30. juni 2011

Gjenbrukskjole. Til meg selv.

(i mangel på noe morsomt å blogge om, legger jeg ut denne i denne bloggen også:)


Bonkarakka-kjolen. Veldig fin kjolemodell med høyt liv. Knelang.
Det er litt synd at min medhjelper Olga, er så mager; Det nytter liksom ikke å få en str 40 til å se pen ut på en str 34/36, nesten uten pupper... Men den ER fin assa!

Den er fin på små damer også - sydd i riktig størrelse, vel og merke :)

Denne er sydd av et slitesterkt, gammelt dynetrekk.




Og en ny nøtte-pute er å finne i epla-butikken.
Denne har fått selskap av en nydelig linduk med håndbroderte korssting i brunt.


Fin torsdag!

29. juni 2011

Til alle dere

Denne fikk jeg fra en fin venninne.
Jeg gir den videre til alle dere:

Today You are you
That is truer than true 

There is no one alive
Who is youer than You



Ha en fin onsdag!

26. juni 2011

Hærlige ungene mine

De er så skjønne; disse ungene.
De kommer løpende inn til sin lett febervarme, hostende mor - ganske ville i blikket;
Først den ene: Mamma, mamma; det er en farlig brille ute på terrassen!!!!





Så kommer 2-åring nr 2: Mammaaaaaaaaaaa, det er en skummel pille ute!!!!

Jeg ler så jeg rister - mens jeg prøver å kvele en hostekule.

For tiden er ALT litt skummelt: fluer, maur, humler - og altså biller.....

God søndag kveld!

Snørr og ti kniver i halsen.

Det er fascinerende hvordan kroppen virker. Min har holdt seg oppe mens mannen var bortreist. Fordi jeg måtte. Mannen kom hjem inatt. Klar til vaktskifte.
For min del er ståa idag som følger: Hoste. Stemmeløs. Snørr. Feber. Tårer. Muskelvondt....

Her gjelder det å gjøre det beste ut av dagen - fra senga. Mens resten av familien er ute i en sjeldent fin sommerdag.

25. juni 2011

Alt har en bakende!

Hvor mange ganger har jeg ikke strevet litt med å åpne bananen?! Du vet de gangene den stilken på toppen ikke helt vil la seg knekke - og jeg kanskje til og med har måttet ty til tenna: Lage et lite hakk for å greie å knekke den..... (og det er ekkelt - særlig hvis bananen er lite moden og skallet "tørt")


Det er nesten urovekkende at jeg i en alder av 40 år ALDRI har tenkt på at det er mulig å åpne bananen i bakenden.

Dette har min datter på 12 nettopp lært meg. Apene gjør visst dette. Tenk; det har jeg aldri lagt merke til! Og det er overraskende hvor medgjørlig denne enden på bananen er.

(Jeg har fått en stk datter til å hjelpe meg med illustreringen av how to. Dere hadde helt sikkert skjønt det med kun det skrevne ord også... Men guriland så kjedelig det innlegget hadde blitt!)

TUTORIAL FOR HVORDAN ÅPNE STRIE BANANER:

Bare gi et lite trykk den ene veien....


Evt også litt den andre veien....


.... og SIMSALABIM, ABRAKADABRA, HOKUSPOKUS....



Nå tenker du kanskje: Herreminhatt, det der er jo ALLMENKUNNSKAP!
Og det er kanskje til og med sånn du har åpna bananen din i alle år?? 

Men hvis dette er nyervervet kunnskap for deg: Da tenker jeg du straks får lysst å prøve den nye metoden.... Ja, du er kanskje allerede på vei til fruktfatet?
 Og kanskje du til og med (som meg) går helt over til å bruke bare denne metoden. Det har nemlig jeg gjort siden jeg lærte dette for ca 1 uke siden!! 

Tenk at det skulle ta meg 40 år å finne ut at det er mulig å åpne bananen i feil ende!


Er dette forresten viktig å kunne? Neeeei.
Er dette ARTIG å vite? Jaaaaaa!

