Billig og digg!

Med fare for å framstå som både lat og uansvarlig - vil jeg likevel røpe at jeg innimellom serverer ungene ferdigpizza fra frysedisken. Ta for eksempel idag; Vi hadde én boks spagettirester i kjøleskapet. Her snakker vi saus laget fra bunnen, med deilige ingredienser og masse kjærlighet. Og en annen boks med knallbra fisk i fløtesaus og grønnsaker, som 15-åringen lagde igår (som en øvelse til den store praktiske, avsluttende prøven i Mat og Helse).

15-åringen var ikke hjemme til middag idag. Mannen er, som kjent, i Singapore og spiser sikkert digg kinesisk (Lucky dude). Da var det oss 4 andre igjen her; Jeg ville ha fisk. Tvillingene elsker pasta og tømte den boksen. Og Oda fikk en frosenpizza.

Jeg er ingen fan av den slags pizza. Eller, det finnes et par typer jeg i nødens stund kan spise. Av typen med mozzarella og oliven. Men Grandis - og dens look-a-liker liker jeg absolutt ikke.

Unger liker ofte pizza med kun ost og skinke. Altså grandiosa-variantene. Og nå har de lagt sin elsk på denne:

Sånne billigprodukter har ofte variert kvalitet. Men dette er en av de bedre pizzatypene av skinke/ost-varianten. Den har rikelig med skinke, passe mye ost, fin størrelse. Og sist - den har knallpris: 17 norske kroner! Det liker vi! Litt oregano og basilikum før den går i ovnen - og 15 minutter senere: Fornøyde unger!

(Jeg kan like gjerne innrømme at det ligger noen slike i fryseren - til kommende nødens stunder)