Vaskedama og maler`n

I helga var det sånn passelig skitvær. Perfekt for innearbeid; maling og sånt. Vi har et trappehus som ender i en gang i 3. etg. Trappehuset ble malt av mannen til vaskehjelpa vi hadde tidligere. Det var for ca 1 år siden. Han malte helt opp til gangen. Resten skulle vi ta selv - når det passet. NÅ fant jeg ut at det passet. Og jeg heiv meg rundt. Vasket ned vegger og tak med salmiakk. Kjøpte inn heftegrunning og alskens.

Men hva søren: Jeg kunne ikke huske om vi hadde brukt HVIT eller EGGEHVIT sist vi malte... Og siden øyet mitt ikke er så trent på å se den lille forskjellen, hvis jeg ikke ser fargene ved siden av hverandre - kunne jeg ikke se det.  Vi er altså uansett ikke så avanserte: Vi maler hvitt.

Dere skjønner at det trengs en runde her. Sist  var i 1971. 

Teppene er revet av gulvene. Og sliping skjer når vi får ånden over oss.

Enda godt jeg ikke hadde sletta nummeret til maler`n:"Ring-Ring"..... ikke noe svar... Og jeg tenkte meg de nok hadde reist til Polen for sommeren. Pokker!

Jeg fikk i allefall heftegrunnet den utgamle panelen. Og allerede aner jeg hvor deilig det blir å få gangen lys og fin. Etterpå skal også gulv slipes og dører slipes og males... Men jeg mistenker at det blir langt senere!  Det er typisk med alle ting man gruer seg for og som utsettes: Når man endelig tar mot til seg og får det gjort, kan man ikke skjønne hva i helsike man har venta på!?
Alt dette snakket om maling av gangen osv, er egentlig en avsporing fra poenget. Avsporing har blitt en spesialitet.

Men her må noe av det nevnes - for at dere skal skjønne at jeg én gang hadde en maler og en vaskehjelp - som jeg savner. Hun "måtte" slutte å vaske her - ikke fordi hun var en dårlig person. Hun er verdens søteste - men vasking er ikke hennes sterkeste side, kan man si..... Og mannen hennes er både flink til å vaske og male. Men han synes ikke vasking er spesielt gøy. Han vil heller snekre. Og han har hjulpet oss mye med dét også. Men nå vil mannen min gjøre selv.
(Jeg savner å ha henne her; fordi hun er sosial og helt fantastisk med unger!)

Maler`n ringte meg tilbake. Og vi ble sittende og snakke vel og lenge om tvillingene - som de jo fulgte ukentlig det første året. Og han kunne lykkelig fortelle at "He was going to be a father". Da ble jeg også glad. Og vaskedama sitter hjemme og er kvalm - og hadde fortalt han at dette kom til å bli hans første og eneste barn. Jeg kunne forsikre han om at hun kom til å glemme alt om kvalme og verre ting - når de hadde fått baby i hus. Vi damer glemmer sånt. Hadde vi husket alt det kjipe - hadde ingen av oss fått mer enn ett barn. Det kunne han like å høre.

Han kunne også fortelle at han helt sikkert hadde brukt EGGEHVIT. Takk.

Samtalen endte med at jeg inviterte våre polske venner på besøk.
Og nå skal dere få vite hva de heter... For de heter jo ikke Vaskedama og Maler`n. De heter Adam & Ewa (poenget) . Jeg synes i allefall det er utrolig festlig. De var liksom ment for hverandre, de to. (og jeg tipper at mennesker i Polen også finner dette humoristisk - og visste å gjøre et poeng ut av dette, da Adam og Ewa gifta seg i fjor sommer)

 Mon tro hva barnet skal hete...?

Jeg kan jo samtidig vise dere mannen`s helgearbeid: Her i pusse-sparkel-aksjon, på det rommet som snart skal bli Emilies. Han skylder ned litt støv med et velfortjent glass sitronsaft. Stakkar. Snakk om å bli satt til skitarbeidet! (han mener sånn pusse-maske er for pyser... så han får takke seg sjøl!)