PS. Fredag måtte jeg forrresten ty til gammel-metoden: 
Alida ble nokså hysterisk da jeg åpna i feil ende. 
Søstera (som ikke er så nøye på det) fikk feilåpna bananen 
- og Alida fikk en ny banan, med skallet hengende fra toppen/riktig ende.
Sukk. Vi har alle vårt å slite med!

23. juni 2011

Tips ønskes.

Snart er det ferie. Også denne sommeren går ferien til Italia.
Vi er ikke helt ferdig planlagt med hva som skal foregå de to ukene.... Derfor trenger jeg tips;
Og det jeg spesielt trenger tips til er hva storfamilien (altså 6 stk store og små Hertzenberger) skal gjøre i 3 dager på veien mellom Firenze og Milano. 

Vi har allerede gjort unna Cinque Terre. Men jeg antar det er mange, mange flere fine ting å gjøre/se.




Har du gjort og sett noe spennende/fint/hyggelig/morsomt som du kan anbefale å få med seg på den strekningen?
Alle tips mottas med takk :)

22. juni 2011

20. juni 2011

Med eller uten.

Ungene roper etter jordbær med sukker og fløte.
Siden mor også liker jordbær (uten sukker og fløte) skaffer mor gladelig det ungene så kjekt spør etter.

Men når jordbæra er renska og delt og hatt i skål med fløte og sukker - Ja, da proklamerer den ene ungen høyt, at hun helst vil ha jordbær med sukker og fløte - UTEN jordbær. Hun liker plutselig ikke jordbær, sier hun.


Så da sitter hun der på steinen i hagen - glad og fornøyd og nyter sin jordbær med sukker og fløte.
Greit nok.

God mandag, folkens!

16. juni 2011

Seriøse greier.

Når man begynner i 7. klasse - er fokuset til tider litt det samme som for de som begynner i 3. gym.... (og for såvidt 10. klasse) Nemlig fest! Ja, det er jo ikke russetid vi snakker om for de yndige små - men skoleballet på slutten av året. Jeg har hørt om dette siden tidlig ifjor høst: kjole, hår, sko, dansepartner...... De har gleda seg så veldig, disse jentene. Og uten at jeg har gutter som jeg kan snakke for; De har sikkert vært endel spenning involvert for de også.

Det var en fin følelse å sende sin spente datter på skoleball.
De blir plutselig så store!
Nå er det over - og det er bare én ting disse barna nå tenker på: Sommerferien! (kun få dager igjen)






Ha en fin torsdag - med eller uten ball!

15. juni 2011

Skal jeg hjelpe deg?

ALLTID når mannen er på reise, blir ungene sjuke. ALLTID.
Jeg har som regel nok med å få tid til LITT jobbing, når jeg skal både bringe, hente, handle OG lage middag, kjøre de store hit og dit - uten sykdom... osv osv ...Ja, dere skjønner hva jeg mener....

Så blir altså de små syke, og må være hjemme med meg hele dagen. Det er særlig artig etter langhelg. Not! Ungene vil jo i barnehagen!
Når det er sagt: Jeg (vi) er jo heldige som har det såpass fleksibelt med hva jeg driver med, at jeg kan ta hjemmedagene med sykdom - uten at det blir vanskelig.

Og forresten; det er ikke det å være hjemme med syke 2-åringer som er det mest slitsomme, når man er alene. Det er det at det ikke kommer noen for å avlaste når det blir ettermiddag og kveld!

Men de er ikke så syke, at de er heeelt slappe og uvitende om hva som skjer rundt dem. Men vannkopper setter uansett en stopper for barnehagelek i noen dager. Og da må vi finne på noe her hjemme. Igår bestilte de bolledeig. De ville bake slanger med rosinpynt. Og bolledeig ble det.

Så har det vært tegning og maling i alle varianter:


De er så søte, der de sitter på hver sin ende. De konverserer. De snakker om viktige ting i livet - som feks hvem de er mest glade i. Og de har nå bestemt at Alida er mest glad i pappan sin. Mens Andrine er mest glad i mamman sin. Og de er så enige om at det er sånn det er.


