29. mars 2010

En før-påskehistorie


Den store familien sjekket skiforholdene denne ettermidagen og pakket fartøyet for liten ekspedisjon.


Da de kom fram til den tomme parkeringsplassen på Valdres skisenter på Skrautvål, tok det sin tid før alle hadde ski på beina og de minste hadde plass i pulken. Siden dette var første pulktur for de små - var de motvillig til å ha armene innenfor trekket; de ville sitte og peive (se ordliste under) litt til eventuelle forbipasserende. De ville heller ikke ha snøbriller på. Det begynner å snø tett........


De mellomste skiløperne legger i vei. Og den nest største (mor) holder seg bakerst, med kamera og kladder på skiene. Men like blid!


Snødrevet blir tettere og tettere. Det blir dårlig sikt og Ella (hunden) er litt bekymret for at alle går såpass spredd. Hun skjønner ikke at mor, som går langt bakerst, sliter litt med skiene. Men for all del; like blid!

(Det bildet av skismøre-måleren var mest bare for bloggbildet sin del.
Ingen fulgte smøretipset - siden vi bare skulle en bitteliten tur)

Etter en stund kom den spredte ekspedisjonsgruppa fram til en stall........
Da var alle helt nedsnødde - og det utbrøt vill jubel.



Stallen hadde spor som viste at andre ekspedisjonsfarere nylig hadde brukt stedet.
Det røyk så koselig fra bålstedet som stod så perfekt plassert i forkant av den forlatte stallen.


Familien kom seg i ly.
Vi var sultne og slitne etter den strabasiøse turen. Og alle kunne med den største glede
nyte varm sjokolade, kanelsnurrer bakt igår, saft, appelsiner og Kvikklunsj.


Da det verste snøværet hadde gitt seg, tok de to minste ekspedisjonsfarerne affære
og ledet an for å finne tilbake til fartøyet som skulle frakte oss videre tilbake til hytta.


Med stort hell. Vill jubel igjen!
De bobledresskledde tar hverandre i hånden og takker for godt samarbeide.
De største ekspedisjonsfarerne klemmer hverandre og er lykkelige og takknemlige.


 The End

Skal du tilbringe påsken med nordlendinger?

Siden jeg er fra ei bittelita bygd i Indre Troms - skal jeg være så grei å bistå med den (velkjente) nesten komplette ordlista for deg som evt skal tilbringe påska med én eller flere nordlendinger.

Og mens jeg snakker om det: Det hender mine barn reagerer på ordvalgene mine... Da sier min mann så kjekt (snille han): Når vi snakker sånn, høres det bare stygt ut. Når mamma gjør det, er det fargerikt!


Så var det ord -og uttrykkslista:
Gamlingan - Foreldre
Morsan, farsan og brorsan - Mamma, pappa og bror
Veikje - Jente
Koffør - Hvorfor
Katti - Når tid
Kæm - Hvem
Kor - Hvor
Ka - Hva
Shønne - Skjønner
Schnakkes - Farvel, hade
Schmukka / Schnuppa - Ei snelle
Lamme - Sammen med
Lægg inn åran - Gi opp
Parkért tøfflan - Døde
Pittelitn - Bitteliten
På fetthåre - Med liten margin
På et kløyva fetthår - Med svært liten margin
Fettnøye - Viktig
Sprængt i haue - En gal/rar person
Peislæst / Hæstpeis - Tulling / dust
Gomslorsk - Lite flatterende (manns)person
Gorrhysa - Også lite flatterende person (dame)
Gidd ikkje - Orker ikke
Ka du kuke me? - Hva driver du med?
Sæme - Bruke lang tid
Bontjuv - En som har flyttet hit
Sveittpeis - Mannsperson som går i arbeidsklær 24/7
Jåsspeis - Tullebukk
Rullatormafia - Pensjonister i byen
Klinkanes klart - Helt klart
Kakkel-høns - Damer som prater MYE
Kjæft-aus - Damer som kjefter mye
Ørt'n - Mange
Ørtåførti - Svært mange
Bais'n - Full
Grøfte kanyle - Drit full
Snyblind - Dritings
Sjarkhore - Kvinne med tvilsom merittliste
Ei tøtta - Ei jente
Kjærring-lørva - Dama di
Ne-snydd - En person som ikke er oppdatert
Ståkk dom - Heller ikke spesielt lur person
Ska æ je dæ en åver auan - Skal jeg slå deg ned?
Den reima - Veldig pen jente
Mainnebein - Attraktivt hankjønn
Djævelskt grei - Pulbar, men ikke særlig pen
Like intelligænt som ei bøtta møkk - Ikke særlig lur person
Tarzan-loft - Treningssenter
Ska æ LUGGE hjernerystelse på dæ - En trussel
Ska æ je dæ whiplash i lillehjern - Også en trussel
Satan óg - Huff
Dæven han steiki - Dobbelt huff
Dæven han røkksalte i d svartsvidde hælvette - Fytti katta
Fåkk & råkk - Dårlig vintervær inklusiv snø
Ta tellfart å håpp t hælvette - Dra dit pepper'n gror
Mor di e en mainn, ser ut som en hæst å heite Kurt - Skal vi slåss?
Sett no hær som ett lass me møkk - Slapper av, sliten

