen (medbragt av gjest - og som var himmelsk godt!!). Og hvitvin.
Dessert var som tidligere nevnt: Verdens Beste (som også denne gang var best i verden). Også sjokoladebitene mine, da.

Kl 19 var det kveld. Og febersyk Andrine.
Dagen var fin og trivelig. Og akkurat så avslappet som en 17.mai bør være. Bortsett fra de minuttene før vi skulle rekke oppstilling på skolen på morran, da. Nå er det bare å vente på 18., 19, og 20. mai....

Titten tei... 17.mai-kjoler

Den ene har ku og "titten tei..."
Den andre har sau og "sjokedorisei..."


De syntes selv de var fine  - med gullsko og greier.
Jeg syntes de var bedårende! Sånn helt objektivt sett, altså.

16. mai 2010

Glemt søtt til kaffen? NØDHJELP!

Dagen før dagen.
Jeg har bakt litt. Og vaska litt. Og sydd en god del. Fine kjoler til Alida og Andrine.
Imorra er oppmøte på skolen for taler og tog kl 9.30. Så lek og moro i parken - forhåpentligvis til oppholdsvær! Og senere kommer fine venner innom: Da blir det enkelt pølser, salat, kaker - og utelek ..... igjen; hvis det blir oppholdsvær!!

Hvis du plutselig kommer på at du trenger noe til kaffen - men synes kvelden er knapp for stor kakebakst: Her er nødhjelpa!! (og tro meg; du kommer til å bruke denne både titt og ofte, hvis du først har smakt de)
Du kan faktisk lage de imorgen - etter tog-gang - og likevel ha de klare til ettermiddagskaffen!!

Det tar max 10 min å lage + stivne.

Jeg fikk oppskriften fra en spansk venninne - som fikk den fra en dansk venninne - som fikk den fra en engelsk venninne..... I Sør-Korea. Vi blir aldri lei av de. De slår ikke feil!

I min oppskriftsbok har jeg skrevet Beatriz` Granolabars - Men nå er de omdøpt til
TøffitryneTrine`s havregrynssjokoladebiter

150 gr (dronning) kokesjokolade
75 gr sirup
125 gr smør (bremyk/meierismør)

Smelt i passe stor kjele

175 gr havregryn
50 gr rosiner
50 gr solsikkekjerner eller kokosmasse

Bland dette inn i smørja i kjelen.

Ha over på bakepapir i liten langpanne..eller hva du nå måtte ha. Forme litt tykk og stor firkant. La stivne i kjølekap (eller fryser - hvis du har det veldig travelt)


Del opp i passe konfektbiter.
Denne kan man lage så ofte man vil - og bare oppbevare i kjøleskap. Den kan enten serveres til kaffen / deles i godt selskap...ELLER så kan man gjemme de i en lure-boks (eks skyllet og tørket ansjosboks) - og man kan ha de helt for seg selv. Ingen trenger å vite!!!

Ha en trivelig 17.mai-feiring!!

15. mai 2010

Jeg og Hagen.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har spesielt grønne fingre. Ikke litt lysegrønne, engang! Men jeg liker pene ting. Jeg liker blomster. Og jeg har lettere for å få til noe ute enn inne. Hagen vår er stor. Og den er vanskøttet! Tomta ble i sin tid bygget opp av stein. Og nå er det veldig lenge siden det ble gjort noe her: Hele tomta burde vært fyllt opp med jord. Plen skulle vært sådd.... Men ikke noe av dette er gjort på flere 10-år... Så det er dårlig med plen. Det er mye sand. Trærne er store og flotte - hvilket forsåvidt er fint, da vi har en nydelig solrik tomt - og vi trenger litt skygge innimellom. Men vi trøster oss med, at på linje med huset, har også hagen potensiale. En gang, når vi får bedre tid *kremter*, skal vi fylle opp jord og ha det grønneste gresset noen noensinne har sett...........

Enn så lenge: Det er utrolig hva litt blomster kan gjøre med både hagen og humøret!

