Jeg hadde gjort det særdeles enkelt for deg. Kjedelig ville du sikkert kalt arbeidsdagen ....
Jeg har leita etter nøkkelknippet mitt i 2 dager. Eller egentlig hadde jeg slått meg til ro med at det var "et eller annet sted". Jeg har ikke trengt nøklene til den lille bilen - siden jeg er så heldig å kunne velge og vrake i biler mens mannen er på jobbreise.... Uhm.
Ikveld skulle jeg stikke i butikken - med den lille bilen. Og der- i ulåst bil henger nøklene klar for kjøretur. 2 dager siden sist jeg brukte bilden.... *kremt*
I den lille hjembygda mi, kunne jeg kanskje GJORT DET MED VILJE. Men jeg bor i forstad til hovedstaden i tett befolket strøk. Man lar rett og slett kke nøkkel stå i bilen! Hvertfall ikke hvis du har bilen din kjær.
Litt flaks skal man jo ha - selv om jeg ikke er bombesikker på at biltyver frekventerer nabolaget etter gamle biler som min.
(Jeg håper ikke mannen min leser dette blogginnlegget - og hvis du gjør det, Christian: Ja ja. Hva kan jeg vel si til mitt forsvar.....?? Ammetåka? PMS?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du legger igjen en kommentar. Det settes stor pris på :)