Kjennetegn på en nordlending
Du vet du e langt oppifrå nord når:
1. du kalle orkan for middels klestørk.
2. du vet at Svalbard ikkje ligg rett på yttersida av Kvaløya, selv om det ser sånn ut på værkartet.
3. du ikkje gidde å kjøpe hagemøbla, men bare sitt litt på sparken når sola skinn!
4. du kan uttale fesk ordentlig (ikkje fæsk).
5. du treff en anna norlænning i utlandet og dåkker oppfør dåkker som dåkker har kjent hverandre hele livet.
6. shorts, bikini og sandala ikkje vis tegn te slitasje etter ti års 'bruk'.
7. du har sett at reparatøra ligg på rygg å skifte lyspæren på løktestolpan! (Hammerfest 6 å 90).
8. du leve fint med at kollektivtrafikk begrense sæ til en buss som går en gang om dagen unntatt mandagan.
9. du stopper bussen med å peive med armen.
10. du sir 'peive' i steden for å si 'vinke'.
11. blitt stukket av mygg så store at du måtte ha blodoverføring etterpå.
12. fint kan overdrive både på feske- og myggstørrelsa!
13. alle som ska etterligne dialekten din høres fullstendig joker nord ut.
14. du omtale været som 'han' (f.eks HAN va sterk idag).
15. man forvente tropevarme om man bare skal litt lenger sør - og blir like skuffa kvær gang.
16. du e sørpå å sir du e fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenne han Ivar i Narvik.
17. du automatisk holder for lighterflammen når du skal tenne på en sigarett - inne.
18. du ikkje vil henge klesvasken ut, for du e redd for at vinden ska blåse fargen av klærne.
19. du bor i Oslo, og bestiller billett hjem til juleferien i mai måned, og det fortsatt koster en liten formue.
20. du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner.
21. du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstemperaturen her oppe e -60 uten at nån reagere.
22. du får spørsmål som: unnskyld finnes det VG her oppe?
23. du forsvare det å bade i Nord-Norge med at 'det gjør bare ondt de ti første minuttan'.
24. du ikke gidd å barbere leggan fordi du treng den ekstra varmen.
25. man må legge om ruta tel 17. mai toget på grunn av rasfare.
26. du legg vekk vinterklærn tel ongan - å finn fræm sommarhua å sommarvottan.
27. du med stor forventning ser fram te di bestemors kleppmelk...og du faktisk veit ka d e førr nokka!
28. peiskos frem til juli blir ansett som helt normalt.
29. du anser 2-3 mil som en liten svipptur.
30. du får folk te å trur at det e obligatorisk å være ett år på tråler etter ungdomsskolen.
31. sommeren passerte mens du va på dass…

28. mars 2010

Uten kaffe - duger helten ikke


Jeg er muligens verdens største kaffekjerring.
(Nåja - jeg kjenner forresten et par til - som står sterkt i den konkurransen) Ihvertfall er jeg utrolig glad i - og ganske udugelig uten kaffe.
Nespressomaskinen og de fine koppene mine står hjemme og har ferie fra meg.

På hytta har jeg en liten Bialetti. Den passer så fint (og står litt i kontrast til) den gamle, fine komfyren hytta besitter. Også er det en kopp her jeg liker å drikke kaffen min av. Gammel, litt skårete. Fin, ikke sant?!

Til kvelds idag slo også husmor-genet inn for fullt: jeg "heiv sammen" en deig (ikke ferdigpakke, sånn at det er avklart én gang for alle) - og bakte kanel-i-svingene. Til begeistring fra stor og små :) Sånne koselige (mulig hverdagslig for mange?) ting smaker ekstra godt på hytta!

Mer lykke...

... Å ha med bestevenninna på ferie.
Sen frokost.

.. Lunsj : Pølser og en bok i sola

Hytta og facebook

Vi sleit litt med å overbevise 15-åringen om at hytta er fantastisk - i 9 dager.
Kjæresten er i Paris med familien sin, én venninne er i London, en annen i Bergen. Vi er bare på hytta......
Vi måtte inngå et kompromiss: anskaffelse av Trådløst Bredbånd, slik at hun kunne sjekke innom facebook og ikke føle seg avskåret fra resten av omverdenen. Og gjøre lekser!

Mannen var litt himmelfallen: og utbrøt med stor sarkasme: Ja så flott. Hytta blir akkurat som hjemme! Skjønt han er enig i at det er lite å bite i seg, hvis det er dét som får eldstejenta til å slappe av og ikke lengte og lure på hva som skjer hjemme - Heaven forbid: uten henne!