Disse koselige steinbedene laget min svigerfar, da han overtok huset etter sin far i 1970.
Slik så det ut etter litt opprensing av fjorårets visne greier og skit:


Ikke spesielt spennende, dette her!

Men , vett du... Trine stikker ut et par timer...  kommer hjem mange lapper fattigere..... og vips:

Den spinkle kvasten i potta er et syrintre jeg fikk fra en venninne ifjor:
Det er ikke lett å se - men det har masse grønne knopper. *smiler*

Jeg kan ikke navnet på en eneste av de plantene jeg kjøper. Jeg tar det jeg synes er pent og har fargene jeg ønsker for året. Jeg tenker ikke på om de er hardføre eller enkle å få til... Og jeg er aldri sikker på den avstanden de skal ha til hverandre i bedet. Men det tar jeg ikke så nøye.

Nå er hagen på vei til å bli fargerik og morsom å være i. Bare sommeren nå kunne vise seg....

14. mai 2010

Ordtaksforvirring

Jeg hørte en artig historie forrige dagen:
Fotballspillere er ofte ikke kjent for å være de beste i brøkregning.... Og denne historien forteller om en som heller ikke har helt orden i norskkunnskapene sine. Eller ord og uttrykkene.

Denne fotballspilleren (jeg nevner ikke navn) ble intervjuet på riksdekkende tv, etter tap i en viktig kamp - hvor baklengsmålene hadde rent inn. Og den alvorstyngede mannen presterer å si:
"Ja, no får æ fær heim og løfte kjærringa……."

Du ser det for deg, ikke sant? Han som står hjemme og løfter på kona.
Og med litt flaks, får han kanskje løfte nabokjærringa også!!


Ved en annen anledning var samme person med i en diskusjon, der det ble snakket om håpløse oppførsler. Mannen kunne også denne gangen bidra med fornuftig konklusjon.....
Han presterer nemlig denne gangen å si; ”Ja mainn skit ittj i glasshus sjø`…”!!
Hm. Litt av et syn, hæ?! Og så så flaut da; Sitte i et glasshus og gjøre fra seg liksom......

Moralen må jo være: Bruk ikke ordtak hvis du egentlig ikke har peiling. Det er dustete - og får deg til å framstå som den sløveste kniven rundt bordet......

13. mai 2010

Russekort anno 1990

Jeg var russ i 1990. Det føles både som en evighet siden - og som det var igår.
Etter et lite dykk i Minneboksen (en sliten bananeske fra Premium Bananer) fant jeg endel russekort fra mine venner og klassekamerater. Og mange jeg ikke lenger husker hvem er... Trolig "venner" jeg fikk iløpet av en russefest; sene nattetimer jeg ikke lenger kan gjenskape i min villeste fantasi.

Jeg har ikke bedt om tillatelse fra gamle venner om å offentliggjøre russekortene deres på bloggen min. De hadde helt sikkert tatt det med et smil - men jeg nøyer meg med å gjengi teksten som står nederst, fra et lite knippe kort:

Ingun: Det viktigste er ikke å være med, med men å delta.
Hege: When God gave out brains, I thought he said trains, so I asked for a slow one.
Mona Pauline: Spørsmålet er ikke hvor lenge vi kan leve, men hvor levende man er mens man er i livet. (dette var seriøse greier Mona!)
Anita; Når jeg glemmer meg selv, gjør jeg ofte ting som blir husket.
Eilen: dagens kvinner ansetter ikke hushjelp. De gifter seg med dem.
Gro: Vannsenger hindrer utroskap. Noen gang prøvd å gjemme deg under en vannseng?
Lise: Venninna mi har ingen venner hun.
Liv-Hege: Jesus sjenket altervinen og sa: Du får ta melk du Johannes, for du blir så gær`n i fylla...
Og min ikke så storvokste kusine Lill Randi: Dess mindre et menneske er av vekst, dess større er det i kjeften.

Jeg tror ikke russen idag har avansert særlig, hva festligheter gjelder for kortene de strør om seg med.

