Ja, Jøsses. De er kjempesøte.
Og til alles glede og begeistring, ser vi de løpende rundt i hagen:
Hoppende mellom trærne - som vi har nok av, for å si det forsiktig.
Ekorn.
Det skjer så gradvis, at jeg ikke merker det...
før jeg ser at ungene har fått en høyst merkelig gange,
på sin vei mellom uteplassen og lekestua.
De (ungene) balanserer seg nedover på sine nye, mykhudede, bare bein.
Og i tillegg er det små pinner, småstein og røtter som stikker opp av jorda...
AU!
(Beklager at dere måtte se de: Ja, det er akebrett som står i bakgrunnen der.
De er nå plassert litt slurvete i garasjen. Sammen med en kajakk og andre samleobjekter)
Jeg synes forresten ikke det ser så gale ut på bildet over her.
Men jeg kan forsikre dere: det var ille mye kongleskit!
Det er disse to majestetiske furutrærne vi kan takke for at uteplassen og rundomliggende areal nesten til enhver tid er dekket med kongler og skit. Og når vi sitter ute og nyter en bedre middag eller paraplydrink, hender det (ganske ofte faktisk) at vi får en kongle i hodet. Det er de søteste ekorn som kan takkes - der de sitter så fornøyde i toppen og driver gjøn med oss.
Men selv om disse to trærne kanskje er de mest arbeidsomme trærne vi har - er de ingen fare for at de skal få et ublidt møte med motorsaga. De er altor flotte til det!!
Nei, vi får bare fortsette som alltid før: Ta en skikkelig opprydding sånn dann og vann.
(Alle disse konglene samlet jeg opp fra uteplassen og kvadratmeterne rundt i ett og samme jafs.
(Dere ser at det er veldig mange, ikke sant?!)
Den iherdige kongleplukkinga veier opp for akebrett i juni.
SvarSlettVi har ikke furutrær på tomta vår, så plenen (les mosen) er helt ålreit å trå barbeint på.
Har dere både kano og kajakk? Jeg er imponert og litt bekymret for at mannen min skal finne ut at det går an å ha begge deler. Strenge-Bergljot har nemlig sagt nei. NEI!!! til det. Rundt huset vårt er det bare grus foreløpig, skulle gjerne byttet dette med en konglemark.
SvarSlett