Og jeg må jo selv innrømme at det er ålreit å ta noen minutter - etter at resten av gjengen har falt til ro - og sjekke innom mine faste bloggere. Og ikke minst kunne fortelle om det her etterpå - selv om jeg befinner meg på hytta ;)

Fullstappet - og vel så det

Det er påskeferie. Og jeg har allerede sagt litt om pakking. Men jeg har mer på hjertet: Jeg kan ikke fordra å pakke! Ikke til meg selv og hvertfall ikke til stor familie. Det er så mye å tenke på. Jeg vil tro at jeg ikke er alene kvinne om å føle at det er jeg som står for hovedpakkingen når familien skal på tur: Da mener jeg planleggingen av pakkingen. Jeg er (over middels) praktisk anlagt. Og jeg tenker mye på hva som trengs for å gjøre ferien til en så behagelig opplevelse som mulig. Mannen mener det bare er å "slenge noe i en bag" og at alt ordner seg og vi gjør det beste ut av det vi har.... Det er en tanke jeg synes er nærmest ubehagelig. Så jeg styrer litt med pakking. Alle hjelper etterhvert til - men ofte litt sånn på kommando: hent toalettsakene på badet !, hvor mange underbukser har du pakket, sier du?, kan du sjekke om jeg pakket håndklær, er du snill!?, ... og mye, mye mer i den stilen. Når vi er ferdigpakket og alt høvelig stappet i bilen - er det ny runde med: har vi husket å ta ut søpla?, kjellerdøra lukket?, vinduer lukket?, komfyren skrudd av?, hvor ligger hundematen? ... og mye mer av det også.

Pakkelista var ekstra lang denne påskeferien, siden vi har med 2 nye familiemedlemmer; Pulk, reisesenger, juniordyner, kosebamser, leker, spisestoler, bleier, dunposer til pulk, klær.... Gud Bedre!! Og i tillegg har vi med en venninne av 11-åringen. Så vi fant det best å kjøre 2 biler den 3 timer lange turen til hytta. 1 (tidligere) minibuss og en liten bil. På den måten kunne vi få med alt, uten å stappe så voldsomt. Og alle kunne sitte passe bredbeint og nyte kjøreturen. Nais!

Rett etter avreise kvernet i det topplokket mitt, i en siste gjennomgang av hva vi evt kunne ha glemt (fremdeles i såpass nærhet til hjemmet, at det ikke føles som særlig tap av tid å snu): Og sannelig er det greit innimellom: Jeg ringte mannen (som satt i den andre bilen) for å forsikre meg om at vi hadde huska hyttenøkkelen: Og tror du vi hadde? NEIDA, nøkkelen hang pent på kroken hjemme. "SNU!"

Lykken er...

... å sitte i putekroken med ei god bok
- uanfektet av at resten av familien flyr som gale rundt
og finner fram ting som skal pakkes. 
Mulig hun tenker:
"Gosh - jammen godt de snart skal ha ferie, sånn som de styrer!"

Pakking og bjørnetjenester

Påska står snart på/for døra (har i farta glemt preposisjonen). Vi skal ha lang ferie på hytta. 9 dager til ende. Og med såpass lang ferie vinterstid - og ingen klesvaskemuligheter - må det nødvendigvis bli litt (ekstremt) mye klær i bagene. Jeg er livredd for å gå tom for rene t-skjorter og sokker!

Ungdommene pakker det de mener de trenger. Flott. Mannen min synes at de skal pakke selv, uten vår innblanding. Jeg er ikke alltid enig;  For siden ferien innebærer både utelek, aking, skigåing og innekos, mener jeg det er viktig at de har med klær for alle eventualiteter. Og litt til. Mannen mener omtrent at de blir evneveike barn (senere sløve voksne) hvis vi ikke lar de gjøre selv - og gjøre feil/lære av sine feil. Men noen ganger er det dumt at det blir feil! Denne type ferie har vi max 1 gang i året. Familien skal kose seg. Og jeg vil ikke bruke ferien på å irritere meg over at ungene ikke kan bli med på skituren, bare fordi de har for dårlige klær med seg. Jeg prøver å fortelle mannen at det blir utrivelig når vi må la halve ungeflokken bli igjen på hytta, mens vi koser oss innover vidda med kakao på termosen og appelsiner i sekken. Han nikker. På en måte litt enig.

Mulig jeg gjør meg selv noen bjørnetjenester innimellom. Men det driter jeg faktisk en lang marsj oppi - mens jeg går over bagene til ungdommene. Jeg legger nedi tykkere sokker, ullundertøyet (de hadde glemt at de hadde i en skuff under senga) gummistøvler og fluortablettene. Og på toppen et velfylt påske-egg; Med kjærlig hilsen Mamma

24. mars 2010

Putekrig

Imorra skal min putemakker Renate og jeg ha åpen systue med salg av våre dødskule Slengkyss-puter.

Jeg gleder meg!!!

Du  kan se mer av det vi har HER 






























23. mars 2010

Come on sister!!

video

Heltids hjemmemamma+Jobb...???

Jeg er ikke fersk blogger. Men jeg er mer aktiv enn tidligere. Nå skal jeg fortelle hvorfor.

Vi har som nevnt tvillinger på 19 mnd. Og det er meninga at jeg skal jobbe ved siden av å være fulltids hjemmemamma med småtrollene. Noen som har prøvd det? Og lykkes? Vær så snill å si nei.
Alle andre svar vil få meg til å føle meg totalt mislykket... (det er som kjent ingen god følelse) ....

