Dette er noe av det beste jeg spiser ... Kimchi...Jeg vet, folkens, - det ser ikke spesielt delikat ut. Det har den type smak man blir fascinert av. Enten liker man eller absolutt ikke. Det lukter rett og slett ikke godt. Retten består av kinakål som har trukket vel og lenge i lake av chili, salt, ingefær, fiskesaus og løk.
Jeg har har bodd 3 år i Sør-Korea med mann og barn - og dette ble en del av den daglige kosten for meg. Det er ikke like enkelt å få tak i skikkelig bra kimchi her hjemme. Man kan lage selv.... Men det avgir en stram lukt. Og det er ikke ideelt å oppbevare sammen med annen mat. Og siden jeg ikke har kimchi-kjøler, blir det heller lite kimchi.
Min mann hadde dette med til meg igår (etter en tur til Korea). Han fikk noen ekstra små-pakker av snille flyvertinner. Og det er den beste bygaven han kunne komme med til meg *O Lykke*
Så ikveld har jeg spist min kimchi. Med andakt - som dere kan se fra de fine bildene.... (hadde det ikke vært for bloggen, hadde jeg slukt det rett fra den triste pakken med gaffel!!!)
Koreans serve kimchi at almost every meal, and few Koreans can last more than a few days before cravings get the better of them. Despite a reputation for being spicy, most people usually develop a taste for it, and many foreigners also find themselves missing it after returning to their home country
Jeg har ikke smakt kimchi. Men har hatt studenter fra Korea, som har lovprist denne retten...Ja, ja, vi nordmenn spiser jo gravlaks og det som verre er...
SvarSlettJeg sitter og søker litt på nettet etter koreanske blogger og fant innlegget ditt om kimchi. Vi reiser til Korea for første gang i morgen, og vi gleder oss veldig.
SvarSlettVi har spist masse kimchi tidligere og vi liker det veldig godt. Har til og med meldt oss på kurs for å lære å lage det når vi kommer til Seoul.
Vi er veldig spente på både maten og den sørkoreanske kulturen. Vi har googlet og lest guidebøker, men det blir vel uansett litt av et kultursjokk å komme dit. Spesielt for min kone som ikke har vært i Korea siden hun ble adoptert bort da hun var drøyt halvannet år.
Du kan eventuelt følge min kones reiseblogg her:
http://leneyoung.wordpress.com/