Og innimellom kan ikke søster - selv om hun har fått streng beskjed fra den andre, om å ikke røre min! - la være å stikke penselen sin borti søsterens arbeid, mens hun ser litt bort. "Skal jeg hjelpe deg?" spør hun. Og hun spør ikke før hun gjør det..... hun spør idét hun er i ferd med å gjøre det. Og da er det for seint......... Det pågår et sant lite helvete en stund. Men de finner tonen igjen og fortsetter på hver sine malerier.


Ja, de er bare veldig søte!
Nå gjelder det å være kreativ for denne dagen også. Sykkeltur? Kanskje jeg til og med kan få lurt meg til litt pusling med andre ting - hvis jeg bare lar hundefilmen (bedre kjent som 101 Dalmantinere) gå på tv et par runder....

Fin onsdag!

14. juni 2011

Kjærester på tur. Og bading og Nesbø.

Som jeg så hemmelighetfullt skrev i forrige innlegg, skulle jeg gjøre ting i helga som involverte et minimum av bekledning. Og slik gikk det til:

Mannen hadde bursdag sist uke. Det pleier vanligvis ikke bety STORE gaver. På vanlige bursdager utøver vi bursdagssang som vekking til bursdagsbarn på senga, små pakker og frokost oppi senga. Siden vi etterhvert er en helg liten haug mennesker- utarter det seg interessant og med spenning i om vi greier å baksere oss gjennom frokosten og kaffe, uten at hele brettet ligger velta oppi senga. Det gikk flott denne gangen også!

Men så er det også andre begivenheter denne sommeren - som grunnet tett ferieprogram, ikke lar seg feire i denne formen senere i sesongen; Vi har 15 års bryllupsdag. Det er jo grunn for feiring!

Dette oppholdet booka jeg allerede i februar - da jeg var på Son Spa med mamma og søster. (les mer om det her) Da fikk jeg nemlig nyss i at sjølvaste Jo Nesbø skulle ha konsert på hotellets uteplass den 11. juni. PERFEKT. Ikke bare har jeg vært avstandsforelska i Jo Nesbø i 10 år, lest alt han har skrevet og kan alle sanger på rams..... Jeg har aldri sett han spille live! Så jeg booka både rom og billetter der og da.

Og siden jeg har klart å holde dette superhemmelig for mannen - så tenkte jeg å likesågodt ta den heeeelt ut til siste minutt: Jeg hadde ordna med svigersøster-barnevakt fra lørdag til søndag. Jeg pakka koffert i bilen kvelden i forveien; med innhold av treningstøy, badetøy og pentøy.  Og vin så klart.

Lørdag morgen hadde vi vanlig bursdagsrituale. Svigersøster med barn kom tidlig. Og vi hadde det veldig koselig her en tidlig formiddagstime.
Så ba jeg mannen om å bli med meg på en kjøretur. Jeg hadde jo (tilsynelatende) bare den vanlige håndveska mi med meg. Og på kvelden trodde han at vi skulle i en 40 års-feiring (som jeg i alle hemmelighet dessverre hadde måtte takke nei til) - så noe langtur regna han nok ikke med.

Men jeg kjørte og kjørte - i 40 minutter. Da vi passerte Outleten på Vestby, humra han og pusta letta ut; Han var lykkelig over at overraskelsen min i allefall ikke innebar en "bli ny-dag med Homsepatruljen". Han kan spøke, den mannen. (men han hadde nok ikke hatt vondt av en sånn dag, når jeg tenker etter!)

Vi stoppa ikke før vi var på Son Spa.
Han var så spent :) og skjønte ikke helt hva som lå i planene mine.
Jeg fikk sjekka inn - uten at han skjønte at det var dét jeg gjorde borti resepsjonen der - mens han satt og leste avisen i en flott sofa litt unna.

Men så måtte vi jo hente koffert i bilen..... og da han løfta kofferten, spurte han meg forsiktig;
Hvor lenge skal vi egentlig være her????? 
Øh - til imorra, svarte jeg.
Jaaah - særlig, sier han og ler.
Jo, helt sant!, sier jeg
Og noen "du tuller" og "nei, det gjør jeg ikke" senere .... skjønner han at jeg
mener alvor..... Og sukker henrykt!

