For å gjøre historien kort: Min mor var på besøk hos oss nordfra og ble askefast ved hjemreise. Mens vi spent venta på om fly skulle ta av, fikk hun vondt i foten. Hoven og rød. Siden jeg bor 7 minutters kjøring unna nærmeste sykehus og legevakt, hefta vi ikke med å ta turen. Heller en gang for mye.....
Og det gjorde det vi lurt i: Momo var streptokokkinfisert i hele leggen. Hvordan? Ikke peiling! Men det bar rett opp på infeksjons -og smitteavdelingen. Og der ligger hun nå på 10. dagen med intravenøs antibiotika!! Hva i helsike - Kjempeekkelt!
Saken er, at hadde hun reist hjem da hun skulle, hadde historien sett helt anderledes ut:
Det var fredag. Det er distriktsnorge. Det lokale helsesenteret var stengt for helga. Det tar 30 minutter til nærmeste legevakt. Og halvannen time til nærmeste sykehus. Det sitter langt inne å ta turen den ene eller andre veien. Så Momo hadde sansynligvis lagt seg til i sofa, med beinet høyt og venta til fastlegen kom på vakt mandag. Det kunne blitt katastrofalt.............(jeg blir uvel ved tanken).....................!!! Really!!!
Men nå gikk dette heldigvis helt fint!
Min mor har masse humor. Og galgenhumor. Så mens vi har venta på hvordan dette skulle utvikle seg, har vi snakka litt om min mors bestefar som fikk begge beina amputert midt på låret, for nettopp en slik hissig infeksjon. Og vi har diskutert alskens proteser. Og nesten vært på telefonen til Lars Monsen, for å melde interesse til en evt ny omgang med "Uten grenser".
Jeg kan forresten ikke la være å nevne dette: Da vi oppdaget dette røde, hovne området på mammas legg, slo noe meg: Jeg tok en sprittusj og tegnet rundt det røde området. Det har jeg engang hørt kan være lurt - for da kan man følge med på om det forandrer seg. (Og det hadde jeg dessuten tydeligvis lagringsplass til) Så jeg gjorde nettopp det. Og da vi kom inn på legevakten: Aldri har jeg vel fått så mye skryt av så mange på en gang!! Det gjorde visst jobben for helsepersonellet mye enklere. Og hadde jeg i tillegg skrevet klokkeslettet, hadde det vært fullkomment arbeide.
Så nå lærte kanskje noen av dere noe nytt? (Bloggen min har mest unyttig fjas- men dette går inn i den bittelille kvota for nyttig preik.)
For en dramatikk:-o Her har dere virkelig hatt tilfeldighetene på deres side. Klem!
SvarSlettOi, oi, så flott mor blei askefast. :)Dramatisk det der. Det der med tusjen har jeg også hørt om, men jeg tror ikke jeg faktisk hadde kommet på å gjøre det. Du fortjener all ros du har fått. :)
SvarSlettHerlig innlegget under her. Takk for latteren.
Klem :D
uff og ojj så bra! Trøster meg ofte med nærheten til bl.a. helsepersonell når jeg lengter vestover - og her fikk du oppleve det på nært hold.. Så bra det gikk så godt!
SvarSlettOg - jeg hadde aldri huske tipset om å tegne rundt, men kanskje jeg gjør det nå? Å skrive tidspunkt var kjempesmart! Håper mamma snart kommer hjem, om ikke anna til ditt hjem.
Klem
Oj, dette er skumle saker. Faktisk er det skremmende lite som skal til for å få en streptokokkinfeksjon. Nå er det jo mange som har streptokokker i halsen for tida og om du hoster, ikke vasker deg og gnir deg på nyshava legger hvor du har fått et lite sår, da kan det være gjort! Vet dere inngangsprotalen? Jammen meg bra at hun ble askefast og kom hurtig til behandling. Lykke til med bekjempelsen.
SvarSlettVi vet ikke inngangsportalen. Men mamma er av typen som går barbeint hele året. Så man kan jo bare tenke seg at det er der det ligger. Godt hun er ung og sprek: Bare 58 år mamma min. Reine kalven!
SvarSlett