Fram til for noen uker siden, lot det seg faktisk gjøre å jobbe litt innimellom og noen kvelder. De spiste, lekte rolig og underholdt hverandre, sov lange lurer midt på dagen.... Supert! Men plutselig endrer de adferd: de krever "hele verden" av meg- Hele tiden!! Vi aktiviserer oss etter beste evne: åpen barnehage, tvillingtreff, bøtte/spade-lek, klatre-lek, gå tur..... Ikke sover de så lenge om gangen heller og de maser. Ganske mye, spør du meg. Ikke misforstå - Det er koselig å være hjemmemamma med to små - men veldig krevende.

Jeg har masse arbeid jeg skulle gjort. Jeg har kjolebestillinger jeg burde gjort ferdig. Men AKK... Det er lettere sagt enn gjort. Når de små er i seng, etter hel dag med lek, mas og moro... og leksehjelpen med store barn er unnagjort.... Da er tanken tom!!! Det finnes ikke så mye som en ørliten energi-ett-eller-annet igjen på tanken som kan brukes til jobb. Jeg slipper ut pusten... Setter meg i sofa. Ser Urix eller Hollywoodfruer - alt etter hvor langt unna fjernkontrollen ligger. Ikke sikkert jeg har krefter til å strekke meg etter den, hvis den ligger langt nok unna....

Og så har jeg en sånn liten , kjekk pc. Passer fint i fanget mitt. Og da er det gjort; Jeg suges inn i verden av flinke bloggere og facebook og alskens andre måter å kommunisere med omverdenen på. Der blir jeg sittende fram til det er tiden for å flytte seg over til senga. Derfor blir det lite kjoler for tiden. Sukk.

Jeg kan forresten fremdeles røre fingrene akkurat nok til at jeg kan skrive meningsløse innlegg som dette. Er det ikke flott?!

Illustrasjon stjålet fra http://www.fotosearch.no/

Takk mamma min

I ettermiddag kom en veldig blid mann på døra mi. Han hadde med en stor eske blomster.
Jeg åpnet spent... En nydelig, stor påskedekorasjon til Familien Glum fra Momo og Besten. 
Så koselig, mamma min. Tusen takk!

22. mars 2010

Fermentert Kål

Dette er noe av det beste jeg spiser ... Kimchi...Jeg vet, folkens, - det ser ikke spesielt delikat ut. Det har den type smak man blir fascinert av. Enten liker man eller absolutt ikke. Det lukter rett og slett ikke godt. Retten består av kinakål som har trukket vel og lenge i lake av chili, salt, ingefær, fiskesaus og løk.

Jeg har har bodd 3 år i Sør-Korea med mann og barn - og dette ble en del av den daglige kosten for meg. Det er ikke like enkelt å få tak i skikkelig bra kimchi her hjemme. Man kan lage selv.... Men det avgir en stram lukt. Og det er ikke ideelt å oppbevare sammen med annen  mat. Og siden jeg ikke har kimchi-kjøler, blir det heller lite kimchi.
Min mann hadde dette med til meg igår (etter en tur til Korea). Han fikk noen ekstra små-pakker av snille flyvertinner. Og det er den beste bygaven han kunne komme med til meg  *O Lykke*

Så ikveld har jeg spist min kimchi. Med andakt  - som dere kan se fra de fine bildene.... (hadde det ikke vært for bloggen, hadde jeg slukt det rett fra den triste pakken med gaffel!!!)

Koreans serve kimchi at almost every meal, and few Koreans can last more than a few days before cravings get the better of them. Despite a reputation for being spicy, most people usually develop a taste for it, and many foreigners also find themselves missing it after returning to their home country

Oi-oi-oi.....

Forrige helg var jeg for én gangs skyld litt spontan: På kort varsel ble jeg med to venner (utenbys fra - på Oslotur) på konsert. Det blir lite av den slags, etter man får huset fullt av unger. Og med en mann jeg stort sett har kvalitetstid med i helgene.
Vi koste oss hvertfall på konsert og drakk øl. Nå drikker jeg vanligvis ikke øl - men det hører liksom litt med på konsert - så da ble det øl. Sjarmerende.
Etter konserten ville jeg ta mine venner på et sted jeg har droppet innom med jevne mellomrom, siden stedet åpnet for snart "hundre år siden". Ett Glass. Jeg har alltid likt stedet og atmosfæren. Og det er et lite sted med god oversikt, god mat og god drikke.

Da vi ankommer stedet litt etter midnatt, blir jeg litt overrasket: Der er nesten utelukkende bare menn: O`boy - for noen menn! Jeg skjønte fort at "her er det noe jeg ikke har fått med meg". Vi tråkla oss gjennom massen og fant et koselig bord innerst, øverst. Med utsikt. Kjempegod utsikt! Den ene unge mannen penere enn den andre: For oss voksne jenter - med sivilstatus som sier: se men ikke røre - var dette det perfekte sted for å smugkikke litt (den mannlige vennen som var med oss, følte seg muligens litt beklemt). Og med sjalusidrama i lokalet, som endte i slosskamp ved bordet vårt, ble det litt vel spennende: Ett sekund måtte vi rømme bordet; neste øyeblikk lå bordet vårt velta med knust glass og brekte stolbein. Dette er ikke hverdagskost for en kveldstrøtt småbarnsmamma : Underholdningskvelden var fullkommen!