Han tenker nok som meg: Spise varme måltider uten tull, sove uten forstyrrelser og småjenter mellom oss iløpet av natta.... Og alt annet man kan gjøre på et så fint hotell!! Fantastisk!!

Før vi fikk tvillingene var vi flinkere til å ta kjæresteturer. Helgeturer i inn og utland - bare vi to. Men de siste årene har vi vært skikkelig dårlig på det. Det skyldes mye at det ikke bare har vært enkelt å plassere 4 unger her og der. Og småtvillinger skal man ha litt tålmodighet og erfaring for å ta hånd om, sånn på strak arm.  Så da har det vært så mye lettere å bare bli hjemme.....

Vi fikk både trent sammen, bada og plaska og bobla oss i mange timer. Og etter en hel dag med øse pøsende regnvær - kom sola til Son, et par timer før konsert og grillmat. Nydelig timing.

Jo Nesbø var morsommere enn jeg hadde trodd. Han prata og prata - og sang. Kjente og kjære låter. Denne mannen som bare 2 dager tidligere hadde sluppet siste boka si om Harry Hole. Denne mannen som slett ikke trenger synge, for å ha til salt i maten.....Men liker det så godt, at han bruker kvelden sin på det likevel. Konserten var fin, men varte altfor kort! Jeg ville ha mer. Mye mer! Men som sagt; han kunne valgt å slappe av hjemme på sofa, etter alt mediestyret med bokslippet... Så en litt kort konsert er langt bedre enn ingen konsert. Jeg digger den talentfulle mannen!


Søndag var det sol og vakkert!!! Og siden vi hadde barnevakt til vi kom hjem - så utnytta vi også søndag formiddag til en lang tur med beina, rundt i Son-området. Og etterpå enda flere turer i badeanleggene.

Dette var alt i alt en sårt trengt tur. Jeg tror ikke jeg snakker kun for meg selv, når jeg sier at det er så lett - når man er småbarnsslitne og hverdagspliktoppfyllende - å glemme hvorfor man egentlig er sammen. For ofte er man ikke sammen - man bare lever et praktisk liv, hvor det meste handler om logistikk: man prøver å få hverdagene til å henge sammen. Det er viktig å innimellom kunne slippe alt - og minne hverandre på hvorfor man engang valgte hverandre; Være bare kjærester.

Og jeg vil rope høyt, at jeg er så glad for at jeg har akkurat min mann som kjæreste. I 20 år denne høsten! :)


Slik ser altså en UTHVILT Trine & Christian ut 
- etter noe så sjeldent som en tidlig morra-trimtur i friluft. ALENE SAMMEN!!!

Fin tirsdag og uke, folkens!

10. juni 2011

Ha en trådløs helg!



Jeg skal på hemmelig overraskelses-oppdrag.
Det er mannen som skal overraskes.
Noe så innmari!!!
Det innvolverer iallefall minimalt med tråd (eller klær, om du vil.....) for min del.
Jeg sier ikke mer. For nå. Kanskje en annen gang.....

God pinse!!

Størstejenta mi

Idag er en skikkelig fin dag.
Og på denne fine dagen, går innlegget mitt til størstejenta mi.

Jeg kunne nevne 1000 fine ting om henne.

Men mest av alt:  


Fordi hun ER  - og er den hun er!

Ha en fin fredag, folkens!

9. juni 2011

Dekke bord. Og humor.

Da jeg skulle dekke bordene til den store festen min - lot jeg meg lett som en plett inspirere av Revinyl.

Hun lager de mest fantastiske og morsomme ting: og jeg liker humor. Så hvis jeg skulle ha et tema - hvilket jeg egentlig ikke skulle ha - måtte det være humor. Så da ble det jo det likevel, på en måte.


Olivenfat av gamle tallerkener 
+ og tvillingenes yndlingsglass (.......) og bade-ender og andre småleker.