Jeg hadde et eget russekort: Jeg ser på det nå og det er veldig lite spennende!
Opprinnelsen til russenavnet mitt, var det eneste uhellet jeg har hatt med bil i min 20 år lange sjåførkarriere: Jeg var fersk med bil og lånte bilen til mora til en venninne. På glattisen gikk ting litt ut av kontroll og bilen gjorde en bråstopp og et hopp opp på den lokale kiosktrappa. Det endte med kondemnert bil - og min pappa som måtte godsnakke med kioskeieren og egenhendig fikse trappa.
Derav navnet Jumping Crash ( og en film på den tiden, med navn som med godvilje kunne likne: Jumping Jack Flash)


Også hadde jeg et tullekort sammen med min beste venninne Lise. Gurimalla så gøy vi hadde det i den fotoboksen, da bildet skulle taes:


Jeg er litt flau for morsomhetene på kortet. Saken var at vi faktisk hadde pultene våre rett forran læreren i klasserommet. En kjedelig fyr vi ikke var spesielt begeistret for. Det gav jo rom for lek med ordene....

Russetiden var en tid man aldri glemmer. Eller forresten; mye er glemt grunnet Peach Caneien - men totalt sett var det en artig tid i livet. Det var Evig vennskap og LOVE! Vi var unge, gale og nokså barnslige - utfra teksten skrevet på baksiden av mange av kortene å bedømme :)

Det er snålt å tenke på, at jeg og min venninne Lise pakket snippsekken og emigrerte til USA og Floridakysten, bare 2 mnd etter tiden hvor vi var så barnslige med tullete russekort. Det neste året tilbragte vi som Au Pair i hver vår nabofamilie. Det er en heeeeeelt annen historie.

Nye vår-puter hos Slengkyss


Jeg må reklamere for de nye, kule putene våre.
Gå til:


Alt du ser er til salgs!
Her finner du Facebookgruppa vår

12. mai 2010

Gleden over å være 2 :)

Skapsnoking

Andrine lurer seg til langskapet..... Litt usikker på om hun blir observert...


Det er potetgull eller ostepop hun jakter på....
(Skal tro hvor de får det fra? Vi har da aaaaaaaldri slik søppelmat i skapet!)

Andrine blir ferska av søster.....
(Alida som vanlig iført hodeplagg)


Vellykket jakt! Skapet inneholdt noen rester de kunne forskyne seg av...



Og hvor i all verden er mora til disse to?
Hun som skal rettlede og fortelle at å småspise mellom måltidene er avsindig usunt...
Joda. Hun sitter lattermild bak et hjørne og foreviger snokingen.
Læringen kan vi ta en annen gang!

Og for observante lesere som ser at begge jentene har på sko som er ca 3 størrelser for store....
Det stemmer. Jeg bestilte badesko.... de skulle være str 2 år.... det kan de umulig være!
Men jeg gidder ikke returnere. De kan vokse inn i de.
Men det forhindrer ikke at ungene elsker skoene og absolutt skal ha de på hele tiden.

Jeg får frysninger!

Jeg beklager at jeg kommer med nok et innlegg om dyr. Men denne gangen snakker vi ikke frivillig dyrehold....

Vi har fra tid til annen mus i huset. Da mener jeg selvfølgelig gnageren Mus musculus. Det er jo slett ikke uvanlig å ha i hus. Vi setter opp feller - til Odas store fortvilelse - og musene blir borte for en stund.
De siste dagene har vi igjen hørt krafselyd i veggen. Men ikke på samme steder som tidligere. Vi har satt ut feller (flertall) med alskens godsaker. Men ingen mus har latt seg lure denne gang.
(Ingen luremus i huset her, nei.... ups - liten avsporing)


Det blir krafset og gnaget. Vi har fått hull i veggen. Og de graver ut isolasjon mannen har puttet i veggen til rommet vi jobber på... Alt dette skjer inne på vaskerommet - hvor vi heldigvis kan lukke døra inn til resten av huset.