Jeg hørte Dorthe Skappel (på God Kveld Norge) sist helg nevne homsebaren Ett Glass. Hm. Vel har jeg vært ute sjelden de siste årene..... Men jeg har nok muligens vært litt blind og i min egen verden - eller så skravlesjuk (når jeg endelig har kommet meg ut på tur) at jeg har glemt å se meg rundt. Ikke at det gjør meg noe som helst - men det er greit å vite (så man ikke ved uhell tråkker noen på tærne). Og jeg ser ingen grunn til å slutte å gå på stedet: selv om jeg spiller på bortelaget til resten av gjengen som vanker der: Ett glass har fremdeles god snack og drikke og kaffe og kake. Og mye pent å hvile øyet på og spennende underholdning :)

20. mars 2010

Brand New Shoes

Idag skulle jeg egentlig ut for å kjøpe nytt snøbrett til Oda. Det er SALG - og salg er alltid LURT. Det er LURT å tenke framover/neste sesong når det gjelder utstyr. Vi kjøpte brukt brett sist gang. Kjempesmart. Hun har hatt mye glede av det brettet!! Men det er litt utdatert....

Siden den gang har hun dessuten begynt å kjøre mer aktivt og trener i snowboardklubb 2 dager i uka. Og hun er helt klar og tydelig på hvilken type brett hun vil ha. Det kan jeg ikke diskutere med henne - siden min befatning med snøbrett begrenser seg til et kurs over 2 kvelder for 8 år siden med lånt utstyr. Og for min del ble kurset brått avslutta etter kveld 1; jeg våkna om natta med oppkast og rar i kroppen. Legen konstanterte hjerterystelse og 10 dagers sykemelding. "Skjønte du ikke det, etter å ha slått hodet ditt hardt??!!" tenker du kanskje nå(?). Men det er greia, ser du: Jeg hadde IKKE SLÅTT HODET en eneste gang!!! Jeg hadde på den annen side slått rompa mi sånn ca 462 ganger. Og DET kan i seg selv være nok: slagene forplanter seg opp gjennom ryggsøylen og gir hjernerystelse... (hvis du som leser dette ikke er helsepersonell - så lærte du kanskje noe nytt??)

Nå skar dette innlegget litt ut.... Anyways: det ble ikke brett idag. Kombinasjonen hennes lengde+brett-type var utsolgt. Vi ble litt lei oss begge to. Mest henne, siden hun gleda seg til påske på nytt brett. Jeg sparte jo en haug med penger......... Dvs jeg utsetter utgiften til neste år - og da er den dobbel attpåtil. Æsj!

Men siden det er vår (snart) og Alida og Andrine ikke har andre sko enn cherrox, ble det innkjøp av fine vår/høst sko. Timberland. Goretex. De var ikke de billigste. Men uten å spørre om "tvillingrabatt" - tilbød den søte jenta som hjalp oss med skoene å gi oss kr 100 i avslag pr par. Og siden jeg er veldig skarp i hoderegning - fant jeg fort ut at det var hele kr 200 i avslag på nyinkomne sko. Det kunne jeg like. Jeg liker god service! (hvem gjør forresten ikke det?!)

Vi kom hjem her med en litt muggen 11-åring. Men 2 veldig lykkelige 1-åringer. "Ko-ko-ko" sier de og peker stolte på de nye skoene. De vet det ikke ennå: Men de skal snart erfare at noe av det beste med våren er bytte ut tunge, svette vinterstøvler med fnugglette joggesko.

I love it!

Tulipaner, påskeliljer, krokus.....Det våres og det ser man på alle fine blomster i butikken. Jeg endte opp med noen oransje tulipaner. De er ikke så utsprungne - så de kan stå langt ut i neste uke - til glede for alle. Det til vanlige så rotete spisebordet, er på et blunk ryddet. Og denne vasen, som jeg har hatt i mange år og som er både lekker og kul, kler tulipaner aller best!

19. mars 2010

Sett på maken? NEI, helt sikkert ikke!

Disse FANTASTISK kule koppene fikk småjentene da de kom til verden. Fra 3 av mine snille, kule venninner. Koppene er laget av en flinkis-dame: Vibeke Åmli. Galleriet heter Bastion 5 og ligger i Fredrikstad.
Det hender jeg tar fram koppene fra skapet bare for å se på dem. De er nydelige!  OG "nei, er du gæær`n!!"; det doble settet barnehender har ikke fått kloa i de ennå!!! 

Godt mulig det tar ca 20 år før de kan få passe sine egne kopper ; når jeg er sikker på at de vet å sette pris på slik fin kunst. Jeg kan levende se for meg snuppene mine sitte på hybelen sin, ett sted i landet (eller utlandet, for den saks skyld) - lese til eksamen i `hva-de-enn-velger-å-bruke-sine-flotte-egenskaper-og-talenter-til`- Mens de nyter den deiligste kaffe fra den UNIKE KOPPEN sin - og sender takknemlige tanker hjem til mor, for at hun var så omtenksom som passet på koppene i alle årene.

