Stiv som en stokk. Og yoga.

Nytt år og nye muligheter, heter det så fint. Treningssentrene setter nye rekorder hver eneste januar: Mennesker som skal gjøre noe med en overspist og vinterslapp kropp. Saltimene er smekkfulle. Det er ventelister for å få en spinningsykkel på den rette timen. Det er kø på apparatene. Det er høy, fengende, kul musikk - og spreke, inspirerende instruktører som driver deg framover i timen. Nybegynnere og rutinerte står side om side og jobber det de selv er gode for. De ivrigste etter å komme kjapt i form, vandrer rundt i sentret - hakk i hel sin nyanskaffede personlige trener. Good for them!

I lange perioder har jeg vært støttemedlem på treningssenteret. Men jeg har også gjort mine mil på tredemølla, stepmaskinen, løfta på vekter i en passe svett sal og fått kjørt rompa og lårene på spinningtimer.

Jeg har denne januar sagt opp mitt langvarige medlemsskap i treningskjeden jeg har vært medlem av i mange år.

Jeg er bitt av joggebasillen. Jeg liker helst å løpe utendørs. Tredemølle synes jeg er kjedelig. Og frisk luft tar man ikke skade av. Og nå har jeg funnet ut at det slett ikke er så vanskelig å løpe på snø -og isete føre. Jogge-spiralbrodder er tingen!
OG: Jeg har meldt meg på et yogakurs. Jadda! Jeg har venner som har drevet med yoga i åresvis. Og jeg har nybegynte yogavenner. Men majoriteten av mine bekjentskaper driver ikke med yoga. Det har vært en lang prossess å bestemme seg for å gi det en sjanse. Yoga, lissom. Hvor mye trening er dét, lissom!? Lissom........ Men det finnes jo så mange slags yoga. Noen er for hodet og sjelen. Og noen er også for å styrke kroppen. Jeg har en formening om at meditasjonsvarianten hadde kjedet meg. Jeg hadde sikkert hatt kjempegodt av det. Det er ikke det. Men jeg har i første omgang meldt meg på ashtangayoga. På dette stedet. 

Og hu-hei; For en over middels stiv stokk som meg selv - er dette utfordrende for fysikken. Og det med pustinga...... Det er kjempevanskelig å puste på en måte som er helt unaturlig, mens jeg skal bøye og vri og strekke kroppen (ja, alt samtidig!) i fremmede positurer. Og man skal puste med lyd; Det skal høres ut omtrent som Darth Vader!

Jeg ble advart før jeg begynte, om at jeg må gi dette tid, for å finne ut om jeg liker det. Og kanskje spesielt for en som er kretsmester i tålmodighet som meg selv (NOT!), må jeg være forberedt på at det kan ta en stund før man kjenner nytten av dette.

Men jeg trenger ikke tid. Jeg ELSKET det allerede første gang!!! Jeg elsker settingen, stedet, fraværet av musikk, instruktøren (som ser ut som hun kan flyte lydløst over gulvet) og som forteller hva vi skal gjøre - innimellom med ord på indisk, som jeg ikke skjønner noe av. Ennå.

Jeg digger at vi er kun 7 voksne damer på kurset - som puster som Darth Vadere i kor - uten at det føles teit.... At jeg sliter litt med å finne det punktet i magen, som ligger 3 fingerbredder under navlen - for så å løfte kroppen med det.... At vi humrer litt over oss selv; over hvor håpløse vi føler oss, når vi feks skal "legge panna mot leggene".

Og jeg elsker det, når den nydelige instruktøren kommer og legger et pledd over hver av oss - helt lydløst, for avslappningen på slutten. Og hvordan jeg øver meg på å tømme hodet, mens vi ligger der på rygg med håndflatene i været. Jeg digger alt det. Og jeg bare gleder meg til neste gang. Og neste gang. Og neste gang. Og jeg ser fram til å bli mykere. Og sterk. Og kanskje jeg også en dag kan flyte over gulvet.

Og gurimalla, så deilig støl jeg har vært!

Jeg har allerede nå en liten mistanke om at mitt fravær i vanlig trenigssenter blir nokså langvarig. Jeg har et håp og ønske om at jogging og yoga kan bli min greie. Time will show.

Hvordan er det med deg? Har du prøvd yoga? 
Kanskje du er yogafrelst? Fortell!