Igår kveld var krafsinga så kraftig, at det hørtes ut som et beist inni veggen. "Herregud! Dette kan da ikke være mus - det må være rotter!!" Mannen og jeg er nå ganske sikre i vår sak. Det bor rotte(r) i veggen. Det gir også forklaring på hvorfor ingen har gått i fellene.....hvorfor vi ikke har sett snurten av dem.... Jeg tror forresten jeg hadde svimt bittelitt av, hvis en rotte hadde kommet over kjøkkengulvet. Ja, ja : ikke verre enn mus eller marsvin vil noen påstå.... Men jeg synes det er mye eklere!


Om det er én eller flere; usikkert. De lever oftest i flokk.
Men det som er sikkert, er at hvis det foreløpig er kun noen få Rattus Norvegius i veggen - tar det ikke lang tid før det er mange! Her må det handles fort!! Skadedyrkontrollen neste. Dette lukter tålmodighetsprøve lang vei....

Og vi som akkurat har skaffet marsvin.... dette blir nesten litt i meste laget for meg....

Hvis noen har erfaring og/eller tips å komme med: Kommentér i vei! Og send katta over til oss!

10. mai 2010

En forfriskende kveld

Søndag kveld inviterte en god venn meg ut. På en uhøytidelig forestilling, på ett av byens utesteder (Elsker). Hva kaller man det? Dragshow. Liten scene, passe intimt og passelig mye mennesker: En salig blanding mennesketyper. Jeg lar meg lett fascinere!

Aktørene var Kåre-Jånni alias Muttern og Geir Lillejord alias Berit Bislett. Og en fyr til jeg ikke husker navnet på. Jeg blir ikke lett forlegen - men skal innrømme at jeg kjente rødmen stige i ansiktet ved et par anledninger. Da var Munkholmen god å ha for å kjøle kjakene med.... De gutta er GALE!

De showet rundt i de rareste og peneste kostymer. Pene menn som gjør seg til pene damer blir penere enn damer.....

Og de hadde noen heslige og grusomt stygge rollefigurer: stygge parykker og stygge tenner. De var de morsomste! Rett og slett råflinke de 3 gutta der!

Jeg lo så jeg grein -2 timer non stop. Jeg trodde jeg skulle dævve!!! Gjett om jeg skal tilbake ved en senere anledning! Det var noe forfriskende over opplevelsen :)

8. mai 2010

En dag i solens tegn

Det har vært en fantastisk solrik dag. Jeg kan forresten ikke svare for resten av landet... men Oslo omegn har hatt det heeeeelt strålende.
Mor (altså jeg) startet dagen med å hive sammen en stor bolledeig - til glede for alle husets beboere og gjester.  Her ramlet innom både venner med og uten barn. Og ikke mindre enn 3 x tvillingpar. En nydelig bukett!!

En av gjestene hadde med champagne - så innen kl 13, hadde jeg tyllet i meg et glass deilig sprudlevann. Velfortjent, vil jeg absolutt påstå!
Vi grillet pølser, spiste is og boller og annen kaloririk føde. Men pytt sann. Det er sommer og vi koser oss!


Vi fikk også hengekøya på plass i løpet av dagen.
Og en liten sving og litt kos i den - i pysj - var en selvfølgelighet!


Ha en fortsatt trivelig helg!

7. mai 2010

I mangel på annet... Om interiør!

Det er fredag. Jeg kunne laget et spennende innlegg om valget i UK, krigen i Irak, skyhøye bolig -eller strømpriser eller noe annet lærerikt. Men det gidder jeg ikke!

Isteden vil jeg vise dere badet vårt. Jeg vil skryte litt: Jeg vil vise dere hvor superflink mannen min er. Alt dere ser på bildene har han gjort selv! ((fra innerst til ytterst)

Vi pusser opp.... (jeg tror de faste leserne har fått det med seg). Huset har ikke vært oppgradert siden året jeg ble født: 1971. Vi kan vel konstantere at det er ganske lenge siden.

Jeg har før-bilder et eller annet sted. Men jeg vet ikke helt hvor i bilde-kaoset....
Så jeg gyver rett løs på etter-bildene


Dette var engang et trangt, mørkt bad.
Badekar og håndklehyller er bygget inn i det som tidligere var husets krypeloft.
De svarte punktene dere ser i bakkant på badekarhyllen er små lys.
Det gir en koselig effekt når det er mørkt.

