Verden ER liten!

Bildene her er et lett utvalg fra kanskje vårt favoritt-reisemål så langt: Kambodsja. Av alle steder jeg har vært, er dette øverst på ønskelista for gjentakelse. Vi sveipa innom dette landet i 5 dager - midt i en ferie vi hovedsaklig tilbragte i Vietnam.

Vi besøkte de fantastiske templene og ruinene i Angkor Wat.

Vi hadde en hel dag hvor vi lekte med barna på et barnehjem - drevet med europeiske midler og undervisning av lærere fra Italia og Norge.

Denne lille vakre (sort-hvit bilde) kalte de for Diamond. Hun ble funnet forlatt utenfor et tempel 3 mnd tidligere. Jeg satt med henne på fanget mye av dagen. Hun var så nydelig. Kambodia adopterer ikke lenger ut av landet. (Det er bare Angelina Jolie som får til akkurat det!)

Vi besøkte bittesmå hjemmedrevne museer:

Vi hadde tidenes beste julaften på backpacker-overnattingsstedet Earth Walkers i Siem Reap. Stedet ble drevet av en norsk jente. Julaften morgen hang det strømpe på døra. Fylt med typisk norsk godteri. Og alle gjestene var med på planlegging av julaften. Kanskje du nå tenker: hva er vitsen med å oppsøke norsk jul - når man velger å reise bort i jula? Men saken er at vi på denne tiden var bosatt i Sør-Korea. Og vi hungret etter norske tradisjoner! Dette var helt perfekt for oss!

Meningen med dette innlegget, var å fortelle dere hvor liten verden egentlig er. Historien er som følger: 

Vi ankommer dette overnattingsstedet, vi hadde valgt oss ut for dagene i Kambodsja. Det ble valgt nettopp fordi det var lite, billig og drevet av en norsk jente vi hadde lest litt om på forhånd.

Vi hilser på Kristin når vi kommer og blir sjekket inn av en annen søt, ung jente som snakker norsk. Så flott og artig! Hun heter Kari og studerer til daglig i Australia, men er på utveksling i Kambodsja.

Etter en stund spør hun oss hvor vi er fra. Og vi svarer. 

Og hun spør meg hvor i Nord-Norge jeg kommer fra. Og siden jenta snakker østlandsk (og er nokså ung og helt sikkert ikke lokalkjent der oppe) svarer jeg at jeg kommer fra et veikryss litt nord for Bardufoss. 

Da kan hun fortelle at hun bodde i et veikryss litt nord for Bardufoss, fram til hun flyttet sørøver da hun var 6 år. Og det viser seg at det er det samme veikrysset jeg kommer fra.

Vi blir jo litt forfjamset. Og etter mer av "jamen, hvem og hvor og hva het veien? osv" viser det seg at hun er datter av min gamle gymlærer. Han jeg hadde både i ungdomskolen og på videregående. Og denne jenta har jeg sittet barnevakt for ved flere anledninger - fram til hun flytta da hun var 6. 

Oda og Kari.

Her snakker vi liten verden og tilfeldigheter!  Fantastisk morsomt!! (og denne julaften snakka jeg med min tidligere gymlærer på telefon fra Kambodsja. Det var litt underlig, kan man si!)

Har du opplevd møte med 

kjentfolk på uventet sted?