Én av de andre ...

Idag har jeg gjort noe som er veldig ikke meg; Jeg var i fysisk aktivitet, før klokka hadde slagen 08.00. Jeg var én av de, som jeg ofte ser og tenker; så flinke - så tidlig på dagen!
Dette nye studentlivet mitt, gjør underverker for både kropp og sjel. Jeg bestemte meg for å sykle til skolen. For de som er kjent i mitt område; det er et greit langt stykke fra huset mitt, inn til Akershus festning. Men det er fantastisk flott tilrettelagt; 2-felts sykkelvei + gangvei.

Så jeg heiv så kjekt på meg treningstøyet kl 7.30, putta kamera og bøker i sekken og la i vei. Jeg registrerte fort at jeg, selv i moderat tempo, tråkka forbi både biler med mann og mus, hest og kjerre.. osv. Ok, de stod nesten stille i morrakøen.... Late mennesker: kjøre til jobben, lissom! WHY?!
Men  jeg var energisk og tråkka etterhvert fortere og fortere og nøt den deilige morgenlufta. Og sannelig gikk det fort langs sjøsiden!

Men jeg var jo langt fra alene om å sykle til byen, denne morgentimen. Sannelig skal jeg si dere, at det var mange spreke mennesker på veien; Med fancy sykler, gule jakker, kule briller... Og Du Dæven de kunne sykle fort! Særlig de som kom i grupper; 4-5 spreke menn i slengen, som bare suste forbi meg.

Jeg sykla da forbi én og annen jeg også... Hvis jeg ikke tar mye feil, tror jeg de fleste av dem hadde dress og hjelm-løst hode. Så de bare sykla rolig til jobben - brukte sykkelen for å komme seg fra A til B, liksom - de sykla ikke for treningens skyld.... Tror jeg hvertfall ikke.  Men det var uansett en deilig følelse å passere disse syklistene :)

Jeg måtte også snakke litt strengt til en ung dame: På et sted gikk hun midt i gang -og sykkelveien - med en stor koffert trillende på hver side av seg. Og ikke mulig å komme forbi hverken på den ene eller andre siden. Hun ble sur fordi jeg snakket til henne. Men greit for meg. Hun fikk kanskje en nyttig lærdom: Sånne seriøse sykle-til-jobben-mennesker (som meg selv) - kødder man ikke med!!!

Vel framme på skolen, kunne jeg notere at jeg hadde brukt kortere tid hjemmefra, enn om jeg hadde tatt t-banen + gangavstander!!

Nå er jeg vel hjemme igjen. Hjemturen var mer fysisk anstrengende enn veien til skolen - med motbakkene. Men jeg kan med beste samvittighet nyte ettermiddagen og kvelden - uten å tenke at huff, den sofaen er jammen tung å løfte rumpa ut av. Og det frister til snarlig gjentakelse med en forfriskende sykkeltur sånn i morratimene. Ju-hu!

Fin ettermiddag - med eller uten trening!