Nei, ellers takk!

For et par uker siden ringte det på døra. Ja, det hender jo rett som det er at det ringer på. Opptil flere ganger om dagen, faktisk. Men denne gangen var det ikke ungenes venner, svigermor eller postmannen med kaffeleveringen. Det var en vilt fremmed! (du leste riktig - en fremmed, stranger.......)

Det er ikke uvanlig at det sommerstid kommer selgere innom. Dere vet, "kunststudenter" som skal selge et bilde de har masseprodusert helt på egen hånd. Eller Jehovas Vitner. De kan forsåvidt komme vinterstid også. Men denne gangen var det ikke Jehovas Vitner eller representanter fra Siste Dagers Hellige. Det var en blek mann. Østeuropeisk, helt tydelig. Og han hadde bilder han ville selge.

I hånda hadde han en lapp, som han skjøt fram mot meg, så snart jeg åpna døra. På lappen stod det med store, skjeve bokstaver:
 I am deaf. In Poland I have a family and a baby. Please buy a painting from me. Thank you.

Jeg rista på hodet og sa så høflig jeg kunne "No thank you". Mannen tok mappa si og gikk.

Jeg stussa litt på at jeg ikke følte snev av dårlig samvittighet for denne stakkaren, som hadde kommet på min dør - og som jeg kjente at jeg egentlig ikke var så interessert i å hjelpe.

Det er tigging. Tigging på døra mi. Jeg liker det ikke.

En ukes tid senere, leser jeg kommentarer fra venner på Facebook, om advarsler mot en bande som herjer på dørene til folk;  Menn som utgir seg for å være døve og vil selge bilder......... At de merker dører og postkasser med koder i form av tall og farge, etter at du har lukka døra.

Link til artikkelen her.

Da bestemte jeg meg for at jeg ikke er et ufølsomt menneske likevel. Jeg har bare velutviklet intuisjon!!

Og siden mannen helt sikkert, på den lille stunda han hadde innsyn i gangen min, kunne se at han hadde kommet til et hjem uten tilsynelatende de store verdier - og et mannevondt kvinnemenneske (og ikke en søt, eldre dame)........så slapp vi også noe som helst form for merking.

Men søren heller. Jeg vil ikke ha tjuvradd på døra!
Pell dere vekk!!!!!!!!