Den store reisen

Dette har jeg gleda meg til å skrive om:

Vi hadde en utestasjonering i årene 2002-2005. Da var vi bosatt i en havneby i Sør-Korea som heter  Busan. Busan har knapt 4 millioner innbyggere. Men man får likevel ikke følelsen av å bo i en storby. Der finnes deilige strender og små og større fjell som deler opp byen. Det gjør det enkelt å ha et aktivt friluftsliv, selv i en by på denne størrelsen i sørøst-Asia.

Da vi kom tilbake til Norge, visste vi at vi ønsket oss ut igjen. Men vi hadde ikke noe tidsperspektiv på det; Bare at vi ville reise ut igjen mens vi ennå hadde unger hjemmeboende, som vi kunne bli med oss. Den gang visste vi heller ikke at vi skulle ha flere barn. Men livet blir (heldigvis) ikke alltid som man tenker seg det! Og vi var fast bestemt på at vi i allefall ikke skulle tilbake til Sør-Korea; Vi skulle gjøre noe nytt. Se og oppleve noe annet.

Nå har det snart gått 7 år siden vi kom tilbake. Og det med ikke Sør-Korea igjen har vi glemt at vi tenkte. For nå er vi nemlig på vei tilbake til nettopp Busan! Denne moderne, men samtidig utrolig gammeldagse byen - så totalt anderledes enn hva man ser andre steder - også for Asia å være. Og denne gangen blir det også for noen år.

Container med eiendeler og mat (!) sendes noen uker i forveien. Og vi setter oss på flyet i august. Med 3 av 4 unger. Eldste jenta vår har ikke ønske om å avbryte videregående skole, for å bli med på denne reisen. Hun blir igjen hjemme. Det er ikke med lett mamma/pappa-hjerte vi reiser fra henne. Men det er gjennomtenkt - og vi er alle fornøyde med avgjørelsen. Og vi har stor og hjertelig familie og venner som Emilie kommer til å ha rundt seg. Så alene blir hun ikke!

Det internasjonale miljøet i Busan er ikke så veldig stort - sammenliknet med andre typiske utestasjonsbyer. Hvilket betyr at Hvermansen i Busan, heller ikke er vant til å se blonde mennesker fra den vestlige delen av verden. Det gjør det spesielt utfordrende for barna å leve her. Nettopp av samme grunn, er det desto viktigere for oss at det finnes et internasjonalt miljø i Busan. Og det gjør det. Pr idag er det 15-20 norske familier. Det er høyt ifht tidligere. Og der er flere andre nasjoner fra den vestlige delen av verden. Vi trenger det, når dagene blir frustrerende. For det kommer garantert en del av de dagene.

Oda, 5 år.
Hun ble hovedattraksjon i en større fornøyelsespark.
 Dette stålsatte vi oss mot, hver eneste gang vi skulle på større arrangementer i Sør-Korea.

Vi kommer mye sannsynlig til å bo i en av de høye byggene bak i bildet.
Forrige gang bodde vi et av byggene i bakgrunnen av broa i bildet.

Fiskemarkedet i byen er fantastisk; en av de store severdighetene. Men det er ofte nok å se.
Og lukte. Blir ikke så mye innkjøp av delikatessene......

Matlaging er et kapittel for seg selv. Og for å gjøre det litt enklere å opprettholde et noenlunde vanlig kosthold til hverdags, er det noen matvarer det er greit å ha med seg på flyttelasset. I Korea brukes feks ikke mye krydderurter i maten. Stort sett det eneste kjente man finner i krydderavdelingen er hvitløk, salt, pepper, basilikum (hvis flaks) og chilikrydder. Grovt mel finnes ikke og pålegg er det begrenset av - siden de ikke har brødtradisjoner. Så i allefall for ungenes del - for at de skal slippe å bare spise syltetøy - er det ok å ha et lager av pålegg.

Skoene er der fordi det er vanskelig å finne sko til dame, hvis man er større enn en str 39. Hvilket jeg er.
Og lakrisen er jo ikke et must - selv om det ikke finnes i butikkene .... men veldig godt å ha, hvis man liker lakris!

Korea er et dynamisk land hvor endringene skjer fort. 
Det blir mye kjent for oss - men også mye nytt.

Flyttingen innebærer også ny skole for Oda - og skolestart for de 2 minste (!). Busan International Foreign School har endret seg litt siden vi sist bodde i Korea. Den har gått fra å være en skole med drøyt 100 elever - til pr idag å ha 350 små og store. Mange av disse er koreanske barn, med en eller annen tilknytning til et annet land. Den nye skolebygningen stod ferdigstilt for et par år siden, og har alle fasiliteter. Rektoren er den samme som sist vi var der. Også noen av lærerne. Så noe kjent er det for oss  også i skolesammenheng :)

Jeg kunne skrevet i det vide og brede om alt dette - men begrenser meg denne gangen. 

Jeg har mange planer for hvordan jeg skal bruke årene i Busan!!! Men det skal jeg røpe en annen gang :) Men gleder meg noe vanvittig - og får en mildt sagt travel vår. August kommer plutselig!

작별 인사 과 몸조심

God uke, folkens!

Cristina og jeg inntar koreansk herremåltid. Jeg kan nesten ikke vente!