Og takvinduene rett over badekaret er flotte i all slags vær. Man kan nyte både måneskinn og regnvær.

Detaljer: Gulvflisene er 60x60 cm. Egentlig litt for store for vårt 7 kvm store bad. Men de er så utrolig lekre, at vi måtte ha de! De ser ut som mykt lær - men er keramiske. Dusjgulvet har fin naturstein.
Den lille hylla ved badekaret, er primært for de voksnes vinglass :)


Skuffene/innredningen under vaskene er hjemmelaget:
Eikeplank limt sammen til fronter - montert på kjøkkenskuffer fra Ikea.

Når resten av huset er rotete og støvete av oppussing:
Da har vi i hvertfall et fint bad vi kan trekke oss tilbake i!

Ha en strålende helg!

6. mai 2010

Noen er dårligere enn andre

Jeg er veldig dårlig koordinert. Kroppen min altså. Fysisk. Feks er jeg elendig i aerobic. Jeg bruker all energien min på å prøve å koordinere armer og bein. Jeg greier det dårlig. Derfor holder jeg meg lang unna de vanskelige timene.

Og ballspill har jeg snakka om før: jeg er talentløs. Snakk om Frk. Fomlesen!!

Her forrige dagen skulle jeg støvsuge meg nedover trappene. Da må man helst gå baklengs, slik at man har trinnet man skal støvsuge eller vaske forran seg - ellers blir det ikke skikkelig gjort. Det er helt unaturlig for meg å gå på den måten! Men jeg utfordret meg selv. Ska`kke mye til..... *rødmer*. Og jeg skulle altså ikke snu meg for å se trinnet nedenfor. Og jeg skulle heller ikke holde meg fast i annet enn den sabla støvsugerslangen.

Jeg måtte konsentrere meg like mye som jeg må etter litt for mange drinker på byen.... Hm. Nå hørtes det ut som jeg gjør det til stadighet. det gjør jeg altså ikke!!! Jeg hadde på et tidspunkt der, lyst å krabbe nedover på alle fire, med rompa først; slik A-ene gjorde til inntil for 1 mnd siden. Men jeg kom meg baklengs, ned 2 etasjer på to bein.. Det var en rar opplevelse å kjenne at jeg var usikker på noe så tilsynelatende enkelt!!
 
Og det hender jeg, for å underholde meg, selv hvis jeg kjeder meg (jeg kjeder meg ikke veldig ofte. Men det hender), prøver å skrive med venstre hånd. Eller enda verre: Pusse tenner med venstre hånd. Jeg glemte kanskje å si at jeg er høyrehendt, som de fleste av oss - ellers hadde det jo ikke vært noen utfordring i det...

Det er pussig komisk hvor vanskelig det er å gjøre noe man er vant til, med den andre siden av kroppen enn man pleier. Man kan jo trene seg opp til å gjøre ting med andre hånd. Det hender jo at mennesker blir tvunget til det. Men jeg tror jeg skal bruke energien min andre steder - så lenge jeg ikke MÅ lære meg.  Det er helt greit å bare kunne pusse tenner med høyre hånd!

Jeg kan multitaske på ganske mye da: Ikke langt fra at jeg, hvis iveren er stor nok, greier å sette inn i oppvaskmaskinen samtidig som jeg tar en kjapp tur i butikken. Quite impressive - hø?! Eller facebook, blogging og Hollywoodfruer på tv - samtidig. Nei forresten: det er ikke fullt så vanskelig!

Emilie er venstrehendt. Men hun kan gjøre veldig mange ting med høyre - som ville vært umulig for meg med venstre. Hekle for eksempel. Det gjør hun lekende lett med "feil" hånd. Skrive er hun heller ikke så gæær`n til med høyre.

Min mann er vanlig høyrehendt. Men han gjør noe snodig når han spiser: Han holder vanlig kniv i høyre, gaffel i venstre. Når han skal stikke gaffelen i maten (gaffeltenner peker nedover) løfter han gaffel til munnen og putter det som er stukket på, inni munnen. Det er jo vanlig å gjøre. Men når han må snu gaffelen for å skyve mat på den ved hjelp av kniven - da må han etterpå legge gaffel i høyre hånd for å greie å få gaffelen rett inn i munnen..... Han bytter da altså hånd på kniv og gaffel - for så å bytte tilbake for neste bit. Ikke så vanlig, spør du meg!  Dette fascinerer meg like mye idag som for 18 år siden.

Ha en fin dag, folkens. Jeg har planer om å hoppe litt trampoline. Har hørt at det er fint for både treningens skyld og koordinasjon. Oda har det med å utfordre meg til diverse sprell på trampisen. Jeg er litt pysete og redd for å knekke noe. (og nei - jeg er ikke beinskjør).

5. mai 2010

Bannet seg inn i kulturhistorien


Det førte tankene mine videre til noe jeg hørte for mange år siden. Og ved et lite søk på You Tube fant jeg det jeg husket.

Dessuten har jeg ikke hatt innlegg om bannskap og andre grovheter siden påsketider - så da er det høvelig med et røft innlegg igjen.

Det hele fant sted i Saltdalen i 1989. En mann skal reparere husets vaskemaskin. Sønnen skjønner at det vil bli månelyst - og skjuler en kassettspiller på inne på badet.
Dette opptaket vandret rundt i det ganske land - og etterhvert utland.

Har du ømfintlige ører / anstrengt forhold til voldsom ordbruk: da er det best for deg om du lar være å åpne DENNE.

Kanskje har du hørt den før. Men den er absolutt verdt å høre om igjen!

4. mai 2010

Perfect day!

Her er bildebevis på at jeg har jobba litt med symaskinen siste tiden.
Sort velour. Knappene sitter pent på ryggen. Detaljer malt på grå lin.


En sang -og musikkglad venninne har venta en stund på denne:


Jeg tror hun blir fin og fornøyd :)

Mr. Edvard

Til å være en ikke altfor dyreglad dame - har jeg overrasket både meg selv og omgivelsene siste uka. Søsteren min trodde ikke noe på at jeg noen sinne ville si ja til en gnager. Hun måtte komme hit å se det med egne øyne. Ikke har vi bare fått Jånni i hus. Nå har Edvard også entret scenen. Edvard har litt lengre, mykere pels. Og kraftige øyenbryn. Han har tilbragt sine første 6 uker i en dyrebutikk. Nå bor han hos oss. Guuuud - han er heldig! Han er forresten Mr. Super-Søt himself !!


Edvard er først og fremst kalt opp etter Edward Cullen. (se Elisabeth innerst i veien; jeg lærer!) Hadde jeg fått velge navn denne gangen også, hadde det blitt Jo eller Harry. Men det var ikke min tur.
Vi har også en kjekk nabogutt som heter Edvard. Han spurte så pent..... Og hvem kan si nei til en flott gutt på 16, som ber om å få et marsvin kalt opp etter seg. Så da ble det slik.

Etter tips fra den unge, flinke jenta i dyrebutikken, gjorde vi som følgende da de To Herrer skulle møtes: Vi tok litt av mors parfyme og strøk litt over pelsen på begge. Da har de samme utgangspunkt hva lukt gjelder. Et fellestrekk. Så satte vi de på nøytral grunn - gulvet. Der fikk de hilse og snuse. Og vi ville visst kunne se med det samme, om de gikk overens eller ikke. Det gikk helt strålende! De fant tonen umiddelbart - og begynte å lage koselyder. Stor lykke hos en spent familie Hertzenberg! Deretter ble de satt i buret - som var nyrenset og Jånni-luktfritt. De leker og koser seg på sin nye felles arena. Og de prater sammen. Ganske hyggelig å hørte på. Den ene har knitrelyd. Den andre purrer :)

Jeg sier Familien.... men far i familien er ikke så opptatt ev dette. Han liker ikke smådyr! Han kan etter mye mas fra ungene, gå med på at dyra er litt søte... Men det er det. Han synes hund er best.

Neste innlegg blir ikke om dyr. Jeg lover!

*banner*


Kamprop for dagen:
NEI til snøstorm i mai!

(gjentas til det kjedsommelige)

2. mai 2010

Nytt familiemedlem

Vi er jo en familie med særdeles lite å ta oss til. For ordens skyld: jeg tuller! Derfor har vi nå skaffa oss litt ekstra arbeid....

Jeg siterer en sms jeg fikk fra 15-åringen tidlig i uka:
Jeg skal ringe deg snart for å spørre om noe.... Please ha et åpent sinn og ikke si nei før du har tenkt deg nøye om og fordøyet spørsmålet mitt ;)

Hvorpå jeg kjapt svarer henne med noen tastetrykk:
Du kan spørre om hva du vil - og jeg skal tenke på det. Men hvis spørsmålet er om du kan få piercing i navlen, kan jeg svare deg med det samme: NEI!

Hun fikk nemlig piercing i nesa ifjor, med min velsignelse. Er man under 16 år, må man ha skriftlig tillatelse fra foreldre. Nesa synes jeg kan være pent. Navlen liker jeg ikke pynt i. Og jeg utøver min myndighet over henne så lenge jeg kan....  ;)

Telefon fra henne kommer etter en stund. Jeg er allerede halvdød av spenning.....
"Du vet at Beate skal flytte. De har et marsvin de ikke skal ha med seg. Kan vi overta det?"
Jeg svelger tungt. Men har lovet å tenke på det.
Jeg tenker. Og tenker..... Jeg ringer henne etter mye tenking og sier OK det er greit. Vi tar han. Vi har hatt hamster tidligere. Så vi vet litt om hva det innebærer.

Igår kom lille dyret i hus. han er ca 5 mnd gammel. Og siden marsvin kan bli opp til 10 år, skal vi sannsynligvis ha han veldig lenge. (Jeg måtte svelge litt nå da jeg skrev det.) Jeg har gitt han navnet Jånni. Ungene synes det var et greit valg. Kanskje han får Bravo som mellomnavn. Jånni Bravo. Bravo!



Han bor i et stort bur. Han er sosial og kosete. Og han tisser og bæsjer mye. Gjerne i fanget på oss. Vi skal skaffe oss mer kunnskap om Marsvin-hold. Når han først er her må vi jo gjøre det best mulig for han.

Utgangspunktet mitt er at smågnagere er litt ekle. Men se på meg nå:


Jånni er jo skikkelig kul! Og han lager en artig koselyd når han får kos. Jeg er litt forelska.

Jeg har hørt at disse ikke liker å være aleine. Og siden vi har tatt på oss jobben med denne lille fyren - er vi likevel bundet til det. Og da er jo ikke en venn mye ekstra arbeid. Så imorra skal vi til butikken å hente en romkamerat til Jånni. Galskap? Mulig.

Jeg er fremdeles veldig usikker på om det var et godt eller dårlig valg å ta til oss dyret. Men jeg velger å tenke "artig for ongan"!!

1. mai 2010

Se her!

Hele norges Gustav Lorentzen døde sist uke. Det er veldig, veldig leit.

Idag ligger det bilder fra bisettelsen på nettet. Jeg fikk en liten meldig tidligere idag: et våkent venninne-øye hadde sett at en av deltakerne i bisettelsen hadde på seg ett av mine eventyrskjørt.

Jeg blir stolt og glad over at et plagg jeg har laget, er fint nok for et medlem av Gustav Lorentzens familie, til å bære på en sånn dag.

Men jeg ser symbolikken i det: Skjørtet har utdrag fra et norsk eventyr skrevet på seg. Gustav Lorentzen var et eventyr!

Bildet lånt herfra

Min favorittstrofe....

... er fra Di Derres låt "75"....... og lyder som følger: 

 " I 75... det va`kke ulykker i SAS - Og på kjøkkenet stod mor og holdt verden på plass"

Nå skal jeg ha den på øret, ta en liten løpetur for å riste av meg siste rusket etter nattens fest
(som var fantastisk og holdt meg oppe til kl 04!)
- Resten av dagen skal jeg være hjemme og holde verden litt på plass.

Ha en fortsatt fin lørdag!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails