Her har jeg tatt noen damer med på et spisested. Jeg oppdaga stedet ved en tilfeldighet, på en av mine mange vandringer på tekstilmarkedet i Busan. Det ligger i en rekke av masse slike steder.... en skredder, et suppespisested.... en ny skredder... et sted med kokte larver..... ny skredder....nytt suppested....
Jeg har litt problemer med å kalle det restaurant.... Det er nesten hjemme hos noen. Eller på kontoret til noen. Alt er trangt. Kanskje 2 bord i første etg. Og et større bort på hemsen. Vi satt på hemsen.
Det ser ut som jeg bare bøyer nakken. Men man blir lurt av at vegger og tak har samme tapet... (ikke uvanlig...). Jeg står faktisk så oppreist som jeg kan. Bakhodet mitt er i taket!
Vi spiser fantastisk god Kimchi-suppe med diverse tilbehør. Og en dorull erstatter dyre servietter. Sjarmerende! Helt sant. Jeg elsket denne delen, av den ellers ganske frustrerende tilværelsen, i en storby sør i Sør-Korea.
Jeg vil påstå at Busan, på denne tiden, var en by med 5 millioner bønder. De aller fleste hadde aldri sett en ikke-asiatisk/koreansk person i levende livet. Fascinerende.
Nå kjenner jeg at jeg er litt igang. Med historier fra mine år i anderledeslandet Sør-Korea.
Ha, ha, for et kult sted. Har sine fordeler å være litt lav noen ganger. Ikke på rockekonserter, men på spisesteder i Asia. ☺
SvarSletttror jeg hadde fått litt klaus... selv om det høres spennende ut da :)
SvarSlettSikkert god mat sjølv om det var enkle kår ;)
SvarSlettNå har du lekt deg i Photoshop igjen, Trine!
SvarSlettMen maten var sikkert ypperlig; elsker asiatisk mat med masse deilige grønnsaker og sauser.
Deilig søndag!