Om å rømme hjemmet.

Vi har unger som er ganske umulige om natta. Det har vart en stund - og vi blir bare trøttere og trøttere....
Selv om vi er halvveis i koma, har vi greid å få med oss at vi har noen Eurobonuspoeng som er på vei ut av poengkontoen - Uten at vi har planer om å booke noe reise med det første.
Vi har også en bestemor som stiller opp - med hjelp fra de store ungene i huset.

Så vi brukte poengene på en hotellnatt. (Ja, hvorfor ikke, lissom?! Hva kan man egentlig få gratis for tiden, hæ?  Ha ha - jo, en natt på et av byens fine hoteller!!)

Igår ettermiddag dro vi.
Det var en underlig følelse: det var som om vi skulle en kjapp tur i butikken. Men isteden kjørte vi de 10 minuttene det tar inn til Oslo sentrum - og sjekka inn på hotell.

Det var nesten så vi følte at vi måtte fortelle duden i resepsjonen der vi sjekka inn, at vi faktisk er gift. Det kunne jo hende han gjorde seg noen tanker: Voksent par, uten baggasje..... Vi hadde tilsynelatende bare klærne vi stod i. Og jeg hadde en beskjeden veske over skulderen, som skjulte tannbørster og et lite klesskift.

Vi benytta kvelden til en sushimiddag ute, etterfulgt av årets kinotur. Hodejegerne. Absolutt severdig!
Og normalt ville vi jo tatt oss bryet med å kjøre de 10 minuttene hjem etter dette. Men isteden dro vi rett på hotellrommet, hvor vi koste oss med tv fra senga: VM i friidrett fra Daegu i Sør-Korea. Vi er ikke så veeeeldig interessert i friidrett - men det er artig å se bilder fra Korea. Det føles litt som å se bilder hjemmefra.

Vi fikk oss en sammenhengende natts søvn. Det er nesten så jeg får tårer i øynene av å lese mine egne ord her... (bare nesten) ... 8 TIMER S A M M E N H E N G E N D E soving. Det er underlig hvor fremmed noe så selvfølgelig kan være.

Vi hadde så verdens lengste frokost på hotellet, før vi dro hjem - til glade unger, som ikke hadde plaga bestemor nevneverdig gjennom natta.

Dette var RÅDEILIG! Og garantert ikke siste gang vi unner oss denne slags luksus :)

Fortsatt god helg, folkens!