Kjære biltyv

Jeg hadde gjort det særdeles enkelt for deg. Kjedelig ville du sikkert kalt arbeidsdagen ....
Jeg har leita etter nøkkelknippet mitt i 2 dager. Eller egentlig hadde jeg slått meg til ro med at det var "et eller annet sted". Jeg har ikke trengt nøklene til den lille bilen - siden jeg er så heldig å kunne velge og vrake i biler mens mannen er på jobbreise.... Uhm.

Ikveld skulle jeg stikke i butikken - med den lille bilen. Og der- ulåst bil henger nøklene klar for kjøretur. 2 dager siden sist jeg brukte bilden.... *kremt*

I den lille hjembygda mi, kunne jeg kanskje GJORT DET MED VILJE. Men jeg bor i forstad til hovedstaden i tett befolket strøk. Man lar rett og slett kke nøkkel stå i bilen! Hvertfall ikke hvis du har bilen din kjær.

Litt flaks skal man jo ha - selv om jeg ikke er bombesikker på at biltyver frekventerer nabolaget etter gamle biler som min.

(Jeg håper ikke mannen min leser dette blogginnlegget - og hvis du gjør det, Christian: Ja ja. Hva kan jeg vel si til mitt forsvar.....?? Ammetåka? PMS?)

18. mars 2010

Fandens (bak)verk!

Min datter var i bakehumør idag. Og valget falt på COOKIES. Med sjokoladebiter. Fandens Verk!

De består for det meste av smør og sukker - også sjokoladen, da. Kan det bli verre enn det?!.... eller BEDRE om du vil. Det er KJEMPEGODT!!!
Og siden jeg prøver å skjerpe meg litt - så fant hendene veien til kjeksfatet så lett som bare det...Hm - Det er typisk når man skal skjerpe seg med noe man egentlig liker : da ender man ofte opp med dobbel dose!!! Og jeg fikk nok hvertfall dobbel dose. Jeg lurte til meg en liten bit om gangen - hver eneste gang i den tro at det var den aller siste bittelille biten. HA! Jeg kom visst litt ut av tellinga..........

Vet dere forresten: for å trimme av seg 100 gram av en sånn Fandens Kake kan man drive med judo i 50 minutter eller bordtennis i 2 timer.
DET gidder hvertfall ikke jeg!!!

17. mars 2010

Kjempestoresøster

Kjempestore og Bittelille.
Emilie og Alida er søstre. Med 14 år mellom seg.
De har et nydelig forhold. De koser og prater og er helt på bølgelengde. Emilie har ikke det minste imot å (ganske ofte) passe på: Hun ordner opp i det som trengs og er kjempeflink!! Jeg er så stolt!

Og når tenåringsdagen er litt "lei og kjei" : da er det ikke noe som får henne i så godt humør igjen som 1-åringene.
Å ha søte, morsomme, små søsken, mykner virkelig opp i et hus fylt med ungdomshormoner :)

Venner

Disse små damene er født med 5 dagers mellomrom. 2 x tvillinger. For meg som mor, har det vært en glede og nytte i å kjenne andre tvillinger og deres mødre og fedre.

Jeg er så heldig å kjenne mange.

Vi har vært en gruppe på knapt 20 jenter som ble kjent som tvillinggravide på nettforumet Barn i Magen. Vi bor alle i grei avstand til hverandre. Vi møttes ukentlig med de voksende magene våre - Og etter fødsel har vi møttes jevnt og trutt med unger.
Selv om man er "en dreven mor" - er det helt andre spilleregler med å ha tvillinger. Mamma til Nora og Victoria (til venstre) har 5 barn. Men vi finner like vel nytte i hverandres tvillingerfaringer. Ungene leker fremdeles mest rundt hverandre - men de har stor glede av det. Og så mye moro vi har!!!

Mat? Nei, takk som byr...

....VI HAR ALLEREDE SPIST!
A-ene er besatt av maten som ligger i hundeskåla. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har pillet bløte tørrfór-kuler ut av bulende kinn på mine søte små. Det er jo slett ikke farlig - men litt ekkelt, synes nå jeg!
En annen ting som er rart og morsomt: De spiser ikke skorpene på brødskiva si. Den ligger igjen på tallerkenen og de protesterer høylydt når jeg forsøker å overtale dem til å spise. Og da hender det at skorperestene blir dumpa i hundeskåla... Og gjett hvem som ofte spiser skorpene da. Ikke bikkja - UNGENE!!!

16. mars 2010

Loppemarked

Vi er en familie som elsker å tulle og kle oss ut. Fra de eldste var små begynte jeg å samle utkledningstøy til familien. Det har resultert i sekker med klær i forskjellige størrelser: alltid noe å holde på med. Og aldri problemer med å finne noe til karnevalet.
De store kler seg ikke så mye ut lenger til hverdags - men de to minste har skjønt gleden ved det. Den berømmelige utkledningskista vi har hatt til barnerommene i 13 år, er fylt med hatter, skjerf, små vesker, rare briller og englevinger. Det er det nivået småjentene er på nå. Etterhvert skal vi fylle på med rare kjoler, sverd og heksehatter.