Brødboller av gamle vinylplater. Superdupert!


De små bildene på bordet stammer fra kalenderen vår. 


Og hvis du lurer på de kortene i serviettene...... ?? Jo, for at jeg skulle få blanda gamle og nye venner mest og best - OG i tillegg slippe kabalen med bordplassering - løste kortene det for meg:
Jeg hadde en bunke kort - som var lik de kortene som lå på plassene. Så, mens folk minglet og koste seg ved ankomst - fikk de pent trekke et kort fra hånden min. Og det kortet de fikk, Ja, der skulle de sitte!

God torsdag, frender!

8. juni 2011

Hjemlengsel

Dagens innlegg legges ut i all hast :)

Bildet er blodferskt; tatt av en gammel venn, som er hjemme i Målselv på ferie nå.
Jeg MÅTTE låne. Jeg MÅ vise dere!


Hjemplassen min ligger 100 meter til høyre for brua. Jeg har gått denne brua hver dag, fram til jeg flytta hjemmefra som 20-åring.
I denne elva har jeg fiska og bada og padla. Vi har klatra og lekt, tegna paradis og kasta pinner fra den gamle Målselvbroa. Jeg har sittet under brua og smugrøyka.

(det står en nyere bro parallelt med denne, litt lenger ned, hvor E6-en går)

Man ser ganske anderledes på det, når man ikke ser det til daglig. Jeg kan ikke huske at jeg som barn tenkte: Dette er fantastisk vakkert.

Nå tenker jeg: Gurimalla, for et sted! Noe så nydelig. Tenk å kunne vokse opp på et sted som dette!!

Jeg gjorde det - Og det er jeg såååå glad for!

(takk til Håkon Hjemly for lån av foto)

7. juni 2011

Prikker. Og gulrotvafler.

Alida er hjemme med meg i disse dager. Hun har vannkopper. Eller kaffekopper, saftglass, tøysekopper..... som vi tuller med å kalle det.


Andrine er i barnehagen. Hun hadde vannkopper i fjor. Det husker Momo også - så da fant vi ut av det til slutt: Vi kunne ikke huske at én av jentene hadde vannkopper, men ikke den andre. Så det tok litt tid før vi skjønte at det er dét det er.... (oi, mye d-er...).

Uansett. Alida har mange prikker. Jeg kunne telle 64 bare på ryggen..... Og hun har også ansikt, mage, rompa full. Vi bedrev mye hvitvasking på hytta, sist helg. Det er stort sett tørka inn nå. Og formen har vært helt fin hele tiden. Men altså: ingen barnehage ennå.

Idag var lykken stor da regnet gav seg og jeg foreslo en sykkeltur. Hun lyste opp: "Bare meg? Helt alene? UTEN Andrine?"
Hun fikk sykkelhengeren helt for seg selv. Kunne sitte i midten og greier. Stor stas!
Det er tydelig viktig med denne alenetida. Gjøre ting alene med oss. Vi må bli enda flinkere til det!!

Vel hjemme bestilte hun vafler til lunsj. Og vafler ble det.
Vafler trenger ikke være så "kakete". De trenger ikke nødvendigvis å være verre enn kjøpebrød fra butikken..... For idag lagde jeg grove vafler med masse gulrot i.

Altså; egg, melk, havregryn, sammalt hvete, litt hvetemel, salt, veldig lite sukker, litt smør og masse raspa gulrot.



Ungene tenker overhodet ikke over det. Og litt brunost gjør lykken komplett!

TUDELU!

Sommerklare tottelotter

Jentene er klare for å møte sommeren.
De har fått neglelakk i årets sommerfarge. Eller er det kanskje fjorårets? Samma det... ungene synes i allefall dette var den fineste de kunne finne, i storesøster sitt utvalg av lakk.
Og er ikke sånne små hender og føtter det skjønneste som finnes??!!
De er jo til å spise opp!! I allefall enn så lenge.....(tottelotter hos svette ungdommer, er ikke helt det samme.... )

Ha en fin tirsdag!

