Gamle damer og frie ytringer

Jeg opplever stadig at eldre damer sier hva de mener. De tenker vel at de har levd såpass mye lenger enn meg, at de kan si det som faller dem inn....

Tvillinger er jo litt fascinerende. Det synes disse voksne damene også. Og de nøyer seg ikke (som andre) med å se litt ekstra på ungene og smile høflig. Eller, noen gjør det. Og noen kan ikke spare på det:
"Åh, har du tvillinger du da!? - Ja det er nok mye arbeid. Stakkars deg!" "Nei, det er ikke synd i meg!" pleier jeg å svare. (Det hender jeg da, for å gi de enda mer å tenke på, forteller at jeg har flere barn hjemme) De vandrer videre ristende på hodet.

Det er selvsagt også de som kommer rett opp til meg og forteller at jeg er fantastisk heldig som har tvillinger. Det er hyggelig.

Men nå var det de ikke fullt så høflige jeg skulle snakke om. Og jeg har 3 historier jeg vil nevne.


1. En dame jeg møtte, på en av mine første trilleturer, begynte å snakke med meg fordi hun hørte jeg var "nordfra" - og det var jo selvsagt hun også; utflytta for 40 år siden. Minst.
 Hun kunne ivrig fortelle meg: "Jeg hadde engang for leeenge siden en nabo som hadde et par barn. Så ble hun gravid med tvillinger. Disse ungene kom til verden. Men naboen min syntes det var så strevsomt med alle disse ungene... og vet du, Hun ble etterhvert GAL og måtte legges inn! Stakkars dame".
(Hm.... Takk for den, du!!!)

2. Min mor var ute på trilletur med tvillingene. Momo er ung, ser ung ut, men ikke SÅ ung, tross alt. Hun stopper opp ved en butikk. En eldre dame begynner å sirkle rundt Momo og vogna. Kikker på ungene. Kikker på Momo. Og tilslutt sier hun/konkluderer høyt, henvendt til min mor : "Ja, dette er vel et resultat av hormonbehandling?!"

3. Denne liker jeg aller best.
Tvillingene var blitt 10 uker. Og som nevnt tidligere, var det stor forskjell i størrelsen på de. Jeg var på trilletur med en venninne. En gammel dame kommer opp til vogna; Hun har muligens vokst opp i en tid/sted hvor de sterkeste overlevde. De andre gikk det som det gikk med.... (og forestill dere stemmen hennes som litt høy og skjærende) ;

Gammel dame: "Er det tvillinger, det derre der da?"
Jeg: "Ja, det er det"
Gammel dame: "Hm, litt større hun ene...."
Jeg: "Ja hun er litt større"
Gammel dame: "Nja... Har hun vel tatt all maten hun der!" (peker på Andrine)
Jeg: "Ja mulig det....."....Uten å gå noe videre inn på årsakene til størrelsesforskjellen.

Etter enda mer studering av ungene, utbryter Gammel dame, idet hun tar godt tak i stokken og skal til å gå: "Ja, ja. Lykke til. Håper hun derre der (peker på lille Alida) overlever da!!!!"