Det er loppemarkedstid rett rundt hjørnet. Har du barn, men dårlig med kle-seg-ut-klær.... Jeg oppforderer deg til å ta turen. Let fram det rareste du finner: Det som ingen andre ønsker. Kjøp det for en slikk og ingenting! Du støtter opp om et godt formål - i den grad du mener KORPS er godt formål... ;-) Og jeg kan love deg at barnet ditt blir lykkelig over de nyvunnene skattene til lekestunden.

Det enkle er som kjent ofte det beste

Vi har prøvd å være morsomme hva badeleker gjelder: vi har brukt en liten formue på artige ting fra store leketøysbutikker. Vi har lekt med visp og bakebolle (mulig jentene var litt små, den dagen jeg introduserte matlaging i badekaret?), de har hatt dukkene sine i vannet... og you name it hva annet.
Idag var ikke noe morsomt for ene lillemor.... så jeg fisket tilbake den tomme ketchup-flaska fra plastsorteringen, og gav lillemor flaske og topp (uten den lille korka!). Vi holdt den under vann og den laget morsomme bobler i vannet. Så brukte hun lang tid på å skru lokket fram og tilbake. Og vi hadde mye moro med å sprute vann på søster. Denne var en success!! Men det ble litt kniving om flaska etterhvert (selv om jeg hadde gitt søster en tom, hvit, kjedelig shampoflaske, som jeg håpet skulle gjøre samme nytten) - For det var nok de fine fargene og lokket som var lett å skru og passet fint til små barnehender, som var greia med ketchup-flaska. I morgen får jeg tømme den gule senneps-flaska også. Da blir det sprutekrig til kveldsbadet. Kult!

Plastelina-morgen

Her gjør vi stadig nye oppdagelser på ting vi kan gjøre for å aktivisere oss selv. Det siste er plastelina og en eske fyrstikker. Utrolig hvor artig og fascinerende det er med fyrstikkpinnsvin ; aktiviserer leeeeenge.

Mamma (jeg) elsker denne aktiviteten!!!!

15. mars 2010

Kan anbefales!

Hva er vel koseligere enn å servere ungene vafler ute?! Og at snøen fremdeles ligger godt på utearealene er ingen hindring: Mor og venninne nyter kaffe i campingstoler, mens de minste blir dyttet av de store på huskene, som etter lang vinter endelig har kommet seg fri fra snøen.
Dét er søndagen i sola det. NYT!!

Forøvrig lages det alltid GROVE VAFLER (og pannekaker) her i huset. Siktet hvetemel erstattes i sin helhet med Fullkornshvetemel og endel havregryn. Ganske lite sukker og en grei mengde kardemomme eller litt kanel.

12. mars 2010

Vårfornemmelse

Vi har hatt en smak av vår siste tiden.  På østlandet (Beklager nordlendinger!). FANTASTISK hvor mye enklere alt blir med litt vårfornemmelse.

Bare se disse to snellene mine: De kan endelig bevege seg ganske fritt: Den tykke bobledressen og finlandshetta er bytta ut med lett utedress, tynn ull-lue og tynne votter.

Se så glade de er! Det ser (på bildet) ut som de har en hyggelig samtale om våren og hvor mye de gleder seg til lekeplassene i nabolaget blir snøfrie og tilgjengelig for lek. Stilig!!!

Jeg kan ikke få sagt nok hvordan jeg gleder meg til tiden for lette jakker og joggesko kommer. For ikke å snakke om INGEN klær og plaskebasseng i hagen.
Men nå skal vi først nyte å se snøen smelte :)

5. mars 2010

Kortreiste pølser

Det er vinterferie. OL er det eneste mange snakker om. Og vi har gode venner (med fin leilighet på Norefjell) som er så knalltøffe at de har invitert familien på 6 på besøk. Jeg er ikke helt sikker på at de hadde tenkt nøye gjennom det, før invitasjonen glapp ut... Og siden vi ikke har beveget oss så altfor mye i fjellheimen ennå med de to minste - hadde vi takket et rungende JA, før våre venner rakk å trekke det generøse tilbudet tilbake.

Nå skal jeg komme til saken: Været var ok. Men dag 3 var det litt snøete. Egentlig VELDIG mye snø og sno og ganske kaldt. De 3 største ungene koste seg i snoen i bakken. Jeg og min venninne hadde tidligere lovet grillede pølser på bål i skogen. Pappaene satt godt i sofa og nøt  OL-renn. Og vi mammaer aktet å holde det vi hadde lovet ungene. Vær ingen hindring.
Med hver sin store sekk fylt med ved, tennbriketter og pølser....kledd for ekspedisjon...(jeg i de minste barnas akebriller) la vi i vei på våre usmurte ski. Vi gikk og gikk. Hele 500 meter kanskje...Seriøst! (vår tolkning av begrepet kortreist mat...) Og DER fant vi den perfekte plass for bål. Masse løs, vanskelig snø. Men har vi lovet så har vi lovet.