5. juni 2011

Vi spoler VHS

Hyttehelg er så mangt. Blandt annet innføring i gamle dagers film-verden.
Her på bestemors hytte, har vi lagra den gamle VHS-spilleren og mange gamle Disney-klassikere på videokassetter.


Mange av disse filmene har vi aldri skaffa oss på DVD. 
Så VHS-en er kjekk å ha!


Og på hytta er har man så goooood tid, atte. Spiller ingen rolle om det tar en stund med den spolinga.
Ulempen er at man ikke kan velge språk. Eller fjerne undertekst.
Men det betyr jo ingen verdens ting, egentlig. Vi er på hytta. Og her er det meste ok.


Ungene er helt over seg av begeistring:


God søndag. Med eller uten VHS-spoling.

4. juni 2011

Best på denne måten

Kaffe fra Nespressomaskinen hjemme er god den. 
Jada.
Men når jeg er på hytta, er det Bialetti-kaffe som gjelder.
Den er mer omstendelig å lage. 
Men fy søren så godt det er!


Og den smaker ekstra godt fra denne gamle koppen.
Hyttekoppen.

Også kan jeg nyte kveldskaffen i hyttevinduet - til utsikten av Jotunheimen i kveldssol.


Glad helg!






3. juni 2011

Tatovering. Og litt galskap.

Jeg er nok ikke den personen som først ville slå deg som en "tattis-berte". Jeg er jo ingen tattis-berte heller. Men nå har jeg altså likevel fått meg en tatovering! Jeg har slått meg løs. Jeg har bedrevet litt galskap i hverdagen!

Jeg har alltid hatt en fascinasjon for tatoveringer. Og enorm fascinasjon for mennesker, som uten å blunke, lar seg dekorere. Stort og smått - over det hele.
Jeg har siden jeg var ca 20 år hatt lyst å la meg tatovere. Men jeg har aldri helt klart å bestemme meg for hva og hvor. Og siden jeg ikke har noen planer om å la meg dekorere igjen og igjen - så vil jeg være sikker på at det jeg dekorerer meg med, skal være akkurat det rette for meg.

For mange er ikke tatoveringer noe BIG DEAL. Det er det absolutt for meg: Det er en kjempebig deal!

Jeg kjenner mange som har tatoveringer; pynt de skaffet seg i ung alder, uten egentlig å tenke så nøye gjennom det. De angrer kanskje ikke på at de tatoverte seg, men på hva de valgte som motiv og hvor på kroppen de plasserte det.

Jeg har aldri slått tanken fra meg. Men riktig tidspunkt har liksom aldri dukket opp. Før nå. Tiden hadde kommet. Etter at jeg fikk tvillingene, har tanken om hva jeg ville gjøre formet seg.

Jeg ville det skulle være enkelt, lite prangene - men SYNLIG.
Når jeg først skulle gjennomføre, ville jeg ikke gjemme bort pynten!


Mange tuller med meg om det er 40 års-krisa som speiler seg. Og svaret på det er nei. Tvert imot. Det er ingen krise hos meg. Det er nettopp det jeg liker med å bli eldre: jeg kjenner meg trygg på valgene mine! Og dette er en veloverveid handling.

Mange mener mye om tatoveringer.
Det er nok mange som ikke helt skjønner hva jeg driver med: hvorfor NÅ?? : voksen og fornuftig og all ting. Men det er jo nettopp dét: jeg er voksen og vet hva jeg vil.

Og jeg vil heller bli gammel og tenke : Søren, hvorfor gjorde jeg det?!
Istedenfor : SØREN, at jeg ikke gjorde det; Fulgte hjertet mitt....

Det var en fantastisk tilfredsstillende følelse å sitte der; skråsikker på hva jeg ville. Og følelsen av litt galskap...... Og jeg elsker tatoveringen min! ELSKER den!!!

Bare se som jeg elsker den :


Noen som ser symbolikken i den?


Har du en eller flere tatoveringer?
Og er det "ungdomsfylla" som har skylda..... eller er det mer gjennomtenkt enn som så? 

Fin fredag og helg, folkens!

2. juni 2011

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails