Det er lov å drømme

Jeg drømmer om ferie. Til fjerne breddegrader. Jeg drømmer meg tilbake til feks Sapa.

Vi satt på toget opp i fjellene i det øyeblikket tsunamien traff Thailand. Vi var lang unna. Men for kjente og kjære hjemme, var vi i området - og det tikket stadig inn meldinger med spørsmål om vi var trygge. Vi  var trygge. Men dette preget ferien.

Sapa er en fjellandsby nord i Vietnam.

Dette var andre gang vi reiste på backpacker-ferie i Vietnam med Oda og Emilie.

 Og denne gang tok vi oss tid til å besøke denne byen langt oppi fjellet.

Det var ingen badeferie. Dette var 4 kalde dager med mye tåke!!

Over: Teppedamene er ivrige. Vi kjøpte Sapa-tepper. Man kan jo ikke si nei. De gir seg ikke...
(og de trenger de få dollarne de forlanger for et teppe).

Vi var på vandretur i fjellet. Vi hadde med oss en liten søt guide. Jeg husker ikke lenger hva hun heter. Men hun kunne engelsk. Og visste akkurat å gjøre vandringen eksotisk for oss. Det bar over rismark etter rismark. Og aleneliggende hus med nyfargede klær hengende til tørk. Det var nok en del av planen. For hun brukte mye tid på å fortelle om fargeprosessene.

Hun tok oss gjennom gårder og bittesmå landsbyer.

Der kunne jeg ta fine bilder av fine barn.

De var glade og spente og nysgjerrige. Og litt sjenerte. Nydelige unger!

I en liten landsby, en passe lang vandring unna, skulle vi spise og bruke noen dollar til.

Det var nok hos familien hennes. Det var helt topp.

For en neve dollar stilte de villig opp for fotografering!

 Det som var best med denne vandringen, var at vi ikke møtte en eneste annen turist.

Det føltes som vi var heldige utvalgte til å få oppleve disse menneskene på nært hold.

Det var eksotisk på en kul måte.

Vi hadde nydelige dager i den vietnamesiske fjellheimen. Vi reiser gjerne tilbake!