Etter grynning, graving, tråkking, granbar i bunnen (for at ikke veden skulle synke rett til bunns i den tørre, løse snøen) stabling av ved, re-stabling, nok en re-stabling, masse tennbriketter og ENDELIG en slags fyr i den ikke helt tørre veden..... Måtte vi skydte oss og spidde pølsene. Som kjent skal helst veden brenne litt, for så å bli varm og glødenede før man griller. Men det hadde vi slett ikke tid til: her måtte ting skje, før snoen tok livet av bålet. Og ungene måtte fint nøye seg med svarte, lunkne pølser. Men sultne unger er takknemlige!! Så de var strålende fornøyde. Min venninne hadde med en pose "verdens største marshmallows".... De smeltet ikke perfekt - men er det søtt nok, så går det ned.
Jeg tror ungene våre var stolte over oss gamle mødre, som hadde trosset vær og vind for å holde det vi hadde lovet. Og de tenkte nok at en diplom for Verdens beste lunkne og sotede pølser hadde vært på sin plass. Men de hadde allerede brukt nok tid på å se sine Supermammaer gjøre en heltemodig og grandios innsats.... og forsvant mette og fornøyde ut i bakken igjen. Vi gikk stolte hjem til mennene våre. De var nok aldri så lite stolte de også - over nok en gullmedalje til en flinkis fra Norge, som har gått mye fortere på ski enn pølse-kjærringene.

4. mars 2010

Nokså slitsomt

Jeg har selv valgt å ha tvillingene hjemme et ekstra år. Det er stort sett det beste jeg har gjort. Men innimellom angrer jeg (noe så inni granskauen) på at vi takka nei (NEI!) til barnehageplassen vi ble tilbudt sist høst. "Ungene er jo så innmari greie og enkle. Og siden de er barn nr 3 og 4 - er jo dette ren plankekjøring for en dreven mamma" - tenkte jeg. De nærmer seg nå 19 mnd. De er 2 stykker. De har aldri gått for å være de mest fysisk aktive ungene (jeg har sett verre, tro meg!!) Men siste tiden har utforskertrangen eksplodert. Virkelig, altså! Jeg kan ikke huske at det var sånn med de to eldste (mulig fortrengt?) : Men de skal finne ut av ABSOLUTT ALT. Det er jo det de lærer av, jeg vet jo det. Men herregud, som de styrer for å få det som de vil. Huset ser til en hver tid ut som rene katastrofeområdet: De drar ut skittentøyet, de tømmer skuffene, tråkker inn i våt dusj med nye, tørre strømpebukser...  De "leker" med bøkene våre ; at de selv har en stor kurv bøker i stua, egnet for 1-åringer, er de nesten revnende likegyldig til....
De vil ha ALLE ting de ser, som slett ikke er egnet for 1-åringer. Og siden de ikke får alle de tingene de gjerne vil ha, så henger de seg i buksebeinet mitt og hyyyyyler. Eller legger seg vonbrotne på gulvet og synes synd i seg selv. Jeg er ingen SUPERKVINNE - og jeg synes dette er slitsomt!!

Det finnes mange tiltak for å hindre at de roter i søpla og leker med do-børsten... (apropos: noen venner fant en gang sin 1-åring sittende på badet, hvor hun sutta på dobørsten.... Hørt noe så EKKELT?!) - og man kan ha sikringer på alle skuffer og skap, til enhver tid huske å lukke dørene etter seg........ osv. Og det ser ut som vi må kapitulere og ta en tur til "barnesikrings-butikken" i nærmeste framtid. For som sagt: nå begynner det å bli i overkant slitsomt å konstant være på vakt. Jeg kunne skrevet laaange innlegg om SLITSOMT - men det får bli en annen dag.

Pomelo - nytt innslag på fruktfatet

Inntil idag trodde jeg Pomelo var en klesbutikk i nærområdet mitt - med et navn de bare hadde funnet på. (Forøvrig en skikkelig fin butikk, med godt utvalg for jenter med passe tykke lommebøker!)

Men etter turen innom min faste frukt -og grøntbutikk, gikk det opp for meg at de har rappa navnet fra en frukt. Jeg ble så facinert av den store, for meg fremmede frukten, at jeg måtte kjøpe en med meg hjem.

Den ser ut som en gigantisk, blek sitron. (Bildet viser den ved siden av en vanlig, stor appelsin). Skallet er veldig tykt og lar seg lett skrelle. Den er tørr og saftig på én gang. Og i motsetning til appelsin, kan man ikke spise hinnene som kjøttet ligger inni. Men det er også enkelt å vrenge fruktkjøttet ut av disse lommene. Den smaker en blanding av eple, pære og mild grapefrukt (ikke på langt nær så bitter). 

Jeg tror kanskje ikke man finner Pomelo overalt  - Men finner du en i din fruktdisk: kjøp med deg en og prøv noe nytt. Det er kjempegodt!!! Kanskje ikke den nye storfavoritten - men definitivt et artig innslag på fruktfatet.(BESKRIVELSE HER)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails